322 962
redigeringer
m (kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Bilde:Damstredet (Oslo) 2.jpg|thumb|Damstredet, midtre del, sett i retning Fredensborgveien.]] | [[Bilde:Damstredet (Oslo) 2.jpg|thumb|Damstredet, midtre del, sett i retning Fredensborgveien.]] | ||
[[Bilde:Damstredet (Oslo) 3.jpg|thumb|Damstredet 1, Veslebrunens stall, navn etter Henriks Wergelands hest. Wergeland bodde på eiendommen her fra 1839 til 1841.]] | [[Bilde:Damstredet (Oslo) 3.jpg|thumb|Damstredet 1, Veslebrunens stall, navn etter Henriks Wergelands hest. Wergeland bodde på eiendommen her fra 1839 til 1841.]] | ||
'''[[Damstredet (Oslo)|Damstredet]]''' er en kort, bratt gate mellom Fredensborgveien og Akersveien i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Gaten het til rundt 1830 ''Bjergfjerdingens gade'' etter strøket [[Bergfjerdingen]]. Sitt nåværende navn fikk gaten etter [[Billedhuggerdammen]], en dam som lå på den åpne plassen i krysset ved Akersveien tidligere (til 1852). Dammen er nå gjenskapt i form av en monumental fontene. | |||
Gaten er preget av eldre, enhetlig forstadsbebyggelse med små hus i tre fra første og midtre del av 1800-tallet. Dette er en av få gater i Oslo hvor den opprinnelige forstadsbebyggelsen er bevart gjennom hele gata. Eldste del av bygning er imidlertid fra 1600-tallet. [[Henrik Wergeland]] bodde i leiet husvære i det nåværende ''Damstedet 1'' (eiendommen Solberg) mellom 1839 og 1841, før han flyttet til [[Grotten]]. Stallen her, som er bevart, kalles fortsatt ''Veslebrunens stall'', etter Wergelands hest. ''Damstredet 5'' kalles «Rabarbaraslottet», og er fra 1820-årene, senere ombygd og påbygd noe. I ''Damstredet 20'' holdt ''Sigrun Bergs vevstue'' til fra 1948. [[Sigrun Berg]] (1901-82) var tekstildesigner og brukskunstner, datter av [[Paal Berg]]. | |||
Gaten er preget av eldre, enhetlig forstadsbebyggelse med små hus i tre fra første og midtre del av 1800-tallet. Eldste del av bygning er imidlertid fra 1600-tallet. | |||
==Eiendommer== | |||
{|class="wikitable" | |||
!Nr. | |||
!Oppført | |||
!Navn/beskrivelse | |||
!Historie | |||
!Bilde | |||
|- | |||
|1 | |||
|omk. 1765 | |||
|[[Billedhuggerløkken]] (Solberg) | |||
|Enetasjes tømmerbygning. Familen Meyer bodde her til 1841. Toetasjes panelt tømmerhus reist ca. 1838, sammenbygd med det eldste. [[Henrik Wergeland]] og hans kone bodde her 1839 til 1841. Et åttekanta lysthus som Wergeland brukte som skriverstue står på [[Norsk Folkemuseum]]. Barneasyl fra 1866, nå [[Hammersborg barnehage]]. Stallen i nr. 3 hører til eiendommen. | |||
| | |||
|- | |||
|2 | |||
|omk. 1860 | |||
|Leiegård | |||
|Ark. M. Nielsen. Tidl. kunstneraterlier i fjerde etasje. Dagligvarebutikk på hjørnet mot [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] siden tidlig på 1900-tallet. | |||
| | |||
|- | |||
|3 | |||
|1800-tallet | |||
|[[Billedhuggerløkken|Veslebrunens stall]] | |||
|Del av Billedhuggerløkken, stallen der [[Henrik Wergeland]] hadde sin hest Veslebrunen. Minneplakett på veggen. | |||
| | |||
|- | |||
|4 | |||
|omk. 1866 | |||
|Murgård | |||
|Ark. H. Christiansen. | |||
| | |||
|- | |||
|5 | |||
|1820-åra | |||
|[[Rabarbraslottet]] | |||
|Toetasjes panelt tømmerbygning. Utvida og ombygd 1832. [[Westye Egeberg]]s gartner Jansson bodde her, og hadde en stor rabarbraseng på tomta. Restaurert av [[Stig Egede-Nissen]] i 1950-åra, noe som utløste flere restaureringer i området. | |||
| | |||
|- | |||
|7 | |||
|omk. 1835 | |||
|Våningshus | |||
|Lite hus, påbygg fra 1997. | |||
| | |||
|- | |||
|8 | |||
|1859 | |||
|Murgård | |||
|To og en halv etasjes murgård. Melkebutikk i første etasje i mer enn femti år fra omk. 1900. | |||
| | |||
|- | |||
|9 | |||
|1859 | |||
|Murgård | |||
|Toetasjes murbygning. [[Espen Skjønberg]] og [[Mona Hofland]] bodde her en periode. | |||
| | |||
|- | |||
|10 | |||
|1800-tallet | |||
|Trehus | |||
|Oppført tidlig på 1800-tallet. | |||
| | |||
|- | |||
|11 | |||
|1800-tallet | |||
|Trehus | |||
|Oppført tidlig på 1800-tallet. | |||
| | |||
|- | |||
|12 | |||
|1859 | |||
|Murgård | |||
|Toetasjes murbygning, utmurt [[bindingsverk]]. Oppført 1859, påbygd noe senere. Fra slutten av 1960-åra til begynnelsen av 1990-åra eid av keramikerne [[Jens von der Lippe|Jens]] og [[Margrethe von der Lippe]]. | |||
| | |||
|- | |||
|14 | |||
|1600-tallet / 1864 | |||
|Murbygning | |||
|Oppr. bygd som jakthytte over en etasje for en Christianiaborger. Påbygd til to etasjer 1864. Kjerne av rundtømmer gjør dette antagelig til eldste hus i Bergfjerdingen. [[Hjørdis Egede-Nissen]] drev kafé i første etasje fra 1960-åra, nå bolighus. | |||
| | |||
|- | |||
|16 | |||
|omk. 1815 | |||
|Trehus | |||
|Utvida omk. 1830 og tilbygg 1981. | |||
| | |||
|- | |||
|18 | |||
|1820-åra | |||
|Trehus | |||
|[[Bindingsverk]]shus over to etasjer. Kontor fra 1962. | |||
| | |||
|- | |||
|20 | |||
|omk. 1801 | |||
|Trehus | |||
|Enetasjes trehus. [[Sigruns Bergs Vevstue]] fra 1960-åra og mange år framover. | |||
| | |||
|- | |||
|22 | |||
| | |||
|Trehus | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|} | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == |
redigeringer