De første norske kvinnene med doktorgrad: Forskjell mellom sideversjoner

Den [[De første norske kvinnene med doktorgrad|første norske kvinne som tok doktorgrad]] var [[Agnes Mathilde Wergeland]]  (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]] (1868-1935), som disputerte i Kristiania i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk.

== Clara Holst ==  

[[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890), den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896), og den første kvinne som disputerte for doktorgraden i Norge (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.

== Kristine Bonnevie ==

[[Kristine Bonnevie]] (1872-1948) var zoolog. Hun begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun vikarierte som konservator ved universitetets zootomiske museum, og ble fast ansatt i 1900. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni».  1912 ble Kristine Bonnevie ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]). Hun fikk fast professorat fra 1919. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] ble utnevnt i 1929.  

== Kilder og referanser ==