Dagny Loe (1912–2010): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Dagny Loe (1912–2010) (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. feb. 2024 kl. 14:32

9 821 byte lagt til , 8 februar

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 749

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Dagny Loe]]''', 8-barnsmor og motstandskvinne under 2. verdenskrig fra [[Berlevåg]]. Døde i 2010.
+<onlyinclude>{{thumb|Dagny Loe Moe, Svein Martin Unik krigsgave Dagnys datter Lilla Loe gir gave til Sør-Varanger Museum Finnmarken, torsdag 14. mai 1992, s. 16.png|Dagnys datter Lilla Loe gir morens teppe i gave til Sør-Varanger Museum.|Avisklipp fra Finnmarken|1992}}
+'''[[Dagny Loe (1912–2010)|Dagny Loe]]''' (født Hartviksen 14. oktober 1912, død 12. mai 2010) fra [[Berlevåg]] var husmor, åttebarnsmor og motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Hun fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv fredag 12. februar 2010, kun tre måneder før hun døde.</onlyinclude>
-== Det lille krigsofferet ==
+== Familie ==
+Foreldrene var Johanne Hermine Syltran (f. 1885) og Kristian Hartviksen (1876-1959). Hun hadde minst seks søsken, deriblant [[Nelly Mørkved]] og [[Ruth Nervik]].
-Dagny var åttebarnsmor fra [[Berlevåg]], som sammen med mannen sin var aktiv i motstandskampen under 2. verdenskrig. Hun ble enke etter at mannen ble dømt til døden og slått i hjel ved [[Førstevann]] i [[Kirkenes]].
+I 1931 giftet hun seg med [[Osvald Loe|Osvald Edmund Loe]]. Paret fikk åtte barn barn, hvorav [[Ruth Oddny Loe]] døde kun 6 uker gammel. De andre var: Jan, Solbjørg, Erna, Lilla, Ole, Kristian og Bjørn Arne. Hun ble enke da mannen ble bestialsk henrettet 18. august 1943 ved [[Førstevann]] i [[Kirkenes]]. <ref>Fjørtoft, Kjell: ''Lille-Moskva''. Gyldendal, 1983, s. 135-136. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104088}}.</ref>
-Etter en aktiv motstandskamp ble Dagny selv arrestert av tyskerne i 1943, og skulle sendes med fangetransport til [[Kirkenes]].
+==Motstandskvinne==
+Ekteparet Loe var med i motstandsarbeid ved å rapportere om troppeforflytninger, skip og forsyninger direkte til sovjetisk etterretningstjeneste. De huset også partisaner i skjul. Tyskerne syntes etter hvert at det var merkelig at deres fartøy og forsyninger til stadighet ble bombet, og greide å snøre nettet om motstanden i Berlevågstraktene. Osvald ble arrestert 14. juli 1943, satt i fengsel i Kirkenes og ble summarisk dømt til døden sammen med 10 andre 17. august 1943. Henrettelsen fant sted allerede den 18. august 1943. De dramatiske detaljene om henrettelsene kommer fram i Kjell Fjørtofts bok «Lille Moskva». Han skriver at om dødsdommene var en tragedie, så ble henrettelsene en bestialsk grusomhet som savner sidestykke i norsk okkupasjonshistorie. <ref>Fjørtoft, Kjell: ''Lille-Moskva''. Gyldendal, 1983, s. 135-136. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104088}}.</ref>
-Syv av de åtte barna hennes ble tatt hånd om av slektninger, men seks uker gamle [[Ruth Oddny Loe|Ruth Oddny]] måtte bli med på overfarten til [[Kirkenes]]. Det var en meget strabasiøs tur i åpen båt. Dagny gjorde det hun kunne for å dekke til den lille jenta i uværet. Det lille barnet trengte mer varme, men kroppsvarmen var dessverre ikke tilstede hos mora. Noen pakka en dyne rundt henne, men også over ansiktet hennes, så hun ble kvalt. Turen ble for tøff for den lille jenta. Da de ankom Kirkenes var hun allerede død, bare seks uker gammel. Hun ble henta på cella til Dagny av en sykepleier. Hun visste ikke hva som skjedde med den døde datteren hennes, etter hun ble hentet av sykepleieren. Selv ble Dagny dømt til 15 års tukthus, og sendt til en tysk konsentrasjonsleir. Dette fortalte Dagny selv om i programmet [[Sommeråpent]] på NRK i 1993.
+Det tok tyskerne noen uker etter arrestasjonen av motstandsmennene, til de brydde seg med damene. Dagny ble selv arrestert av tyskerne i 1943, og skulle sendes med fangetransport til [[Kirkenes]].
+{{Sitat|«Ja, der stod jeg sammen med fjorten unger uten så mye som en synål å forsvare meg med. Og tyve soldater omkring med skarpladde gevær. Da lo jeg. I dette dødsens alvor så jeg det komiske i situasjonen.  <ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945''. Aschehoug, 2020, s. 217. ISBN 9788203267512.}}</ref>}}
+===Det lille krigsofferet===
+Syv av de åtte barna hennes ble tatt hånd om av slektninger, men seks uker gamle [[Ruth Oddny Loe|Ruth Oddny]] måtte bli med på overfarten til [[Kirkenes]]. Det var en meget strabasiøs tur i åpen båt. Dagny gjorde det hun kunne for å dekke til den lille jenta i uværet. Det lille barnet trengte mer varme, men kroppsvarmen var dessverre ikke tilstede hos mora. Noen pakka en dyne rundt henne, men også over ansiktet hennes, så hun ble kvalt. Turen ble for tøff for den lille jenta. Da de ankom Kirkenes var hun allerede død, bare seks uker gammel. Hun ble henta på cella til Dagny av en sykepleier. Hun visste ikke hva som skjedde med den døde datteren hennes, etter hun ble hentet av sykepleieren. Selv ble Dagny dømt til 15 års tukthus, og sendt til en tysk konsentrasjonsleir. Dette fortalte Dagny selv om i programmet [[Sommeråpent]] på NRK i 1993. <ref>Rømo, Frida Ravna: [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/alf-rafaelsen-steller-graven-til-datteren-til-partisankvinnen-dagny-loe-1.14745020 ''En barnegrav til trøst.''] NRK.no, 23. okt. 2019. Besøkt 10.05.2020.</ref>
+===Grått teppe===
+Dagny ble deportert som [[Nacht und Nebel|NN-fange]] i lastebil, gjennom Finland, Estland, Latvia og Litauen. Første bestemmelsessted var Lübeck. Deretter ble det mange korte stopp i ulike leire, før hun til sist havnet i tukthus forkvinner i Jauer (Jawor), 70 kilometer fra byen Wroclaw på polsk side av grensen. I konsentrasjonsleirene broderte Dagny sin livshistorie på et grått teppe. I 2009 kom det en egen film om det på NRK med tittelen ''«Et grått teppe med broderte blomster»'', der den beskriver nøden og sulten, men også om håp. Da Dagny kom hjem til Norge i 1945 veide hun kun 37 kilo. <ref>Andresen, Heidi Molstad: Dagnys dødsmarsj. Dagbladet, Magasinet, lørdag 3. april 2021, s. 8-17. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20210403_153_77_1}}.</ref>
+==Dokumentar==
+Filmen, ''Mørketid : kvinners møte med nazismen'', av forfatter og regissør Karoline Frogner er et dokument over ti kvinners krigshistorie. Ti kvinner som var partisaner, motstandskvinner, kommunister, jøder, som ble sendt i fangenskap og som overlevde de tyske leirene.
+På en lavmælt måte trer livene deres fram. De arbeidet illegalt, mistet sin frihet, sine menn, barn og hjem. Livet i leiren kom til å prege dem for alltid. Men da de kom hjem var det ingen som turte å snakke med dem om det de hadde opplevd. I denne dokumentaren lar Karoline Frogner kvinnene komme til orde. I intervjuer og rekonstruksjoner fra fangeleiren blir denne delen av historien fra 2. verdenskrig rullet opp for oss. Det skulle gå 50 år før det skjedde.
+Disse 10 kvinnene er portrettert i filmen: [[Sara Uthaug]], [[Sonja Coucheron]], [[Inger Gulbrandsen (1923–2016)|Inger Gulbrandsen]], [[Sigrid Heide]], [[Anne Knudsdatter Graah|Lille Graah]], Dagny Loe, [[Henriette Bie Lorentzen]], [[Ruth Nervik]], [[Edit Notowicz]], [[Jørgund Sivertsen]].
+Filmen fikk [[Amandaprisen]] for Beste dokumentarfilm i 1995.
+== Ettermæle, priser og utmerkelser==
+Dagny Loe fikk ettersendt [[Deltakermedaljen]] i posten etter 47 år. Den æren ble ikke tildelt søstrene hennes. Hun returnerte den med beskjed om at det var lovlig seint å dele ut en medalje nesten 50 år etterpå! <ref>Hansen, Turid Beth: ''Krigsfangene som møtte kongen.'' Om Dagny Loe, Irene Sæverud, Nelly Mørkved, Ruth Nervik. Allers nr. 27, 4. juli 1978_forsida, s. 8-11, s. 90-92.
+</ref>
+. mai 1992 ga Loes datter [[Lilla Loe]] et teppe Dagny hadde laget i krigsfangenskap til [[Sør-Varanger Museum]]. <ref>Moe, Svein Martin: ''Unik krigsgave.''  Finnmarken, torsdag 14. mai 1992, s. 16. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19920514_93_110_1}}.</ref>
+. august 1992 ba nærmest kong Olav om unnskyldning for at damenes historiske innsats ble tiet i hjel etter frigjøringen. Det smakte mye bedre enn en medalje. <ref>Hansen, Turid Beth: De overlevde krigens lidelser. Finnmarken, lørdag 12. september 1992, forsiden og s. 14-15. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19920912_93_212_1}}.</ref>
+Sommeren 1994 gjenreises Loe-huset på dugnad. <ref>Jakobsen, Jostein: ''Loe-huset gjenoppbygges.'' Finnmarken, tirsdag 19. juli 1994, s. 8. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19940719_95_163_1}}.</ref>
+[[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv tildelt fredag 12. februar 2010 i en seremoni på sykehjemmet i Berlevåg, ledet av ordfører [[Janne Andreassen]]. <ref>Gundersen, Oddbjørn: ''Kongens sølv til Dagny Loe.'' Finnmarken, mandag 15. februar 2010, s. 14.  {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_20100215_112_38_1}}.</ref>
+Partisanløypa. I [[Løkvika]] har [[Berlevåg havnemuseum]] og historielaget tilrettelagt en kulturminneløype fra parkeringen ved Loe hytta (partisanhytta) og opp til partisankløfta. <ref>[https://kystmuseene.custompublish.com/partisanloeypa.5960014-299793.html ''Partisanløypa''.] I serien Kulturminneløyper. Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark IKS, Berlevåg, 09.02.2017. Besøkt 09.02.2022.</ref>
+==Referanser==
+<references />
+==Kilder==
+*Allan Klo, Allan og Frida Ravna Rømo:  [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/92-ar-gamle-arne-husker-frigjoringa-som-det-var-i-gar_-_-frihet-er-noe-veldig-stort-for-meg-1.15009338?fbclid=IwAR1r7Qn-H3JcjZ_WZGcKql7csbsL2eev6tJyRkeF9PLtZU2MQA2yNHxOeNM ''Arne opplevde å bli tvangsevakuert som 16-åring: – Frihet er noe veldig stort for meg.''] NRK.no, 8. mai 2020. Besøkt 10.05.2020.
+* Andresen, Heidi Molstad: ''Dagnys dødsmarsj.'' Dagbladet, Magasinet, lørdag 3. april 2021, s. 8-17. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20210403_153_77_1}}.
+*''Ble de dödsdömte fra Berlevaag og Persfjord slaat i hjel av tyskerne?'' Finnmarken, mandag 9. september 1946, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19460909_2_65_1}}.
+*''Dagny Loe til minne.'' Minneord fra Hans. Finnmarken, fredag 25. juni 2010, s. 20. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_20100625_112_142_1}}.
+*''Dyster okkupasjonshistorie fra Berlevåg.'' Finnmarken, tirsdag 29. desember 1964, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19641229_65_203_1}}.
+*''En gripende sørgehøytidelighet i Berlevåg fredag.'' Finnmarken, mandag 9. september 1946, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19460909_2_65_1}}.
+*Eriksen, Hans Kr.: ''Partisaner i nord''. Tiden, 1979, s. 166-170. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110124011}}.
+*Fjørtoft, Kjell: ''Lille-Moskva''. Gyldendal, 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104088}}.
+*Frogner, Karoline: ''Mørketid : kvinners møte med nazismen.'' Cappelen, 1995, s. 37-43. ISBN 8202149096. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042706056}}
+*Frogner, Karoline: ''Mørketid : kvinners møte med nazismen.'' Dokumentar, 1995. https://filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=40093
+*{{hbr1-1|pc00000002674088|Dagny Kristine Loe}}
+*Gundersen, Oddbjørn: ''Kongens sølv til Dagny Loe.'' Finnmarken, mandag 15. februar 2010, s. 14.  {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_20100215_112_38_1}}.
+*Hansen, Turid Beth: ''De overlevde krigens lidelser.'' Finnmarken, lørdag 12. september 1992, s. 14-15. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19920912_93_212_1}}.
+*Hansen, Turid Beth: ''Krigsfangene som møtte kongen.'' Om Dagny Loe, [[Irene Sæverud]], [[Nelly Mørkved]], [[Ruth Nervik]]. Allers nr. 27, 4. juli 1978_forsida, s. 8-11, s. 90-92.
+*Jakobsen, Jostein: ''Loe-huset gjenoppbygges.'' Finnmarken, tirsdag 19. juli 1994, s. 8. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19940719_95_163_1}}.
+*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945''. Aschehoug, 2020, s. 216-218. ISBN 9788203267512.
+*Moe, Svein Martin: ''Unik krigsgave.'' Finnmarken, torsdag 14. mai 1992, s. 16. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19920514_93_110_1}}.
+*''Motstandsfolkene fra Berlevåg begraves.'' I serien «Glimt fra de 90 år…».  Finnmarken, lørdag 13. mai 1989, s. 45. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19890513_90_108_1}}.
+*Ording, Arne,  Gudrun Johnson Høibo og Johan Garder (red.): ''Våre falne : 1939-1945'', b. 3, s. 170-171. Grøndahl, 1950 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007020500018}}.
+*Rømo, Frida Ravna: [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/alf-rafaelsen-steller-graven-til-datteren-til-partisankvinnen-dagny-loe-1.14745020 ''En barnegrav til trøst.''] NRK.no, 23. okt. 2019. Besøkt 10.05.2020.
+*''Siste akt ved Berlevåg.'' Om Hans Kr. Eriksens arbeid med krigshistorier, bl.a. Dagnys Loe sin.  Finnmarken, mandag 20. november 1972, s. 6-7. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19721120_73_268_1}}.
+*''Sammenbrudd i Berlevåg.'' I serien «Den skjulte krigen i Finnmark».  Finnmarken, lørdag 9. februar 1980, s. 12. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19800209_81_34_1}}.
+{{DEFAULTSORT:LOE; DAGNY}}
 [[Kategori:Personer]]
+[[Kategori:Husmødre]]
+[[Kategori:Motstandsfolk]]
+[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
+[[Kategori:Deltakermedaljen]]
 [[Kategori:Berlevåg kommune]]
+[[Kategori:Fødsler i 1912]]
 [[Kategori:Dødsfall i 2010]]
-[[Kategori:Motstandsfolk]]
 {{KL}}
-== Kilder ==
-* Allan Klo, Allan og Frida Ravna Rømo:  [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/92-ar-gamle-arne-husker-frigjoringa-som-det-var-i-gar_-_-frihet-er-noe-veldig-stort-for-meg-1.15009338?fbclid=IwAR1r7Qn-H3JcjZ_WZGcKql7csbsL2eev6tJyRkeF9PLtZU2MQA2yNHxOeNM ''Arne opplevde å bli tvangsevakuert som 16-åring: – Frihet er noe veldig stort for meg.''] NRK.no, 8. mai 2020. Besøkt 10.05.2020.
 {{bm}}
-{{kvinner i lokalhistoria}}
+{{F1}}
-{{spire}}