Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Korr
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude> | Kanalen som ble fylt igjen i 1927, lå tvers overfor Rudsberget i [[Rælingen]] og like ved den nye brua som kom i 1988, og som fører inn i Rælingstunnelen.</onlyinclude> | ||
Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[DS Strømmen|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[ | Etter at [[Lillestrøm stasjon]] kom i drift i 1862, ble det bygd en pælebrygge i Kanalen for dampskipet [[DS Strømmen|Strømmen]] som ble satt i rutetrafikk på [[Øyeren]] i 1865. Fra brygga gikk det en trebru fram til jernbanestasjonen. Ytterst på brygga ble det satt opp en tre tonns svingkran som ble benyttet til å heise tyngre varer og større levende dyr på land fra båten. Et ekspedisjonshus ble reist på brygga, og siden det var Hovedbanen som eide og drev båten, var det en av de ansatte på Lillestrøm stasjon som hadde ansvaret for ekspederingen av båten. | ||
Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund. | Siden vannstanden varierte, ble brygga bygd i to etasjer. Når vannstanden i Nitelva var så lav at båten ikke fløt inn til brygga, ble passasjerer og gods staket på prammer til og fra rutebåten. Var Kanalen tørrlagt, gikk Strømmen til Havnekaia i Fetsund. | ||