Dagmar Blix

Dagmar Ingerda Marie Blix (født Wulff 28. september 1900 i Hol i Lofoten, død 3. april 1984 i Storfjord) var lærer, forfatter og folkeminnesamler. Med over 20 bokutgivelser regnes Blix som en av de mest sentrale barnebokforfatterne i Nord-Norge.

Faksimile fra Lofotposten 6. desember 1977: utsnitt fra artikkel om at Dagmar Blix var første mottaker av kulturprisen i Vestvågøy.

Slekt og familie

Blix var datter av Ingeborg Marie Kristensdatter (født 12. august 1875 i Buksnes)[1] og Fredrik Wulff (født i 1859).[2] Den 20. mai 1929 giftet hun seg med Ingvald Johan Blix (født 4. mai 1905 i Buksnes, død 23.10.1991).[3][4]

Virke

Blix tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1922. I 40 år arbeidet hun som lærer ved folkeskolen i Stamsund i Lofoten.

Videre var hun aktiv bidragsyter i Norsk Målførearkiv ved Universitetet i Oslo. Hun mente at nynorsken lå nærmere den nordnorske dialekten enn bokmålet. Gjennom årene holdt hun en rekke radiokåseri i NRK. I 1977 fikk hun kulturprisen fra Vestvågøy kommune, og i 1979 ble hun tildelt Blixprisen.[5][6]

Blix er gravlagt med sin mann på Stamsund urnelund.[7]

Folkeminnesamler

Blix bidro også i innsamling av folkeminner fra Lofoten, som ble formidlet blant annet i bøkene Draugen skreik (1965) og Gamle Lofoten (1975). Manuskriptet til sistnevnte sendte hun inn til arkivet Norsk Folkeminnesamling. Her skildres folkeminner fra Lofoten to århundrer tilbake i tid. I kapittelet «Reinsemd i gamledager» beskrives renslighetsstellet i fordums tid, med tilhørende og stadig aktuelle problemstillinger:

Det var ikkje så lett å vere reinferdig før i tia (...) for det første visste dei ingen ting om bakteriar og smitte og slikt. (...) "Eg er vel rein i munnen," sa dei. Dei drakk mange av samme kopp og drikkehorn, og åt av samme grautfat. På ein måte var dei nok reine i munnen og, for friske gode tenner hadde dei, og sjeldan var dei forkjølt (...) Vel nok kunne dei bli svarte både i og omkring munnen av snus og skrå, men det kalla dei for "rein skit". Når det kom epidemiar (...) så gjekk smitten som eld i tørt gras, for folk visste ikkje korleis dei skulle verje seg mot dei. Sjuke og friske låg ofte i samme seng, og med sengklevask var det smått stell.[8]

Referanser

  1. Ingeborg Marie Kristensdtr. i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913 fra Digitalarkivet.
  2. Fredrik Wulf i Ministerialbok for Buksnes prestegjeld, Hol sokn 1897-1913, Digitalarkivet.
  3. Ingvald Johan Blix, Historisk befolkningsregister. Lest 15.05.2021.
  4. Dagmar Blix, Gravminner, Slekt og data. Lest 15.06.2021.
  5. Dagmar Blix på Allkunne, lest 14. juni 2021.
  6. Dagmar BlixWikipedia på nynorsk lest 14. juni 2021.
  7. Dagmar Blix, Gravminner, Slekt og data. Lest 14. juni 2021.
  8. NFS Blix 1, s. 128.

Litteratur og kilder