Dale (Luster): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
[[Dale kyrkje]] står i hovudsak slik ho vart oppført kring 1250. Det er ei steinkyrkje vigsla til St. Nikolaus med tretårn frå 1630-åra. Det var hovudkyrkja i det tidlegare Luster prestegjeld, som i tillegg femnde om dei tilgrensande annekssokna [[Fortun]] i nord og [[Nes]] i sør, og dessutan [[Gaupne]] som gjekk til [[Jostedal]] prestegjeld i 1967.
[[Dale kyrkje]] står i hovudsak slik ho vart oppført kring 1250. Det er ei steinkyrkje vigsla til St. Nikolaus med tretårn frå 1630-åra. Det var hovudkyrkja i det tidlegare Luster prestegjeld, som i tillegg femnde om dei tilgrensande annekssokna [[Fortun]] i nord og [[Nes]] i sør, og dessutan [[Gaupne]] som gjekk til [[Jostedal]] prestegjeld i 1967.


==Dale len==
==Administrasjonssentrum==
I 1565 vart Dale skilt ut frå [[Sogn len]] som eit eige len med eigen lensherre. [[Dale len]] vart lagt under [[Bergenhus len]] i 1614.
I 1565 vart Dale skilt ut frå [[Sogn len]] som eit eige len med eigen lensherre. [[Dale len]] eksisterte til 1614 då det vart lagt under [[Bergenhus len]].


==Administrasjonssentrum==
Soknepresten i Luster heldt til i [[Dale prestegard]], og her var òg tingstad for [[Luster]] og [[Jostedalen]] og handelsstad (Dale og [[Døsen (Dale)|Døsen]]). I periodar budde dessutan futen og sorenskrivaren i Indre Sogn på gardar i nærleiken av Dale, som [[For (Dale)|For]], [[Flahamar (Dale)|Flahamar]] og [[Talla (Dale)|Talla]].
Soknepresten i Luster heldt til i [[Dale prestegard]], og her var òg tingstad for [[Luster]] og [[Jostedalen]] og handelsstad (Dale og [[Døsen (Dale)|Døsen]]). I periodar budde dessutan futen og sorenskrivaren i Indre Sogn på gardar i nærleiken av Dale, som [[For (Dale)|For]], [[Flahamar (Dale)|Flahamar]] og [[Talla (Dale)|Talla]].


Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer