7 556
redigeringer
Danmark-Norge: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christian III.jpg|[[Christian III]] (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte [[reformasjonen]] i Danmark og Norge.}} | {{thumb|Christian III.jpg|[[Christian III]] (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte [[reformasjonen]] i Danmark og Norge.}} | ||
'''[[Danmark-Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer». | '''[[Danmark-Norge|Danmark–Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer». | ||
Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]]. | Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]]. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Folkeveksta i tidlig nytid foregikk dessuten nærmest utelukkende på landsbygda: Byer i tidlig nytid var steder med negativ naturlig befolkningsvekst, det døde flere enn det ble født. Bakgrunnen for dette var dårlige hygieniske forhold og det at epidemier spredte seg veldig lett i tettbygde strøk. Byene var dermed avhengig av innenlands innflytting og innvandring utenlands fra for å vokse. De fleste innvandrerne kom da også til byene: Elitepersoner fra Danmark og hertugdømmene, handelsmenn og eksperter fra [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Skottland]] og andre land. Et viktig unntak her er [[Skogfinner|finneinnvandringa]] til skogdistrikter på Østlandet, som begynte for alvor nærmere midten av 1600-tallet. | Folkeveksta i tidlig nytid foregikk dessuten nærmest utelukkende på landsbygda: Byer i tidlig nytid var steder med negativ naturlig befolkningsvekst, det døde flere enn det ble født. Bakgrunnen for dette var dårlige hygieniske forhold og det at epidemier spredte seg veldig lett i tettbygde strøk. Byene var dermed avhengig av innenlands innflytting og innvandring utenlands fra for å vokse. De fleste innvandrerne kom da også til byene: Elitepersoner fra Danmark og hertugdømmene, handelsmenn og eksperter fra [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Skottland]] og andre land. Et viktig unntak her er [[Skogfinner|finneinnvandringa]] til skogdistrikter på Østlandet, som begynte for alvor nærmere midten av 1600-tallet. | ||
== Adelsveldet 1536-1660 == | |||
=== Reformasjon og nyordning === | |||
{{thumb|Skoger gamle kirke 2012 1.jpg|[[Skoger gamle kirke]] ligger nå i Drammen kommune, men lå i Vestfold til 1964. Den var en av de tre lovekirkene der i fylket som allmuen valfartet til godt inn på 1700-tallet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
{{utdypende artikkel|Reformasjonen}} | |||
Allerede før 1536 hadde det foregått maktkamp i Norge mellom norske og danske interesser. Danske embetsmenn var blitt innsatt, slik som [[Mogens Gyldenstierne]], som var lensherre på Akershus fra 1527. Fra 1536 og utover ble dette forsterket, og Christian III kunngjorde i Danmark det året den såkalte [[Norgesparagrafen]], der det ble slått fast at Norge var en del av Danmark, på linje med Sjælland, Skåne eller Jylland. | |||
Maktovertakelsen ble særlig tydelig gjennom reformasjonen, som hadde liten eller ingen lokal forankring i det norske samfunnet. Noen av de siste gjenværende norske embetsmennene var biskopene, med erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] i spissen. Med unntak av Hans Rev, biskopen av Oslo, ville de ikke underordne seg kongen i et luthersk system. Reformasjonen ble innført i Norge gjennom militære aksjoner våren 1537. Olav Engelbrektsson flyktet til Lier i Brabant (nå i Belgia), mens biskop [[Mogens Lauritsson]] av Hamar gjorde motstand og ble tatt til fange etter en tre dagers beleiring. Han døde i fangenskap i Danmark. | |||
I nyordningen ble alt kirkegods konfiskert og lagt under kongemakta som krongods. I middelalderen hadde Den katolske kirke samlet mye gods, og det var derfor svært mange bønder som nå ble leilendinger under krona. Mange steder fortsatte de gamle, norske katolske prestene som lutherske prester, men fortsatte sannsynligvis å holde messe slik de var vant til. Andre steder kom det nye, danske prester inn, som hadde liten forståelse for lokale katolske skikker. Noen bønder gjorde motstand mot reformasjonen, og noen av dem ble straffet for det, og mange steder i landet overlevde katolske skikker utover 1600-tallet og inn på 1700-tallet: I [[Vestfold]] fantes det for eksempel tre lovekirker som allmuen valfartet til helt fram til Den store nordiske krigen.<ref>Rian 1980, side 166-168.</ref> | |||
== Kriger == | == Kriger == | ||
| Linje 29: | Linje 39: | ||
* [[Tyttebærkrigen]], 1788, var ikke formelt sett en krig og var forholdsvis kortvarig. | * [[Tyttebærkrigen]], 1788, var ikke formelt sett en krig og var forholdsvis kortvarig. | ||
* [[Krigen mot Sverige 1808–1809]]. | * [[Krigen mot Sverige 1808–1809]]. | ||
Dessuten ble mange nordmenn utkommandert til grensevakthold i [[Holstein]] under Sjuårskrigen. Denne krigen varte fra 1756 til 1763, mens grensevaktholdet varte fra 1758 til 1762. Til sammen rundt 12000 norske soldater ble utkommandert dit, av dem døde rundt 3000. | |||
== Fotnoter == | |||
{{reflist|2}} | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011. | * Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011. | ||
* Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995. | * Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995. | ||
* Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}. | |||
* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996. | * Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996. | ||
[[Kategori:Danmark-Norge| ]] | [[Kategori:Danmark-Norge| ]] | ||