Dønski (gård i Bærum)

Dønski gårdsnr. 80 i vestre Bærum, lå sør for nåværende Bærumsveien og vest for Brynsveien. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende Sandvikselva, eller skeid som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra Levre gård.

Gården var eid av klosteret på Hovedøya og etter reformasjonen ble den krongods. På 1600-tallet ble den gitt til Bærums Verk. Dælibekken, eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på Grønland seter i Vestmarka. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski kalkovn. Donato Brambani tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i Sandvika i den store kalkåren mellom Rudsveien og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår.

I 1878 kjøpte Bærum kommune Dønski gård og anla fattiggård der. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på Bærum sykehus. Nytt gamlehjem ble bygd i 1954. I 1907 ble tuberkulosesykehuset Marie Plahtes Minde bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra Frithjof Plahte på Nordre Høvik gård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet. Etter den første verdenskrig ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen ved Dønski. I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser. Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.

Husmannsplasser under Dønski

Lille-enga, Vinderen og Langelår var husmannsplasser under Dønski. I 1666 var Langelår oppført som fjerdingsgård og eid av borgermesteren i Christiania, men den kom tidlig under Dønski.