Dagmar Blix: Forskjell mellom sideversjoner

Dagmar Ingerda Marie Blix, f. Wulff (født 28. september 1900 i [[Hol kommune|Hol]] i Lofoten, død 3. april 1984 i [[Storfjord kommune|Storfjord]]) var lærer, forfatter og folkeminnesamler. Med over 20 bokutgivelser regnes Blix som en av de mest sentrale barnebokforfatterne i Nord-Norge.

Blix var datter av Ingeborg Marie Kristensdatter (født 12. august 1875 i Buksnes)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012162992 Ingeborg Marie Kristensdtr]. i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913 fra [[Digitalarkivet]].</ref> og Fredrik Wulff (født i 1859).<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000006800581 Fredrik Wulf] i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913, Digitalarkivet.</ref> Den 20. mai 1929 giftet hun seg med Ingvald Johan Blix (født 4. mai 1905 i Buksnes).

== Liv og virke ==

Blix tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1922. I 40 år arbeidet hun som lærer ved folkeskolen i Stamsund i Lofoten.

Videre var hun aktiv bidragsyter i Norsk Målførearkiv ved Universitetet i Oslo. Hun mente at nynorsken lå nærmere den nordnorske dialekten enn bokmålet. Gjennom årene holdt hun en rekke radiokåseri i NRK. I 1977 fikk hun kulturprisen fra Vestvågøy kommune, og i 1979 ble hun tildelt Blixprisen.<ref>[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/dagmar-blix/85/1603/ Dagmar Blix] på Allkunne, lest 14.06.2021.</ref><ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Dagmar_Blix Dagmar Blix], Wikipedia, lest 14.06.2021.</ref>

Blix er gravlagt med sin mann på Stamsund urnelund.<ref>Dagmar Blix, Gravminner, Slekt og data. Lest 14.06.2021.[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/5f17180b-a7e0-4869-8343-449a56a15f3b]</ref>

=== Folkeminnesamler ===

Blix bidro også i innsamling av folkeminner fra Lofoten, som ble formidlet blant annet i bøkene Draugen skreik (1965) og Gamle Lofoten (1975). Manuskriptet til sistnevnte sendte hun inn til arkivet [[Norsk Folkeminnesamling]]. Her skildres folkeminner fra Lofoten to århundrer tilbake i tid. I kapittelet "Reinsemd i gamledager" beskrives renslighetsstellet i fordums tid, med tilhørende problemstillinger som viser seg å kunne være like aktuelle i dag:

"Det var ikkje så lett å vere reinferdig før i tia (...) for det første visste dei ingen ting om bakteriar og smitte og slikt. (...) "Eg er vel rein i munnen," sa dei. Dei drakk mange av samme kopp og drikkehorn, og åt av samme grautfat. På ein måte var dei nok reine i munnen og, for friske gode tenner hadde dei, og sjeldan var dei forkjølt (...) Vel nok kunne dei bli svarte både i og omkring munnen av snus og skrå, men det kalla dei for "rein skit". Når det kom epidemiar (...) så gjekk smitten som eld i tørt gras, for folk visste ikkje korleis dei skulle verje seg mot dei. Sjuke og friske låg ofte i samme seng, og med sengklevask var det smått stell".<ref>[https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ NFS] Blix 1, s. 128.</ref>

== Kilder ==