276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Dønski | | navn = Dønski | ||
| bilde = | | bilde = Dønski Bærum.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Hovedbygningen med [[Dønski bo- og behandlingssenter|Bærum kommunale pleiehjem]] i bakgrunnen.{{byline|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]|1965}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| type = [[Matrikkelgård]] | | type = [[Matrikkelgård]] | ||
| gateadr = | | gateadr = [[Dønskiveien]] 55 | ||
| postnr = 1346 Gjettum | | postnr = 1346 Gjettum | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Fattiggården på Dønski.jpg|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.|[[Bærum bibliotek]]|1950}} | |||
'''[[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende [[Bærumsveien (Bærum)|Bærumsveien]] og vest for [[Brynsveien (Bærum)|Brynsveien]]. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende [[Sandvikselva]], eller ''skeid'' som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra [[Levre (gård i Bærum)|Levre gård]]. | '''[[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende [[Bærumsveien (Bærum)|Bærumsveien]] og vest for [[Brynsveien (Bærum)|Brynsveien]]. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende [[Sandvikselva]], eller ''skeid'' som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra [[Levre (gård i Bærum)|Levre gård]]. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården var eid av [[Hovedøya kloster|klosteret på Hovedøya]] og etter [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. På 1600-tallet ble den gitt til [[Bærums Verk]]. Dælibekken, eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]. [[Caspar Donato Brambani|Donato Brambani]] tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]] i den store kalkåren mellom [[Rudsveien (Bærum)|Rudsveien]] og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår. | Gården var eid av [[Hovedøya kloster|klosteret på Hovedøya]] og etter [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. På 1600-tallet ble den gitt til [[Bærums Verk]]. [[Dælibekken]], eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]. [[Caspar Donato Brambani|Donato Brambani]] tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]] i den store kalkåren mellom [[Rudsveien (Bærum)|Rudsveien]] og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår. | ||
I | I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser. | ||
I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og [[Fattiggården på Dønski]] tok året etter imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem. | |||
I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof M. Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)|Nordre Høvik gård]]. | |||
I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier. | |||
I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn. | |||
I 1954 ble Bærum kommunale pleiehjem utvidet ved at det oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900. Disse ble senere revet til fordel for [[Dønski bo- og behandlingssenter]] som åpnet i 1991 på tomten. | |||
Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger. | |||
== Husmannsplasser under Dønski == | == Husmannsplasser under Dønski == | ||
| Linje 35: | Linje 46: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Bærum historie}} | *{{Bærum historie}} | ||
* [http://knuterikskarning.priv.no/barum/Evje%20Lokeberg%20Levre%20og%20Emma%20Hjorth/Donski.html Dønski] | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.90627138912102|N|10.508966749707023|Ø}} | {{artikkelkoord|59.90627138912102|N|10.508966749707023|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Gjettum]] | [[Kategori:Gjettum]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||