Veiledere, Administratorer
173 188
redigeringer
Dagligvarehandelen i Asker og Bærum (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. jul. 2017 kl. 11:38
, 28. jul. 2017kategorier
Ingen redigeringsforklaring |
(kategorier) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Handelen i Asker og Bærum skjøt ny fart etter den [[annen verdenskrig]], med etablering av en rekke spesialbutikker. Disse trengte en større kundekrets enn dagligvarebutikkene og etablerte seg derfor mer sentralt. Bygdesentrene ble styrket med nye handelshus og et bredt utvalg av butikker. [[Eiksmarka Senter]] skal ha vært Norges første kjøpesenter, åpnet i 1953. To år senere åpnet Didrik Walstad landets første supermarked på Nedre Stabekk. Selvbetjeningsbutikkene ble innført i 1950-årene, og kjøpmennene begynte å kalle butikkene sine for supermarkeder. Samtidig fortsatte en del nærkjøpmenn å eksistere omtrent som før. I 1968 åpnet [[Oluf Lorentzen]] Asker og Bærums første supermarked med rulletrapp, i [[Sentrumsgården (Asker)|Sentrumsgården]] i Asker. Samme år sto første byggetrinn av [[Holmensenteret]] klart. Asker sentrum styrket posisjonen som hele Askers handelssenter, mens tyngdepunktet i østre Bærum ble flyttet fra Stabekk til Bekkestua. Sandvika utviklet seg som hovedhandlesenter for hele regionen. I 1982 åpnet [[Trekanten Senter]] i Asker. Det nye Holmensenteret åpnet dørene i 1991, og i 1993 åpnet [[Sandvika Storsenter]]. Nyetableringene tiltrakk seg mange kunder. | Handelen i Asker og Bærum skjøt ny fart etter den [[annen verdenskrig]], med etablering av en rekke spesialbutikker. Disse trengte en større kundekrets enn dagligvarebutikkene og etablerte seg derfor mer sentralt. Bygdesentrene ble styrket med nye handelshus og et bredt utvalg av butikker. [[Eiksmarka Senter]] skal ha vært Norges første kjøpesenter, åpnet i 1953. To år senere åpnet Didrik Walstad landets første supermarked på Nedre Stabekk. Selvbetjeningsbutikkene ble innført i 1950-årene, og kjøpmennene begynte å kalle butikkene sine for supermarkeder. Samtidig fortsatte en del nærkjøpmenn å eksistere omtrent som før. I 1968 åpnet [[Oluf Lorentzen]] Asker og Bærums første supermarked med rulletrapp, i [[Sentrumsgården (Asker)|Sentrumsgården]] i Asker. Samme år sto første byggetrinn av [[Holmensenteret]] klart. Asker sentrum styrket posisjonen som hele Askers handelssenter, mens tyngdepunktet i østre Bærum ble flyttet fra Stabekk til Bekkestua. Sandvika utviklet seg som hovedhandlesenter for hele regionen. I 1982 åpnet [[Trekanten Senter]] i Asker. Det nye Holmensenteret åpnet dørene i 1991, og i 1993 åpnet [[Sandvika Storsenter]]. Nyetableringene tiltrakk seg mange kunder. | ||
De tradisjonelle nærsentrene er blitt svekket, mens den bilbaserte handelen har økt. Kjeder som [[Rimi]], [[Kiwi]], [[Prix]] og [[Rema]] har styrket sin posisjon på bekostning av de frittstående kjøpmennene, som fikk store problemer med å overleve. Småkjøpmennene i [[Kløverbutikkene]] og [[Bærum 7'eren]], bygdenes eldste frivillige kjedesammenslutninger fra tidlig i 1970-årene, gjorde et siste forsøk på å svare på konkurransen, da de etablerte den frivillige samarbeidskjeden Extra i 1990. Den skulle gi dem styrke gjennom stordriftsfordeler, samtidig som de kunne beholde uavhengigheten. Kløverkjeden i Asker bestod den gang av [[Vettre Dagligvarer]], [[Syrdahl Mat]] på [[Borgen (Asker)|Borgen]], [[K. O. Kalager]] i Asker sentrum, [[Bunnpris Blakstad|Ove Hansen]] på Blakstad, [[Vollen (Asker)|Vollen Handelssted]] og [[Th. Markestad]] på [[Undelstad (Asker)|Undelstad]]. Bærums 7'eren besto av Odd Stålem på Haslum, [[Ekeberg Kolonial og Kjøtt]], [[Høvikveien Kolonial og Kjøtt]], [[Storenga Dagligvarer]], [[Oksenøya Mat]], Ludvik Pedersen på Lysaker, [[H. K. Myhre]] på Jar og [[Myhres Mat]] på Stabekk. Kjedesamarbeidet varte i tre–fire år. Nesten alle selvstendige dagligvarekjøpmenn i Asker og Bærum avviklet butikkene sine i løpet av 1990-årene. De om lag 50 landhandleriene i Asker ved inngangen til forrige århundre, var i 1995 skiftet ut med nærmere 1000 butikker. | De tradisjonelle nærsentrene er blitt svekket, mens den bilbaserte handelen har økt. Kjeder som [[Rimi]], [[Kiwi]], [[Prix]] og [[Rema]] har styrket sin posisjon på bekostning av de frittstående kjøpmennene, som fikk store problemer med å overleve. Småkjøpmennene i [[Kløverbutikkene]] og [[Bærum 7'eren]], bygdenes eldste frivillige kjedesammenslutninger fra tidlig i 1970-årene, gjorde et siste forsøk på å svare på konkurransen, da de etablerte den frivillige samarbeidskjeden Extra i 1990. Den skulle gi dem styrke gjennom stordriftsfordeler, samtidig som de kunne beholde uavhengigheten. Kløverkjeden i Asker bestod den gang av [[Vettre Dagligvarer]], [[Extra Borgen|Syrdahl Mat]] på [[Borgen (Asker)|Borgen]], [[K. O. Kalager]] i Asker sentrum, [[Bunnpris Blakstad|Ove Hansen]] på Blakstad, [[Vollen (Asker)|Vollen Handelssted]] og [[Th. Markestad]] på [[Undelstad (Asker)|Undelstad]]. Bærums 7'eren besto av Odd Stålem på Haslum, [[Ekeberg Kolonial og Kjøtt]], [[Høvikveien Kolonial og Kjøtt]], [[Storenga Dagligvarer]], [[Oksenøya Mat]], Ludvik Pedersen på Lysaker, [[H. K. Myhre]] på Jar og [[Myhres Mat]] på Stabekk. Kjedesamarbeidet varte i tre–fire år. Nesten alle selvstendige dagligvarekjøpmenn i Asker og Bærum avviklet butikkene sine i løpet av 1990-årene. De om lag 50 landhandleriene i Asker ved inngangen til forrige århundre, var i 1995 skiftet ut med nærmere 1000 butikker. | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | |||
[[Kategori:Asker kommune]] | |||
[[Kategori:Næringsliv]] | |||
[[Kategori:Handel]] | |||
{{AB-leksikon}} | |||