DAGGRY: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Utvidet ingress) |
(Kategorisering) |
||
| Linje 143: | Linje 143: | ||
Lorents Berre (fra Grong) sin artikkel med den pretensiøse tittelen «Socialismen som kulturmagt» var imidlertid skrevet spesielt for ''DAGGRY'': ”Socialismen er en videnskab som vil nyttiggjøre sig alle forbedringer og søge at gjennemføre dem i livets virkelighed. (…) Vort maal er at finde den livsanskuelse, som staar sandheten saa nær som mulig, og vi ved, at den tjener vor sag og tjener den bedst.” Denne forfatteren vil det bli anledning til å gjøre nærmere bekjentskap med i seinere artikler fra undertegnedes hand. Da skal vi blant annet ta for oss Berres ”hovedverk” Streiken i Dunderlandsanlegget i juni 1903, utgitt i [[Mo i Rana]] 1903. Ellers skrev Berre flere små agitatoriske epistler om samtidens politiske situasjon. | Lorents Berre (fra Grong) sin artikkel med den pretensiøse tittelen «Socialismen som kulturmagt» var imidlertid skrevet spesielt for ''DAGGRY'': ”Socialismen er en videnskab som vil nyttiggjøre sig alle forbedringer og søge at gjennemføre dem i livets virkelighed. (…) Vort maal er at finde den livsanskuelse, som staar sandheten saa nær som mulig, og vi ved, at den tjener vor sag og tjener den bedst.” Denne forfatteren vil det bli anledning til å gjøre nærmere bekjentskap med i seinere artikler fra undertegnedes hand. Da skal vi blant annet ta for oss Berres ”hovedverk” Streiken i Dunderlandsanlegget i juni 1903, utgitt i [[Mo i Rana]] 1903. Ellers skrev Berre flere små agitatoriske epistler om samtidens politiske situasjon. | ||
Stenkjær og Omegns socialdemokr. Forening sitt møteprogram i første kvartal 1906 ble kunngjort på annonseside, og sto slett ikke tilbake for det programmet vi husker fra siste kvartal 1905: 6. januar; «Politisk Aarsrevy for 1905» ved K. A. Jensen. 20. januar : | Stenkjær og Omegns socialdemokr. Forening sitt møteprogram i første kvartal 1906 ble kunngjort på annonseside, og sto slett ikke tilbake for det programmet vi husker fra siste kvartal 1905: 6. januar; «Politisk Aarsrevy for 1905» ved K. A. Jensen. 20. januar : «Foredrag» av [[Tøger Hagemann|Skolebestyrer Hagemann]]. 3. februar: «Selvvalgt emne» av K. Ystgaard. 17. februar: «Interiør fra Bystyret» ved P. Langli. 3. mars: «Spredte Træk af Bogtrykkerkunstens Historie m.v.» ved G. Borgen. 17. mars:2-aarsfest. 31. mars: Selvvalgt Emne ved L. Uglem. 14. april: [[Albert Moen]] og [[Alfred Aalberg]] sørger for Underholdning. ”Foreningen har sine møder i Afholdslokalet ovennævnte Søndage Kl. 4 Eftm.” | ||
En nærmere studie av programmet gir et bra inntrykk av hvilke krefter som var i emning på Innherred. Det kunne vært svært interessant å få rede på hva skolebestyrer [[Tøger Hagemann]] skulle foredra om , for vi vet at Hagemann ble ordfører i Steinkjer i 1906, innvalgt på Venstres liste. Ellers har vi informasjon om at den presteutdannede namsosingen under sin tid som skoledirektør i [[Tromsø]] fra [[1910]] til [[1925]], deltok på stiftsmøtet i [[Bodø]] i [[1923]], der han roste [[Harstad]]-kommunistene for deres engasjement i skolepolitiske saker. Uaktet tema; sosialdemokratiet anno 1905 hadde tydeligvis så stor tillit til ham at det var nok å sette ”foredrag” på plakaten. | En nærmere studie av programmet gir et bra inntrykk av hvilke krefter som var i emning på Innherred. Det kunne vært svært interessant å få rede på hva skolebestyrer [[Tøger Hagemann]] skulle foredra om , for vi vet at Hagemann ble ordfører i Steinkjer i 1906, innvalgt på Venstres liste. Ellers har vi informasjon om at den presteutdannede namsosingen under sin tid som skoledirektør i [[Tromsø]] fra [[1910]] til [[1925]], deltok på stiftsmøtet i [[Bodø]] i [[1923]], der han roste [[Harstad]]-kommunistene for deres engasjement i skolepolitiske saker. Uaktet tema; sosialdemokratiet anno 1905 hadde tydeligvis så stor tillit til ham at det var nok å sette ”foredrag” på plakaten. | ||
Det er gode grunner til å tenke at møtet den 14. april med underholdning av Moen og Aalberg besto i sang. Alfred Aalberg ble en av stifterne av Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor den 13. desember 1913, og Moen som også var kjent for sin musikalitet, vet vi dirigerte Sparbu Arbeiderkor da det ble stiftet i 1918. | Det er gode grunner til å tenke at møtet den 14. april med underholdning av Moen og Aalberg besto i sang. Alfred Aalberg ble en av stifterne av [[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]] den 13. desember [[1913]], og Moen som også var kjent for sin musikalitet, vet vi dirigerte [[Sparbu Arbeiderkor]] da det ble stiftet i [[1918]]. | ||
Som for å konfirmere de gode mænds plettfrihet, annonserte Stenkjær og Omegns socialdemokratiske Forening for sin julefest som også skulle være i ”Afholdsforeningens Lokale – 2den Juledag Kl. 5.”, og til å holde julefesttalen hadde man engasjert | Som for å konfirmere de gode mænds plettfrihet, annonserte Stenkjær og Omegns socialdemokratiske Forening for sin julefest som også skulle være i ”Afholdsforeningens Lokale – 2den Juledag Kl. 5.”, og til å holde julefesttalen hadde man engasjert ”[[Knut Olai Thornæs|Redaktionssekretær Thornæs]]”. | ||
[[Anton Granhus]] (1868-1953) sitt dikt «Udslidt» var og trykt i julenummeret. Granhus var jamnaldring med skolemannen Hagemann og hadde en del av de samme holdningene som kollegaen – med den forskjell at Granhus satte Bartnes-bygda i [[Beitstad]] så høgt at han aldri forlot sin lærergjerning der (1891-1933). Granhus ble en landskjent bokanmelder ved siden av at han skrev dikt både i ''Indherredsposten'' og avisa ''Mjølner'' da den kom på banen i 1897 – samt altså i ''DAGGRY''. | |||
== Ivar Sæter == | |||
[[Østerdalen|Østerdølen]] [[Ivar Sæter]] (1864-1945) ble presentert for ''DAGGRY'' sin leserkrets i februarnummeret 1906. Han beskrives som en alminnelig bondegutt, uten noen utdannelse. Man sa om ham at han eide fjellenes solrike høyhet og [[Glomma]]s ubendige styrke: Han ville bli vår andre [[Henrik Ibsen|Ibsen]]. Fram til februar 1906 hadde den da 42 år gamle Sæter blant annet gitt ut ''Digte'', ''Tungsind'', ''Ideelle krav'', ''Mod dag'', ''Livet'', ''Fremover'', ''En mand'', ''Nye digte'' og skuespillet ''Hans Nilsen Hauge''. Av disse skal det ha vært ''En mand'' og ''Nye digte'' som ble ansett som hans beste litterære prestasjoner. Men Sæter kunne mer enn å skrive; han var en ivrig forkjemper for fredssaken og ble ofte benyttet som foredragsholder i inn- som i utland. | |||
På førstesida i marsutgaven av ''DAGGRY'' fikk Ivar Sæter plass – helt alene – med diktet «Ungdom». Neste skritt var diktet «Vaaren», som sto i dobbeltnummeret 4-5, som var det siste nummeret av avisa som kom ut, til 1. mai 1906. | |||
[[Hedmark fylkesbibliotek]] opplyser at Sæter debuterte som forfatter med samlingen ''Digte'' og fortellingen ''Tungsind'' - begge i [[1896]]. Disse var starten på en stor, noe ujevn og framfor alt mangfoldig produksjon. Han skrev like gjerne bygdebøker om [[Stor-Elvdal]], [[Tolga]] og [[Folldal]] som biografier om Ignatius Loyola, [[Marcus Thrane]] og [[Gjest Baardsen]]. Biblioteket opplyser også at Sæter var utdannet lærer, samt at han også var redaktør for kulturavisa ''[[Fjell-Ljom]]'' på [[Røros]] ei tid. Seinere ble han inspektør ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo, før han vendte hjem for å overta ættegården på Tolga i [[1912]]. | |||
Samme året holdt han det første olsokstevnet på Sætersgård. Målet var å gjøre dagen for [[Olav den hellige]]s fall til nasjonal helligdag. Femten år seinere ble det reklamert for stevnet som ”den mest tradisjonsrike av Østerdalens høytider”. Går vi enda noen år videre fram i tid, framsto arrangementet som et stevne for [[Nasjonal Samling]]. | |||
Selv om det i og for seg kan være interessant nok å se på totaliteten om Iver Sæter, faller det utenfor rammen for framstillingen av avisa ''DAGGRY''. Vi fastslår at han, i likhet med flere av sine samtidige (også innenfor arbeiderbevegelsen) så å si slo kontra etter hvert som Adolf Hitlers løpebane ble mer markant. | |||
== Fra partiforeningene == | |||
Fra [[Sparbu Arbeiderparti|Sparbu socialdemokratiske Forening]] ble det meldt om at medlemsmøtet den 26. november 1905 hadde besluttet å opprette aftenskole for medlemmene. Lærer John Myranes og Ø. S. Bakken skulle stille som lærere og yte gratis undervisning for de 10 elevene som hadde tegnet seg. | |||
Partiforeningen i Steinkjer hadde på sin generalforsamling 7. januar 1906 besluttet å øke kvartalskontingenten til 50 øre, men det vesentligste vedtaket var nok det om å skifte navn fra Stenkjær og Omegns socialdemokratiske Forening til ”Stenkjær arbeiderparti”. Derimot var man ikke kommet i mål med å velge representant(er) til partiets landsmøte, og det var heller ikke lykkes å bli ferdig med behandlingen av ”amtspartiets love”, som derfor ble utsatt til neste møte, den 21. januar. | |||
I februarnummeret 1906 av ''DAGGRY'' blir partiforeningene gjort oppmerksomme på at de som står til rest med partikontingenten må besørge den innbetalt til Nordre Trondhjems amts arbeiderpartis kasserer L. A. Helge, Byafossen. | |||
I samme spalte henstilles til de lokallaga som ikke selv vil sende representant til partilandsmøtet om å foreta valg av representant og suppleant blant følgende som var innstilt av fylkespartistyret: John Myranes, K. A. Jensen og Helmer Windseth. Seinere opplyser fylkespartiet at Paul Stiklestad var valgt som utsending fra Inntrøndelagens veiarbeiderforening, og at John Myranes lå an til å bli valgt fra amtspartiet. På Steinkjer var det ennå ikke foretatt noe valg (mars 1906). Fra Bangsund ville Elias Skogmo fra Veiarbeiderforeningen ”Framsteg” reise, i det han også var valgt som sin forenings representant til Norsk Arbeidsmandsforbunds landsmøte. | |||
Da Nordre Trondhjems amts arbeiderparti fikk myndighetenes tillatelse til å avvikle en utlodning til inntekt for virksomheten, ble ansvaret og arrangementet for utlodningen overlatt [[Namsos arbeiderparti]]. Namsos-partiet valgte så en komité på fem medlemmer med ”hr. G. Thornæs, Namsos som formand”. | |||
== Humor og ironi == | |||
”Da feierne streiket i Kristiania, var det fordi de syntes soten var for svart. Resultatet av streiken ble at soten ble enda svartere – men feierne ble klokere, forteller `Hvepsen`”, skrev ''DAGGRY'' i marsnummeret 1906. | |||
''DAGGRY'' kom altså med sitt siste nummer 1. mai 1906. Fra august samme år startet den iherdige K. A. Jensen avisa ''Framsteg''. Den gikk i nesten to år – til 10. juli [[1908]]. | |||
== Kilder == | |||
Ivar Sæter: http://www.hedmarkslitteraturer.no/forfatterside_s%C3%A6ter.htm | *[[Arbeidernes leksikon]], Bind 1 spalte 666: «Berntsen, Hans» – Oslo 1932 | ||
*Gaarder, Vinsentz: ''Fem aar i nødens og dødens land'', Kristiania 1923 | |||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: ''Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann''. Masteroppgave i historie UITø 2006 | |||
*Kristiansen, Gunnar E.: «SPARBU SOCIALDEMOKRATISKE UNGDOMSLAG - | |||
Sparbu kommunistiske Ungdomslag - Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking | |||
Ungdomslaget Marcus Thrane - Et ungdomslag i strid med seg sjøl», i ''Årbok for Sparbu historielag'' 2007. | |||
*Moe, Jan Erik: «Tragedien i Løsberga» i ''Steinkjer SAGA'' nr 1 2003 | |||
*Moen, Jon R., Jakob Bjerkem og Johan Einar Bjerkem (red):''Bagabu ungdomslag 100 år 1899-1999'' | |||
*Sandmæl (Nypan), Liv Solvår: ''Ivar Sæter''. Særoppgave levert [[Tynset gymnas]] 1973 | |||
*Solum, Gunnar: ''Veien mot rettferd og lysere kår – Nord-Trøndelag Arbeiderparti 100 år 1903-2003'', | |||
Namsos 2003. | |||
*''Steinkjer 100 år : 1857 – 1957'', Steinkjer 1957, Wicklem Pedersen, Jac. | |||
*Aviser i Steinkjer: http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1117 | |||
*Bertinus Rannem: http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1218 | |||
*Hans Berntsen: http://www.arbark.no/Kalender/Kal0708/kal.htm | |||
*Ivar Sæter: http://www.hedmarkslitteraturer.no/forfatterside_s%C3%A6ter.htm | |||
*K. A. Jensen: http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1372 | |||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | |||
[[Kategori:Aviser]] | |||
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | |||
[[Kategori:Arbeiderpartiet]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1905]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1906]] | |||