Dagligvarehandelen i Asker og Bærum
Dagligvarehandelen i Asker og Bærum.
Lenge måtte folk i Asker og Bærum til Christiania for å handle varer, fordi loven krevde byborgerskap for å kunne drive handelsvirksomhet. Frem til loven ble opphevet i 1842, fantes det derfor bare enkelte små lokale utsalg, blant annet for de ansatte på Bærums Verk. Folk flest kjøpte varer fra gårdene, og fra omreisende kramkarer.
Da O. Hoelstad søkte om å få starte landhandleri i Sandvika i 1852, fikk han avslag av amtet fordi stedet lå for nær byen. Først med den nye handelsloven i 1866 ble det fart i det lokale handelstilbudet. Fogden ga tillatelsene, og en rekke landhandlerier ble etablert, ofte i kombinasjon med meierier. Askers første landhandleri ble åpnet av Hans Olavesen Asker på gården Vestre Asker i 1864. Sandvika hadde to landhandlerier og Bærums Verk ett i 1865–66. De første handelstillatelsene ble gitt med krav om å kombinere salgsvirksomheten med drift av skysstasjon. Samvirkelagstanken preget slutten av 1800-tallet og arbeidet for at folk flest skulle eie og styre sine egne nærbutikker.
Varespekteret i handelen var først temmelig bredt. Senere begynte kjøpmennene å spesialisere seg. Den første spesialforretningen i Bærum skal ha vært J. Randers Christiansen, som åpnet klesforretning i Sandvika i 1897. Asker og Bærum hadde om lag 50 butikker ved inngangen til forrige århundre, hovedsakelig små landhandlerier. Disse butikkene var også viktige sosiale møteplasser i lokalsamfunnene, der folk pratet og fanget opp nyheter. Østre Bærums Kooperative Selskap åpnet sin første kolonialbutikk, Kooperativen, i forretningsgården Fagertun på Bekkestua i 1905.
Stadig flere landhandlerier etablerte seg ved transportknutepunktene i de tettbygde områdene. I Asker var konsentrasjonen størst i sentrum, på Billingstad, Hvalstad og i Heggedal, der de knapt 1200 innbyggerne hadde hele ni kolonialbutikker å velge blant. De største handelskonsentrasjonene i Bærum var Sandvika, Stabekk, Bekkestua og Lysaker. Mange kjøpmenn slo seg til oppover langs Vollsveien. Østre Bærum fikk enda flere butikker etter forlengelsen av Bærumsbanen. Mange landhandlerier fortsatte minst like velassortert som før, stadig oftere med spesialisering innen kjøtt- og pølsevarer. Kjøpmennene drev gjerne også egen bensinpumpe etter hvert som bilbruken økte i 1920-årene. De ble gradvis utkonkurrert av de rene bensinstasjonene fra 1930-årene.
Selv om mange i Asker og Bærum arbeidet i Oslo, var man opptatt av å forsøke å handle lokalt. I Asker førte denne patriotismen til etablering av flere spesialbutikker relativt tidlig, slik som Eugenie Fusdahls Asker Skotøi- og Ekviperingsforretning i 1923 og Asker Sport i 1930. Moderne forretningsgårder ble oppført, som regel med mange små spesialbutikker som leietakere.
Handelen i Asker og Bærum skjøt ny fart etter den annen verdenskrig, med etablering av en rekke spesialbutikker. Disse trengte en større kundekrets enn dagligvarebutikkene og etablerte seg derfor mer sentralt. Bygdesentrene ble styrket med nye handelshus og et bredt utvalg av butikker. Eiksmarka Senter skal ha vært Norges første kjøpesenter, åpnet i 1953. To år senere åpnet Didrik Walstad landets første supermarked på Nedre Stabekk. Selvbetjeningsbutikkene ble innført i 1950-årene, og kjøpmennene begynte å kalle butikkene sine for supermarkeder. Samtidig fortsatte en del nærkjøpmenn å eksistere omtrent som før. I 1968 åpnet Oluf Lorentzen Asker og Bærums første supermarked med rulletrapp, i Sentrumsgården i Asker. Samme år sto første byggetrinn av Holmensenteret klart. Asker sentrum styrket posisjonen som hele Askers handelssenter, mens tyngdepunktet i østre Bærum ble flyttet fra Stabekk til Bekkestua. Sandvika utviklet seg som hovedhandlesenter for hele regionen. I 1982 åpnet Trekanten Senter i Asker. Det nye Holmensenteret åpnet dørene i 1991, og i 1993 åpnet Sandvika Storsenter. Nyetableringene tiltrakk seg mange kunder.
De tradisjonelle nærsentrene er blitt svekket, mens den bilbaserte handelen har økt. Kjeder som Rimi, Kiwi, Prix og Rema har styrket sin posisjon på bekostning av de frittstående kjøpmennene, som fikk store problemer med å overleve. Småkjøpmennene i Kløverbutikkene og Bærum 7'eren, bygdenes eldste frivillige kjedesammenslutninger fra tidlig i 1970-årene, gjorde et siste forsøk på å svare på konkurransen, da de etablerte den frivillige samarbeidskjeden Extra i 1990. Den skulle gi dem styrke gjennom stordriftsfordeler, samtidig som de kunne beholde uavhengigheten. Kløverkjeden i Asker bestod den gang av Vettre Dagligvarer, Syrdahl Mat på Borgen, K. O. Kalager i Asker sentrum, Ove Hansen på Blakstad, Vollen Handelssted og Th. Markestad på Undelstad. Bærums 7'eren besto av Odd Stålem på Haslum, Ekeberg Kolonial og Kjøtt, Høvikveien Kolonial og Kjøtt, Storenga Dagligvarer, Oksenøya Mat, Ludvik Pedersen på Lysaker, H. K. Myhre på Jar og Myhres Mat på Stabekk. Kjedesamarbeidet varte i tre–fire år. Nesten alle selvstendige dagligvarekjøpmenn i Asker og Bærum avviklet butikkene sine i løpet av 1990-årene. De om lag 50 landhandleriene i Asker ved inngangen til forrige århundre, var i 1995 skiftet ut med nærmere 1000 butikker.
|
Dagligvarehandelen i Asker og Bærum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |