Deichman (bibliotek): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Deichmanske bibliotek.JPG|Hovedbiblioteket på Hammersborg.|Ida Tolgensbakk/Liv Bjørnhaug Johansen (2010)}}

'''[[Deichmanske bibliotek]]''' er det kommunale [[folkebibliotek]]et i [[Oslo kommune]]. Det har sin hovedavdeling på [[Hammersborg]] i [[Bydel St. Hanshaugen]], og filialer andre steder i byen. Biblioteket er det største folkebiblioteket i landet, og har i tillegg til de vanlige oppgaver et kommunalt bibliotek har også en nasjonale oppgaver. Pr. 2009 var samlinga på 1,4 millioner bind bøker, omkring 3000 løpende periodika samt betydelige mengder gjenstander på andre media. Biblioteket har sitt opphav og navn fra en testamentarisk gave gitt til byen av kanselliråd [[Carl Deichman]], som døde i [[1780]]. Av de 6069 bind gaven omfattet er bare 200 gått tapt. Utlånsbiblioteket ble åpna den [[12. januar]] [[1785]].

Biblioteket var det første offentlige bibliotek i Oslo, og ble oppretta før det fantes noe universitet. Det var enkelte leiebibliotek, som krevde betaling for lån. Samlinga var allikevel knapt noe for allmuen, for det var stort sett lærde verk på fremmedspråk. En rekke personer styrket samlingen ved å donere bøker. Spesielt viktig var en testamentarisk gave på 1300 bind fra [[Johan Fredrik Bartholin]] (død [[1784]]). Den første bibliotekaren var [[Jacob Rosted]], som var lærer ved [[Oslo katedralskole|Christiania Kathedralskole]] og senere ble rektor der. Skolen gikk inn med en ytelse på 50 [[riksdaler]] årlig for dette.

De første lokalene var i [[Overhoffretten]]s gård i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13. I [[1803]] flytta biblioteket til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, [[Generalitetsgården]]. Den tilhørte da Katedralskolen. Fra [[1814]] måtte midlertidige lokaler benyttes når [[Stortinget]] hadde sine møter i gården. I [[1826]] ble det så tatt i bruk nye lokaler i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 1b, en bygning som nå har adresse [[Fred. Olsens gate (Oslo)|Fred. Olsens gate]] 2.  

I perioden [[1840]]–[[1845]] måtte bøkene lagres i kasser mens biblioteket igjen var på flyttefot. Det ble så åpnet nytt bibliotek i [[Borgerskolen (Oslo)|Borgerskolens]] lokaler i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 22, men snart var det igjen tid for å flytte. Det ble en omflakkende tilværelse med mange kortvarige tilholdssteder helt fram til [[1879]]. Da flyttet Deichmanske inn på loftet i [[Studentersamfundets hus]] i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] 26. I [[1894]] bar det så over til [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8-10.  

Kristian IVs gate ble siste tilholdssted før biblioteket endelig fikk en egen bygning i [[1933]]. Da ble en monumental bygning, tegna av [[Nils Reiersen]], innvia på Hammersborg med adresse Henrik Ibsens gate (nå [[Hammersborggata]]) nr. 1. Senere omlegginger i området har ført til adressa pr. 2013 er [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]] 4.

Pr. 2013 er nytt hovedbibliotek under bygging i [[Bjørvika]]. Dette skal stå innflyttingsklart i 2016.

==Filialer==

{{thumb høyre|Deichmanske Grønland 1924OB.Y2669.jpg|Filialen på Grønland i 1924; dette er en av filialene som ikke lenger eksisterer.|Anders Beer Wilse (1924)}}

[[Deichmanske bibliotek filial Grünerløkka|Grünerløkka bibliotek]] åpna i [[1914]] som det første i Norge med et hus bygd spesielt for bibliotekdrift. Siden har en rekke filialer kommet til, og en del har blitt flytta eller nedlagt gjennom åra.

Pr. 2013 er filialene:

{|class="wikitable"

|[[Deichmanske bibliotek filial Bjerke|Bjerke filial]]

|[[Deichmanske bibliotek filial Bjørnholt|Bjørnholt filial]]

|[[Deichmanske bibliotek filial Bøler|Bøler filial]]

|

|

|[[Deichmanske bibliotek filial Furuset|Furuset filial]]

|[[Trygve Lies plass (Oslo)|Trygve Lies plass]] 1

|[[Deichmanske bibliotek filial Gamle Oslo|Gamle Oslo filial]]

|[[Deichmanske bibliotek filial Grünerløkka|Grünerløkka filial]]

|[[Deichmanske bibliotek filial Holmlia|Holmlia filial]]

|[[Holmlia sentervei]] 16

|[[Deichmanske bibliotek filial Lambertseter|Lambertseter filial]]

|

|[[Deichmanske bibliotek filial Majorstuen|Majorstuen filial]]

|[[Deichmanske bibliotek filial Nordtvet|Nordtvet filial]]

|[[Nordtvetveien (Oslo)|Nordtvetveien]] 28

|[[Deichmanske bibliotek filial Oppsal|Oppsal filial]]

|[[Vetlandsveien (Oslo)|Vetlandsveien]] 99-101

|[[Deichmanske bibliotek filial Romsås|Romsås filial]]

|[[Deichmanske bibliotek filial Røa|Røa filial]]

|[[Deichmanske bibliotek filial Smestad|Smestad filial]]

|[[Deichmanske bibliotek filial Stovner|Stovner filial]]

|[[Stovner senter]] 24b

|

|[[Deichmanske bibliotek filial Torhov|Torshov filial]]

 

I tillegg til filialene har Deichmanske også flere spesialavdelinger. Disse er oppretta for å kunne gi tilbud om større samlinger innenfor visse felt, og for å kunne samle et større fagmiljø med spesialkompetanse på området, eller for å gi tilbud på steder hvor man oftest ikke kan benytte seg av vanlige bibliotek.

Det flerspråklige bibliotek ble etablert som en administrativ avdeling i [[1983]], delvis finansiert av statlige midler. Den har ansvaret for å bygge opp bibliotekets samlinger på minoritetsspråk. Samlingen er plassert i skjønnlitterær sal på Hovedbiblioteket, og i de forskjellige filialene. Det er også langtidsutlån av depotbøker til andre folkebibliotek, og fjernlån av enkeltbøker. Det flerspråklige bibliotek fungerer også som nasjonalt kompetanse- og veiledningssenter overfor fylkes- og folkebibliotekene.

Deichmanske driver fengselsbibliotek i [[Oslo fengsel]], med avdeling både på [[Botfengselet|Avdeling A]] og [[Bayer'n|Avdeling B]], og på [[Bredtveit fengsel]].

Deichmanske bibliotek driver Pasientbiblioteket på Rikshospitalet, som er åpent både for pasienter, pårørende og ansatte. Som et unikt tilbud blant norske bibliotek låner man der også ut kunst, som kan henges opp på veggen på sykehusrommet slik at hver enkelt pasient kan få noe som faller i smak.

[[Kategori:Deichmanske bibliotek|  ]]

[[Kategori:Bibliotek]]

[[kategori:Oslo kommune]]

[[kategori:Etableringer i 1785]]