Demninger i Sagelva

Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning.

Sagelva har gjennom årtusener gravd seg gjennom leirmassene som for ti tusen år siden ble avsatt på bunnen av «Romeriksfjorden» , og fjellet er avdekket langs nesten hele elveløpet. Dermed kunne demninger og andre byggverk fundamenteres direkte på et solid underlag.

Oppdemming var en viktig forutsetning for at elvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to.

Her er en oversikt over de 7 demningene som med sikkerhet var lokalisert, satt opp nummerorden fra Strømmens Værksted til elvas utløp i Nitelva ved Skjærva:

Trevarndemningen i vinterskrud 2005.

1. Demning ved Strømmens Værksted – i dag Bombardier Transportation
Opprinnelig var denne for sagene Gautstua på vestsiden og Lerdal på øst. Det finnes fortsatt en demning her, men den er rundt 1,5 meter lavere enn den opprinnelige.
2. Demning ved Frydenlundsgatas, den tidligere Brogatens forlengelse
Navnet var opprinnelig Brogaten fordi det var planlagt å føre veien i bru over elva. En midlertidig hengebro for fotgjengere ble oppført, men den ble revet under krigen 1940-1945. Opprinnelig lå sagene Berg (vest) og Bakken her. Demningen finnes ikke i dag.
3. Demning ved trevarefabrikken
Denne betjente Bråte mølle og sagene Bråte (vest) og Høibro (øst), fra 1884-1929 Strømmen Trævarefabrik, og fra 1935-1990 Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S. Demningen er fortsatt intakt, men noe av toppen er forsvunnet. Inntakskanalen til turbinhuset er heller ikke der i dag.

• 

  Flaenfossen går flomstor i november 2009.

• 

  Flaendemningen. Et vannspeil kan forvandle gammel industri til den rene idyllen.

• 

  Demningen ved Trevar'n er den høyeste, og kanskje den mest spektakulære av fossene i Sagelva.

4. Demning ved Flaen
Denne betjente Flaen sag(vest) og Garmann sag, og senere Flaen Brug. Garmann sag hadde navn etter Johan Garmann d.y., som i 1648 ble eier av Stalsberg. Demningen har et skikkelig lukespill i støpejern, datert 1907. Både spillet og demningen er i bra stand.
Denne delen av den nye Sagstien ble anlagt i 2008 og har åpnet opp for et parti av elva som er blant de aller fineste på hele strekningen.

• 

  Gisledal mølle med Øvre mølledam og innløpskanal 1950.

• 

  Øvre møllefoss mot nedre møllefoss og Strømmensaga.

• 

  Nedre møllefoss oppover mot øvre møllefoss. Strømmensaga til høyre.

Ryendammen rundt 1910. Mølleområdet til høyre, Nordre Stalsberg på toppen.

5. Øvre mølledam
Denne dammen ledet vannet inn til Gisledal mølle (øst) og tidligere til Tårnsagene på vestsiden av elva. Demningen brast under en flom i begynnelsen av 1950-årene, mens møllebygningen sto helt til 1972 da den ble revet for å gi plass for utvidelse av Strømsveien. Demningen ble restaurert i forbindelse med byggingen av Strømmensaga i 2009. Fra 1892 til rundt 1910 hadde også Lillestrøm sitt vannuttak fra denne dammen.
6. Nedre mølledam
Også denne demningen ble restaurert i 2009 for å levere driftsvann til den nye Strømmensaga. I eldre tid kom vannet fra Gisledal mølle direkte ut i denne dammen, for deretter å brukes videre som driftsvann til Nedre mølle, Nysagene, Holmsen mølle, Kvernhus-saga, Tversaga og Hoppa. Vi antar at også Gautbakken, Ryensaga og Ryenmølla fikk vann herfra, men det er mulig at det kan ha vært en demning mellom nedre mølledam og Ryendammen.
7. Demning ovenfor Skjærva: Ryendammen
Her kan en fortsatt finne rester av demningen, men de er ikke lett å få øye på fra veien. Demningen ga vann til Fjeld sag, Young mølle og Skjærvasaga.