Skribenter
53 258
redigeringer
De første bosettingene ved Tårnvatn (vis kilde)
Sideversjonen fra 2. apr. 2016 kl. 16:37
, 2. apr. 2016Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Området rundt vatnet var på den tida statseiendom, og Ole måtte derfor bo i noen år på det man kalte en rydningsseddel, som altså ble utstedt av myndighetene. | Området rundt vatnet var på den tida statseiendom, og Ole måtte derfor bo i noen år på det man kalte en rydningsseddel, som altså ble utstedt av myndighetene. | ||
Skylddelingsforretningen på [[Tårnstad]] ble gjort torsdag 20. september [[1832]] og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra [[Finnland]] i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune|Tranøy]] prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø]] prestegjeld og L.M. Schive. Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler. Han | Skylddelingsforretningen på [[Tårnstad]] ble gjort torsdag 20. september [[1832]] og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra [[Finnland]] i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune|Tranøy]] prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø]] prestegjeld og L.M. Schive. Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler. Han var da gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i [[Målselv]]. Det er ikke helt klargjort hvor mange barn det ble, men vi har kommet fram til Andreas(1828), [[Ole Enok Olssen|Ole Enok]] (1929, Johan (1832), og Tarald, som ser ut til å ha vært født 1838. | ||
== Nye eiere til Tårnstad == | |||
Allerede etter et år som «sjøleigan gardbruker» ser vi at Ole Pettersson avhendet Tårnstad. Da flytta han med sin gjenværende familie til området rundt [[Luneborg (Rossfjord)|Luneborg]] / Gullhav | |||