322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I arkeologien gir [[stratigrafi]]sk analyse en relativ datering. Metoden er basert på at man studerer lagene i jorden under en utgravning, med en grunnregel om at det øvre laget er yngre enn det nedre. For eksempel vil en bybrann gjerne sette et tydelig spor i form av et lag av jord blandet med aske, og man kan konstatere om en bygning stod før eller etter brannen. | I arkeologien gir [[stratigrafi]]sk analyse en relativ datering. Metoden er basert på at man studerer lagene i jorden under en utgravning, med en grunnregel om at det øvre laget er yngre enn det nedre. For eksempel vil en bybrann gjerne sette et tydelig spor i form av et lag av jord blandet med aske, og man kan konstatere om en bygning stod før eller etter brannen. | ||
=== Faste uttrykk knytta til datering === | |||
Det finnes en rekke faste uttrykk knytta til datering, som «i manns minne» eller «i Arilds tid». Disse er en form for relativ datering, men de er ofte vanskelige å tolke. Mange av dem har en nokså klar definisjon, men brukes allikevel på forskjellige måter avhengig av kontekst, den enkeltes forståelse av uttrykket og lokale tradisjoner. Vi skal her se litt på noen av disse uttrykkene. | |||
* ''Arilds tid / arildstid'': Et dansk uttrykk som også er brukt en del i Norge. Det kommer muligens fra «urolds tid», altså i de tidligste tider. Uttrykket brukes om noe fra en fjern fortid som vi ikke riktig kan plassere; avhengig av kontekst trenger dette ikke å være så fryktelig langt tilbake. Utrykket har ofte vært brukt i juridiske sammenhenger, ved å vise til at noe har fått hevd ettersom det har vært slik fra arilds tid. | |||
* ''I generasjoner / i n generasjoner'': Her er det egentlig to forskjellige uttrykk. Dersom uttrykket ikke er spesifisert, betyr det i lang tid; «sånn har det vært i generasjoner». Dersom det er angitt med et tall handler det derimot om en noe tydeligere datering. En generasjon regnes ofte til omkring 30 år, ettersom dette er en grei gjennomsnittlig måling av overlapp mellom generasjoner. Her er konteksten viktig; dersom en arkeolog bruker uttrykket «i tolv generasjoner» må man oftest tolke det nokså strengt til tolv ganger 30. Dersom en slektsforsker bruker det vil det ofte være snakk om et faktisk antall aner, uavhengig av hvor lang perioden er. | |||
* ''I manns minne'': Teknisk sett betyr dette «så langt tilbake som en nålevende person kan huske». I april 2020 var den eldste personen i Norge 109 år gammel. Forskere mener at man i liten grad er i stand til å huske noe fra før treårsalderen, og at klare og de eldste sammenhengende minner kan komme enda noe senere. Hvis vi antar at den eldste personen som lever i Norge er klar i hodet og er en av de som husker noe fra treårsalderen, er altså yttergrensa for manns minne (som nok burde hett kvinnes minne, ettersom kvinner gjerne har høyere forventa levealder), omkring 106 år for Norges del. I realiteten vil selvsagt de eldste minnene gjerne dreie seg om et svært begrensa område, og man bruker det sjelden om noe som ligger så langt tilbake. I praksis brukes uttrykket gjerne om en betydelig kortere periode enn dette. Når man sier for eksempel «dette var den verste flommen i manns minne» må det ikke tas bokstavelig; det betyr at ingen i området kan huske noe verre. Det betyr ikke at det ikke har vært en større flom i løpet av de siste 20–50 åra, det betyr bare at ingen kommer på en flom som har vært verre. | |||
==Datering av gjenstander== | ==Datering av gjenstander== | ||