DAGGRY: Forskjell mellom sideversjoner

== DAGGRY ==

== Sosialisme med Venstre-bistand ==

Likevel altså; ''DAGGRY'' ble trykt i et av tidens mest moderne avistrykkerier, eid av redaktør, bonde- og arbeidervennen Jon Engum – som altså også eide avisa ''Indtrøndelagen''.

Han var nok litt av et forretningstalent denne Engum. Blant annet fortelles det i beretningen til et av ungdomslaga på [[Innherred]] at de fikk lyst alle sine møter i avisa – mot en på forhånd fastsatt betaling for hele året; uavhengig av antallet møter. Avtalen mellom redaktøren og [[Bagabu UL]] for kalenderåret [[1905]] ble at tre kroner ville dekke disse utgiftene.  

== DAGGRY nr. 1 –1. aarg. ==

I DAGGRYs første nummer har redaktøren skaffet tilveie noen av de beste – og allerede da relativt godt kjente trønderske skribenter med sosialismen som mål. [[Kristofer Uppdal]] skrev om ”Det ufrie arbeid”. Hans agitatoriske argumenter, litt småsarkastiske analyser av ”kammeratar”, som ”lite skyner, og sjeldan trur han”, er som en opptakt til ''Dansen gjennom skuggeheimen''. Han skriver om arbeiderklassens hardt arbeidende forsørgere som ”hev star yver augo”. Men anviser også: ”Skal ein som er alin av fatigfolk, naa eit høgt maal, maa han vera ein gud. Han maa vera stor, at kor mykje enn yverklassa gjer freistnad paa aa trampa han under seg so stend han like rak og sterk.” Så litt ettertenksomt: ”Men kven er so sterk?”, før han avslutter med at ”Alle hev rett til sin lut av alt det Gud hev skapa for alle.” Som vi ser; en blanding av teori ansporet av Marx, iblanda en ikke ubetydelig bit av inntrøndersk religionsforherligelse.

== Klassen og partiets stilling til jordspørsmålet ==

Fra og med blad nr 2 får partiorganisatoriske forhold en større plass. Samtidig er det lagt mye arbeide i å få til en så pen trykksak som mulig. Men først og fremst legger man merke til at hele førstesida er belagt med annonser. Olaf Norli`s forlag bekjentgjør at diktsamlinga ''Kvæde'' nå er ferdig og kan ”Faaes i alle boglader”. Partiets hovedorgan ''[[Social-Demokraten]]'' har kosta på en annonse over ei kvart side der de forteller at avisa kommer ut hver dag i ”stort 7-spaltet format” og koster kr 1,80 per kvartal eller 60 øre per måned. De øvrige annonsørene er også fra partiorganer der lokalforeningene er presentert. K. A. Jensens egen lokalforening virker nå å ha fått et oppsving, noe man blant annet ser av annonsen om møtet [[Steinkjer Arbeiderparti|Stenkjær & Omegns Socialdemokratiske Forening]] skal ha søndag 3. sept. i Afholdslokalet.

== Dobbeltnummer for september/oktober ==

Det første som slår en, er at dette virkelig var et dobbeltnummer; 16 sider. Et stykke ut i avisa får vi vite hvorfor det måtte bli dobbeltnummer: Både redaktøren og flere av de faste bidragsyterne var innkalt til militærøvelse i det forarbeidet til septemberutgaven startet. Men det hadde skjedd store ting ellers også: blad ”nr 3 og 4” hadde fire hele annonsesider. Hovedinnslaget var fortsatt fra ”egne rekker” med ''Social-Demokraten'' i spissen. Men vi finner også annonser fra ''[[Fremtiden]]'', organ for Drammen og Buskeruds arbeiderpartier. Avisene ''[[Nybrot]]'' som kom ut i [[Ålesund]] og ''[[Ny Tid]]'' fra [[Trondheim]] samt [[1ste Mai]] fra [[Stavanger]] er også representert sammen med egenreklame og hele fire annonser fra Jon Engum sine forskjellige foretak i Steinkjer. Olaf Norli`s forlag har imidlertid lagt inn en helsides annonse for Uppdal si diktsamling ''Kvæde''. Likevel, den annonsen som framfor noe utmerker seg, er det Stenkjær og omegns socialdemokratiske forening som har fått rykket inn. Den er pent satt og den har et budskap som slår!: Søndag 15. oktober skulle det være foredrag av [[K. Ystgaard]] om ”Afholdssagens stilling til arbeiderbevægelsen”. Søndag 29. oktober inviterte man til ”kaffeslabberas” der [[G. Borgen]] skulle ha ordet. Søndag 12. november skulle K. A. Jensen innlede om ”Frit skolemateriel”. Søndag 26. november ville Jørgen Johnsen og [[Bertinus Rannem]] underholde. Og søndag 10. desember kom [[T. Kaarvand]] og innledet om ”Den kooperative virksomhed”. Men det som da virker litt merkelig er at det ikke er funnet noen referat fra de tillyste møtene i etterfølgende publikasjoner av avisa.

== Fra en agitators reise – sommeren 1905 ==

Sommeren var ingen godt nærende tid for foreningslivet den gang heller. I ''DAGGRY'' skriver en av partiets agitatorer om en rundtur i amtet: ”Det gjælder om at faa nye medlemmer ind i foreningerne, thi derved styrkes organisationen. Og for at dette kan bli tilfældet, saa maa der agiteres.” Men egentlig var det Nordre Trondhjems amts arbeiderparti som hadde tenkt tanken, og som tenkt så gjort: [[Hans Berntsen]] ble engasjert på anbefaling fra Det norske arbeiderparti og [[Norsk arbeidsmandsforbund]].

   

Her får man også vite at Arbeiderpartiets sentralstyre hadde laget en resolusjon – til fordel for republikken, og her som andre steder ble den vedtatt enstemmig og uten debatt! Men som ikke det var nok, lærer Berres bror spanderte kaffe og brød på møtedeltagerne. ”Det var i sandhed en hyggelig sammenkomst”. Lærer Berre beklaget sterkt at reiseruta ikke var lagt gjennom [[Harran]], [[Namsskogan]] til [[Hattfjelldal]]. I stedet gikk reisa nå til [[Overhalla]] der møtet var lagt til meierisalen på Ranumsletta. Her ble det en del diskusjon om stiftelse av en sosialistisk forening som resulterte i at man ville gå igjennom program og lover som Berntsen hadde delt ut.

I Namsos holdt han tre foredrag. Foredraget om fagorganisasjonen ble avholdt i eget hus og samlet fullt hus. I [[Namsos Arbeidersamfund]] omhandlet foredraget Norges framtidige statsform. Også her var det samlet fullt hus, ”hvoraf endel overklassefolk”. Dette ledet til en skarp debatt etter møtet, hvor det ble framsatt forslag om å støtte Arbeiderpartiets resolusjonsforslag. Overrettssakfører Greiffs forslag om å utsette behandlingen av resolusjonsforslaget falt til slutt med 150 mot 16 stemmer, ”hvorefter centralstyrets resolution vedtoges mod 15 stemmer. Resultatet hilsedes med vældigt bifald”. Det tredje foredraget i Namsos ble holdt for løsarbeidere tilsluttet Norsk arbeidsmandsforbund. Også her ble talen mottatt med ”livligt bifald”.

To petitartikler peker seg ut i novemberutgaven av ''DAGGRY'': Først en om at Norges konge har fått fastsatt sin årslønn til 700.000 kroner. Dette opprørte redaktøren så at vi nær ser han går i fistel: ”(…) det norske folk skal utrede omtrent 90 kroner pr. time nat og dag aaret rundt til en person som vi slettes ikke har det ringeste brug for.”  

Som en slags motvekt til saken om kongens apanasje, hadde redaktøren funnet at en lege i Aalestrup  på Jylland som anbefalte innføring av 8-timersdag. Dr. Benediksen hadde argumentert fornuftsmessig for en deling av døgnet; til arbeid, hvile og søvn. Vi aner de sammenfallende synspunkter hos lege og redaktør gjennom utsagnet om å få ”en oplyst, vaagen og energisk arbeiderbefolkning” – som ville ”danne et sterkt Norden”. Åpenbart en mann etter K. A. Jensens smak.

[[Johan Falkberget]]s to fortellinger preges av en noe ustø og til dels sterkt påvirket ung forfatter. Fem av tidens fremste sosialdemokrater blir presentert med bilde og en kort biografi; [[Christoffer Hornsrud]], [[Anders Buen]], [[Michael Puntervold]], [[Magnus Nilsen]] og [[Magnus Ormestad]].

På det sosiallitterære felt presenteres vi for redaktør [[Olav Kringen]] sin artikkel for ''DAGGRY''; «Skriget». Kringen tar utgangspunkt i [[Edvard Munch]]s maleri av ”(…)elendighedens, rædselens skrig, lagt ligesom al nød i en kvindeansigt, der stirrer op af det kavende mylder av alle dem, der har sit paa det tørre, og raaber det ut over al verden.”

Etter å ha vært innom en barnemorderske i Kristiania og en morderisk russisk emigrant i Chicago som begge er ofre for den sosiale urettvise i verden, anviser Kringen løsningen – som ligger i det å bygge ”(…) socialismens vældige haller, lad os gjøre dørene brede og høie,(…).” Avslutningen er det ikke mindre kraft i: ”Arbeider vi under kulturens disciplin, saa vil ikke solen gaa ned over vort arbeide ene eneste dag, uden at vi faar vor rige løn.”  

Hvorfor redaktøren valgte å ta artikkelen til [[Vincentz Gaarder]] med tittelen «Er der forskjel mellem socialisme, kommunisme og kollektivisme?» inn i julenummeret er det grunn til å spørre seg om; ganske særlig fordi forfatteren går på tvers av den ideologiske retningen som redaksjonen proklamerte i ''DAGGRY'' nr 1. Så da var det kanskje helst fordi stoffet var tilgjengelig på et tidspunkt der redaksjonen var i beit for annet ”julestoff”? Men det kan også være et uttrykk for den åpenhet som redaktør K. A. Jensen alltid sto for.

En nærmere studie av programmet gir et bra inntrykk av hvilke krefter som var i emning på Innherred. Det kunne vært svært interessant å få rede på hva skolebestyrer [[Tøger Hagemann]] skulle foredra om , for vi vet at Hagemann ble ordfører i Steinkjer i 1906, innvalgt på Venstres liste. Ellers har vi informasjon om at den presteutdannede namsosingen under sin tid som skoledirektør i [[Tromsø]] fra [[1910]] til [[1925]], deltok på stiftsmøtet i [[Bodø]] i [[1923]], der han roste [[Harstad]]-kommunistene for deres engasjement i skolepolitiske saker. Uaktet tema; sosialdemokratiet anno 1905 hadde tydeligvis så stor tillit til ham at det var nok å sette ”foredrag” på plakaten.