Skribenter
95 257
redigeringer
→Etterkrigstiden
(→Utvikling: iht gravminne) |
|||
| (43 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Forside|Husflid}} | {{Forside|Husflid}} | ||
{{thumb|Gunvald Gulliksen.jpg|Gunvald Gulliksen var disponent fra 1892 til 1942.|[[Oslo Museum]]|rundt 1935}} | {{thumb|Gunvald Gulliksen.jpg|Gunvald Gulliksen var disponent fra 1892 til 1942.|[[Oslo Museum]]|rundt 1935}} | ||
'''[[Den Norske Husflidsforening]]''' (DNH) ble stiftet 29. september 1891 da de daværende, og relativt nystiftede [[husflid]]foreningene ''Det Norske Husflidsbolag'' fra 1886, ''Foreningen for National Textil Kunstflid'' fra 1889 | '''[[Den Norske Husflidsforening]]''' (DNH) ble stiftet 29. september 1891 i [[Oslo|Kristiania]] da de daværende, og relativt nystiftede [[husflid]]foreningene ''Det Norske Husflidsbolag'' fra 1886, ''Norsk Husflids Venner'' fra 1887 og ''Foreningen for National Textil Kunstflid'' fra 1889 slo seg sammen. Husflidsforeningen organiserte en omfattende produksjon av husflidsprodukter i private hjem rundt i hele landet og sto for salg av denne produksjonen. | ||
== Formål == | == Formål == | ||
I den nye foreningens statutter ble det nedfelt at man skulle avholde husflidskurs og opprette mønster- og modellsamlinger. Man ønsket også å jevnlig holde husflidsutstillinger og opprette permanente utsalgssteder rundt omkring i landet. | I den nye foreningens statutter ble det nedfelt at man skulle avholde husflidskurs og opprette mønster- og modellsamlinger. Man ønsket også å jevnlig holde husflidsutstillinger og opprette permanente utsalgssteder rundt omkring i landet. | ||
Foreningens formål er fortsatt å arbeide for husflid, både til eget bruk og salg. | Foreningens formål er fortsatt å arbeide for husflid, både til eget bruk og salg. En sideeffekt av dette var at det ga en viktig ekstrainntekt for mange i bygde-Norge. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
På 1880-tallet begynte denne interessen å ble stadig sterkere som foruten husflid omfattet også kretsen rundt [[Kunstindustrimuseet]] i [[Oslo|Kristiania]], [[Noregs Mållag|mållagene]], [[bondeungdomslag]]ene og [[Hulda Garborg]]s bunad- og folkedansbevegelse. | På 1880-tallet begynte denne interessen å ble stadig sterkere som foruten husflid omfattet også kretsen rundt [[Kunstindustrimuseet]] i [[Oslo|Kristiania]], [[Noregs Mållag|mållagene]], [[bondeungdomslag]]ene og [[Hulda Garborg]]s bunad- og folkedansbevegelse. | ||
Mens filantropene tidligere hadde vært opptatt av nytte, var det nå «kunstfliden» og det nasjonale som ble vektlagt. Arbeidet hadde mye felles med | Mens filantropene tidligere hadde vært opptatt av nytte, var det nå «kunstfliden» og det nasjonale som ble vektlagt. Arbeidet hadde mye felles med Arts and Crafts-bevegelsen i England. På begynnelsen av 1900-tallet var det likevel enkel, salgsrettet produksjon som ble sentralt for husflidsforeningene. | ||
== Utvikling == | == Utvikling == | ||
Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en | {{thumb|Karl Johans gate ved Stortinget ca. 1880 - no-nb digifoto 20140410 00139 bldsa FA0347.jpg|Karl Johans gate 27, hvor husflidslaget hadde utsalg 1894-1898.|[[Nasjonalbiblioteket]]|rundt 1880}} | ||
Allerede året etter stiftelsen ble [[Gunvald Gulliksen (1867–1949)|Gunvald Gulliksen]] (1867–1949) ansatt som disponent, en stilling han hadde fram til januar 1942, da han ble etterfulgt av sin sønn Per Haring Gulliksen (1906–1957). | |||
=== Den første tiden === | |||
Noe av det første Gulliksen gjorde som nyansatt disponent var å reise ut på bygdene for å etablere kontakt med lokale håndverkere, og hadde med seg distriktslegen og husflidspioneren [[Christian Rømcke (1847–1917)|Christian Rømcke]] (1847–1917) som veileder. Takket være inntektene fra husflidsforeniingen var det flere som fikk vitkige ekstrainntekter og noen slapp på denne måten å være avhengig av [[Fattigkasse|Fattigvesenet]]. | |||
Tanken bak husflidssaken var opprinnelig at man ville fremme nytteproduksjonen som tilleggsnæring for trengende. Men i stedet hadde kunstfliden opptatt en stor del av produksjonen og omsetningen den første tiden. En som krasst påpekte dettevar kunstveversken [[Frida Hansen (1855–1931)|Frida Hansen]]. | |||
Gulliksen var oppmerksom på probemet og skrev at mange anså «den almindelige nyttehusflid» som «for simpel». Han tok opp saken og i 1909 forfattet han skriftet «Hjælp til Selvhjælp – et Forslag». Tanken var å igangsette lokale selvhjelpskontorer rundt omkring i landet som kunne fungere som engros-avdelinger for Den Norske Husflidsforening. Den sosiale tankegangen var tydelig i argumentasjonen. | |||
=== Jubileumsutstillingen i 1914 === | |||
{{thumb|Jubileumsutstillingen Det utflyttede Norge, Husflid.jpg|Bygningene for Det utflyttede Norge og Husflid på jubileumsutstillingen.|[[Oslo Museum]]|1914}} | |||
{{utdypende artikkel|Jubileumsutstillinga på Frogner 1914}} | |||
Den Norske Husflidsforening begynte arbeidet med jubileumsutstillingen på Frogner sommeren 1914 i 1912 da en komité for husflidens deltakelse ved denne ble satt ned. Man besluttet å oppføre en egen husflidsbygning i nærheten av hovedinngangen til utstillingen. | |||
Under jubileumsutstillingen var husfid en viktig bestanddel og inngikk illustrende nok i Industriavdelingen. Denne var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m². | |||
Husflidsutstillingen besto av en rekke mindre utstillinger fra husflidslag rundt om i landet og styret i Den Norske Husflidsforening delte ut stipender til noen av feriekursenes beste elever og til fremtredende husflidsprodusenter slik at de kunne delta på utstillingen, og Husflidsforeningen hadde selv et utstillingsareal på 290 m². | |||
=== Første verdenskrig === | |||
Krigen førte til at turister uteble og mye av salget stoppet opp. Varemangel og dyrtid førte til at tilgangen til materialer avtok, særlig innen tekstil hvor en var avhengig av en god del import. | |||
Publikum måtte konsentrere seg om å i det hele tatt skaffe seg mat i en tid med rasjonering. Imidlertidig førte dette også til en økende interesse og behov for nyttehusfliden da det fortsatt var mangel på importvarer. | |||
=== Mellomskrigstiden === | |||
{{thumb|Arthur Gustavson jakke.png|Jakke uttegnet etter Selbumønster av [[Arthur Gustavson]] i 1923.|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | |||
Mellomskrigstiden ble en produktiv periode for Husflidsforeningen. Mens mønstre og modeller tidligere hadde basert seg på norsk folkekunst, tok man i større grad inn profesjonelle designere som [[Arthur Gustavson]] (1895–1968) som virket her mellom 1920 og 1928. | |||
I 1929 ble designeren [[Else Poulsson (1909–2002)|Else Poulsson]] (1909–2002) leder for tekstilateliet og satt i denne funksjonen helt fram til 1954. | |||
=== Andre verdenskrig === | |||
Som under første verdenskrig var varemangel og rasjonering et problem, og befolkningen hadde andre ting å tenke på enn produksjon for husfliden. DNH fant det også uforsvarlig å måtte sette kvantitet foran kvalitet, og ville sikre det gode kvalitetsstempel foreningens varer hadde. | |||
Det var også en engstelse for at [[Nasjonal Samling]] (NS) skulle overta og nazifisere virksomheten, da de anså husflidsbevegelsen som et viktig nasjonalt samlingspunkt. For å slippe en offentlig utlysning som ville tiltrekke NS' oppmerksomhet, ble Gulliksens sønn Per konstituert i stillingen som disponent da faren gikk av i januar 1942. | |||
I april 1943 avsatte imidlertid NS styret, men Per H. Gulliksen opprettholdt kontakten med det opprinnelige styret fram til [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]]. Han ble da fast ansatt i stillingen som disponent. | |||
=== Etterkrigstiden === | |||
Etter krigen var det et ønske om å heve kvaliteten på turistveger da mange produsenter ikke hadde klart å holde kvalitetsnivået oppe under krigen. Det var også en utvikling i synet på produktene, da husflidsturistvare ikke måtte være bygd på norsk folkekunst og være direkte preget av den nedarvete kulturen, men måtte ha elementer som ga et tilsvarende godt resultat og inntrykk av kultur og kvalitet. | |||
Som et resultat av denne debatten sørget også Husflidsforening for nye modeller i tråd med tiden. | |||
1950-åra ble en periode hvor Den Norske Husflidsforening blomstret og hvor man både dyrket norsk folkekunst og hadde en fast formgiverstab og eksterne designere som tegnet tidsmessige mønster og modeller. Dette revitaliserte form og design og økte publikums interesse for husflidsarbeidet. Det ble utarbeidet en rekke nye strikkemønster til gensere, luer og votter. | |||
I de første tiårene etter andre verdenskrig var mange mødre hjemmeværende, og mange av disse både strikket og sydde til egne behov i husholdningen, med også som husflidsarbeid for videresalg. I 1960-årene økte midlrrtid lønningene kraftig og husflidsproduksjon ble ulønnsomt. Etter hvert som kvinnene deltok mer i arbeid utenfor hjemmet ble det lite tid til hjemmestrikking og annen nytteflid. I de kommende tiårene gikk befolkningen over fra å være egenproduserende til å bli konsumenter av ferdigvarer. Samtidig ble det vanskelig å konkurrere med importvarer. Dette gjorde vanskelig for husflidsnæringen. Publikum, og særlig ungdomsgenerasjonen hentet nye, mer ungdommelige og framtidsorienterte impulser fra utlandet, mer enn den tradisjonelle husfliden. Å være ute av motebildet og det offentlige søkelyset gjorde det vanskelig for Den Norske Husflidsforening. | |||
== Utsalg == | == Utsalg == | ||
{{thumb|Karl Johans gate 45, Oslo - no-nb digifoto 20160315 00285 bldsa fFA00248.jpg|Omsetningen vokste slik at DNH flyttet til den nyoppførte | {{thumb|Karl Johans gate 20 i Oslo.JPG|Husflidsforeningen hadde sitt første utsalg fra 1891 til 1894 i [[Karl Johans gate]] 20.|[[Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Allerede i etableringsåret åpnet foreningen et utsalg for husflidsvarer ved | {{thumb|Karl Johans gate 45, Oslo - no-nb digifoto 20160315 00285 bldsa fFA00248.jpg|Omsetningen vokste slik at DNH flyttet til første og andre etasje i den nyoppførte [[Groschgården]] i [[Karl Johans gate]] 45 i 1898.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
I løpet av 1890-åra hadde Husflidsforeningen utsalg på tre ulike steder i [[Karl Johans gate]] mellom [[Egertorget]] og [[Universitetsgata]]. Allerede i etableringsåret åpnet foreningen et utsalg for husflidsvarer i Karl Johans gate 20 ved Egertorget. Det gikk såpass godt at allerede i 1894 ble virksomheten utvidet og flyttet over til den andre siden av [[Stortingsplass]], til Karl Johans gate 27. | |||
Disse lokalene ble også raskt for små og i 1898 flyttet virksomheten videre til den nyoppført [[Groschgården]] i Karl Johans gate 45, hvor Husflidsforeningen hadde utsalg i første og andre etasje med inngang fra hjørnet. I tillegg åpnet også Husflidskjelleren i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 1 hvor det ble solgt rimelige husflidsprodukter for menigmann. | |||
Husfliden i Kristiania ble et forbilde for husflidsinteresserte i andre norske byer, og allerede i 1899 var det også husflidsutsalg i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. | |||
Fra 1963 holdt virksomhet til i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 4, med inngang fra [[Linaaes gate (Oslo)|Linaaes gate]], i store lokaler i seks etasjer. Disse lokalene inneholdt etter hvert butikk med gaveavdeling og strikkegarn i første etasje. I andreetasjen var det ryeavdeling, broderiavdeling, vevgarn- og vevutstyrsavdeling samt en stor møbelavdeling. I kjelleretasjen var Husflidskjelleren med salg av trevarer, tøfler og kurver. Resten av bygningen inneholdt kontorer, ekspedisjonsavdeling, spisesal, engrosavdeling og lager, en stor vevstue, kirketekstilavdeling med tegnekontor, bunadavdeling og teppevevingsrom. Det var også egne avdelinger som tok seg av produsentene rundt i landet – de mange veversker, strikkersker, spinnersker og åkleveversker. På loftet var det billedvevatelieret, rosemalingsverkstedet og modellverkstedet for trevarer. | Fra 1963 holdt virksomhet til i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 4, med inngang fra [[Linaaes gate (Oslo)|Linaaes gate]], i store lokaler i seks etasjer. Disse lokalene inneholdt etter hvert butikk med gaveavdeling og strikkegarn i første etasje. I andreetasjen var det ryeavdeling, broderiavdeling, vevgarn- og vevutstyrsavdeling samt en stor møbelavdeling. I kjelleretasjen var Husflidskjelleren med salg av trevarer, tøfler og kurver. Resten av bygningen inneholdt kontorer, ekspedisjonsavdeling, spisesal, engrosavdeling og lager, en stor vevstue, kirketekstilavdeling med tegnekontor, bunadavdeling og teppevevingsrom. Det var også egne avdelinger som tok seg av produsentene rundt i landet – de mange veversker, strikkersker, spinnersker og åkleveversker. På loftet var det billedvevatelieret, rosemalingsverkstedet og modellverkstedet for trevarer. | ||
| Linje 33: | Linje 80: | ||
Bak den nye butikken sto DNH, [[Norges Husflidslag|Oslo Fylkeshusflidslag]] og private investorer. I 2007 ble aksjemajoriteten kjøpt av [[Bondeungdomslag|Bondeungdomslaget i Oslo]] (BUL) og butikken flyttet tilbake til Møllergata, denne gang i underetasjen på [[Christiania Glasmagasin]]. | Bak den nye butikken sto DNH, [[Norges Husflidslag|Oslo Fylkeshusflidslag]] og private investorer. I 2007 ble aksjemajoriteten kjøpt av [[Bondeungdomslag|Bondeungdomslaget i Oslo]] (BUL) og butikken flyttet tilbake til Møllergata, denne gang i underetasjen på [[Christiania Glasmagasin]]. | ||
I dag er virksomheten eid av Bondeungdomslaget i Oslo som kjøpte de resterende aksjene i 2022. Virksomheten har nå systue og utsalg i bygningen til [[Hotell Bondeheimen (Oslo)|Hotell Bondeheimen]], med inngang | I dag er virksomheten eid av Bondeungdomslaget i Oslo som kjøpte de resterende aksjene i 2022. Virksomheten har nå systue og utsalg i bygningen til [[Hotell Bondeheimen (Oslo)|Hotell Bondeheimen]], med inngang i [[Arbeidergata (Oslo)|Arbeidergata]] 1, og har beholdt utsalget i Christiania Glasmagasin. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||