Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Tilføyde opplysninger
(→Kildeutgivelsen: Oppdatering av kjeldetilvising) |
(Tilføyde opplysninger) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang en omfattende spørreundersøkelse i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island. Ei rekke [[embetsmenn]] fikk i oppgave å svare på detaljerte spørsmål knyttet til deres [[embetsdistrikt]]. [[stiftamtmann|Stiftamtmennene]] fikk 43 spørsmål å besvare, mens [[amtmann|amtmennene]] fikk 36. Stiftamtmennene sto for mesteparten av distribueringa av spørsmålene, så de fleste embetsmennene har svart på 43 spørsmål. For å kunne svare på dem måtte de få inn lokale data, og derfor ble sokneprestene bedt om å svare så langt det var mulig for sine [[prestegjeld]]. Noen svarte raskt, men kort - andre tok seg bedre tid og svarte grundig. Spørsmålene dreide seg vesentlig om [[topografi]], næringsveier og folkelivet i embetsdistriktene, men det ble også spurt etter kuriositeter, arkivsaker, antikviteter og eiendommelige [[dialekt]]ord og [[personnavn]]. | I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang en omfattende spørreundersøkelse i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island. Ei rekke [[embetsmenn]] fikk i oppgave å svare på detaljerte spørsmål knyttet til deres [[embetsdistrikt]]. [[stiftamtmann|Stiftamtmennene]] fikk 43 spørsmål å besvare, mens [[amtmann|amtmennene]] fikk 36. Stiftamtmennene sto for mesteparten av distribueringa av spørsmålene, så de fleste embetsmennene har svart på 43 spørsmål. For å kunne svare på dem måtte de få inn lokale data, og derfor ble sokneprestene bedt om å svare så langt det var mulig for sine [[prestegjeld]]. Noen svarte raskt, men kort - andre tok seg bedre tid og svarte grundig. Spørsmålene dreide seg vesentlig om [[topografi]], næringsveier og folkelivet i embetsdistriktene, men det ble også spurt etter kuriositeter, arkivsaker, antikviteter og eiendommelige [[dialekt]]ord og [[personnavn]]. | ||
[[ | En mer langsiktig målsetting for innsamlingen var å få utarbeidet en helhetlig topografisk beskrivelse i bokform for de enkelte riksdelene. Det lyktes bare for Norge, og det bare med ett av flere planlagte bind, ''Det Kongerige Norge fremstillet efter dets naturlige og borgerlige Tilstand''. Det kom ut i 1763, skrevet av av en av hovedaktørene bak de 43 spørsmål, kanselli- og justisråd [[Erich Johan Jessen]]. Så i 2009 ble [[Riksarkivet]] ferdig med å utgi en [[kildeutgave]] i fem bind under tittelen ''[[Norge i 1743|Norge i 1743. Innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli]]''. | ||
Blant de mer spesielle tingene som nevnes i spørreundersøkelsen er det såkalte [[Bjørneslagsmålet i Setskog i 1739|bjørneslagsmålet i Setskog]] i Akershus i [[1739]]. | Blant de mer spesielle tingene som nevnes i spørreundersøkelsen er det såkalte [[Bjørneslagsmålet i Setskog i 1739|bjørneslagsmålet i Setskog]] i Akershus i [[1739]]. | ||
| Linje 204: | Linje 204: | ||
* ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 5 : Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms''. Utg. Solum. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013082606086}}. | * ''Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 5 : Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms''. Utg. Solum. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013082606086}}. | ||
==Kilder== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Jessen, Erich Johan: ''Det Kongerige Norge fremstillet efter dets naturlige og borgerlige Tilstand''. Utg. Trykt udi det Kongl. Wäysenhuus af Gottmann Friederich Kisel. 1763. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017020229001}}. | |||
*''[[Norge i 1743]]'', bd 1, utgitt av [[Kristin M. Røgeberg]], Riksarkivet (2003). | *''[[Norge i 1743]]'', bd 1, utgitt av [[Kristin M. Røgeberg]], Riksarkivet (2003). | ||