Veiledere, Administratorer
172 904
redigeringer
De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene: Forskjell mellom sideversjoner
De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. des. 2020 kl. 09:00
, 15. des. 2020→Stemmeretten tidlig på 1900-tallet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
=== Stemmeretten tidlig på 1900-tallet=== | === Stemmeretten tidlig på 1900-tallet=== | ||
For å stemme ved kommunevalget i 1901 måtte man være minst 25 år, det kravet gjaldt uansett kjønn. For kvinner gjaldt to ekstra vilkår: De måtte enten alene, eller i fellesskap med ektefelle, ha en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet, 400 kroner i byene, og de måtte ha betalt skatt av inntekten. Denne inntektsgrensen betydde at ca 40% av kvinner over 25 år fikk stemmerett. Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på | For å stemme ved kommunevalget i 1901 måtte man være minst 25 år, det kravet gjaldt uansett kjønn. For kvinner gjaldt to ekstra vilkår: De måtte enten alene, eller i fellesskap med ektefelle, ha en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet, 400 kroner i byene, og de måtte ha betalt skatt av inntekten. Denne inntektsgrensen betydde at ca 40% av kvinner over 25 år fikk stemmerett. Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på lik linje med menn. Utviklingen i statsborgerlig stemmerett (valg til stortinget) for kvinner fulgte samme vei, først begrenset med hensyn til skatt og inntekt i 1907, og full stemmerett på lik linje med menn i 1913. | ||
Valgdeltakelsen var betraktelig høyere for menn enn for kvinner, forskjellen var særlig stor på landet. Mannlig valgdeltakelse var på 41% på landet og 57% i byene. For kvinnene var tallene tilsvarende 10% og 48%. Den større politiske interessen i byene viser seg også ved at de fleste første kvinnelige kommunestyrerepresentantene kom fra byene, bare 12 ble valgt i landkommuner. | Valgdeltakelsen var betraktelig høyere for menn enn for kvinner, forskjellen var særlig stor på landet. Mannlig valgdeltakelse var på 41% på landet og 57% i byene. For kvinnene var tallene tilsvarende 10% og 48%. Den større politiske interessen i byene viser seg også ved at de fleste første kvinnelige kommunestyrerepresentantene kom fra byene, bare 12 ble valgt i landkommuner. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_061.pdf Norges offisielle statistikk, kommunevalgene 1907] | * [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_061.pdf Norges offisielle statistikk, kommunevalgene 1907] | ||
* [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ | * [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Seglsten, Per Helge: artikkel i Hjemmet 2011] | ||
{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}} | {{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}} | ||