Skribenter
53 258
redigeringer
(Satt inn bilde) |
(Satt inn bilde) |
||
Linje 158: | Linje 158: | ||
På førstesida i marsutgaven av ''DAGGRY'' fikk Ivar Sæter plass – helt alene – med diktet «Ungdom». Neste skritt var diktet «Vaaren», som sto i dobbeltnummeret 4-5, som var det siste nummeret av avisa som kom ut, til 1. mai 1906. | På førstesida i marsutgaven av ''DAGGRY'' fikk Ivar Sæter plass – helt alene – med diktet «Ungdom». Neste skritt var diktet «Vaaren», som sto i dobbeltnummeret 4-5, som var det siste nummeret av avisa som kom ut, til 1. mai 1906. | ||
{{thumb høyre|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG|Ivar Sæther, lyriker, lokalhistoriker og forfatter, tilhørte arbeiderbevegelsens lovende skribenter da DAGGRY kom ut.|Ukjent}} | |||
[[Hedmark fylkesbibliotek]] opplyser at Sæter debuterte som forfatter med samlingen ''Digte'' og fortellingen ''Tungsind'' - begge i [[1896]]. Disse var starten på en stor, noe ujevn og framfor alt mangfoldig produksjon. Han skrev like gjerne bygdebøker om [[Stor-Elvdal]], [[Tolga]] og [[Folldal]] som biografier om Ignatius Loyola, [[Marcus Thrane]] og [[Gjest Baardsen]]. Biblioteket opplyser også at Sæter var utdannet lærer, samt at han også var redaktør for kulturavisa ''[[Fjell-Ljom]]'' på [[Røros]] ei tid. Seinere ble han inspektør ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo, før han vendte hjem for å overta ættegården på Tolga i [[1912]]. | [[Hedmark fylkesbibliotek]] opplyser at Sæter debuterte som forfatter med samlingen ''Digte'' og fortellingen ''Tungsind'' - begge i [[1896]]. Disse var starten på en stor, noe ujevn og framfor alt mangfoldig produksjon. Han skrev like gjerne bygdebøker om [[Stor-Elvdal]], [[Tolga]] og [[Folldal]] som biografier om Ignatius Loyola, [[Marcus Thrane]] og [[Gjest Baardsen]]. Biblioteket opplyser også at Sæter var utdannet lærer, samt at han også var redaktør for kulturavisa ''[[Fjell-Ljom]]'' på [[Røros]] ei tid. Seinere ble han inspektør ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo, før han vendte hjem for å overta ættegården på Tolga i [[1912]]. |