7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christian III.jpg|[[Christian III]] (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte [[reformasjonen]] i Danmark og Norge.}} | {{thumb|Christian III.jpg|[[Christian III]] (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte [[reformasjonen]] i Danmark og Norge.}} | ||
'''[[Danmark-Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer». | '''[[Danmark-Norge|Danmark–Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer». | ||
Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]]. | Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]]. | ||