lokalhistoriewiki.no

Den amerikanske borgerkrigen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Den amerikanske borgerkrigen (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38

11 057 byte lagt til ,  12 mars
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(33 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Faksimile 1861 den amerikanske borgerkrigen.jpg|Faksimile fra ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' 8. mai 1861; omtale av Den amerikanske borgerkrigen like etter oppstarten. Avisen skriver blant annet: ''Borgerkrigen er nu der i fuld gang og der er liten eller ingen udsigt til, hverken at den vil blive kortvarig eller løbe af uden stor blodsudgivelse, ligesom den for Europas vedkommende er af største betydning for handelens og skibsfartens skyld''.}}
'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.
'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.


Fra et norsk ståsted er det flere ting som er av særlig interesse i denne konflikten. Omkring 6000 norske utvandrere deltok som soldater. Mange av dem hadde kommet rett av båten, mens andre var farmere eller arbeidere som lot seg verve eller ble innkalt. Krigen førte også til at innvandring fra Norge stoppa nesten helt opp. Og til sist førte den til lidelser og endringer for de norske samfunnene i USA som brått befant seg i krigsområder. Vi skal i denne artikkelen først gi et overblikk over krigen, og deretter se nærmere på konsekvensene for norsk-amerikanerne.
Fra et norsk ståsted er det flere ting som er av særlig interesse i denne konflikten. Omkring 6000 norske utvandrere deltok som soldater. Mange av dem hadde kommet rett av båten, mens andre var farmere eller arbeidere som lot seg verve eller ble innkalt. Krigen førte også til at innvandringa fra Norge gikk kraftig ned. Og til sist førte den til lidelser og endringer for de norske samfunnene i USA som brått befant seg i krigsområder. Vi skal i denne artikkelen først gi et overblikk over krigen, og deretter se nærmere på konsekvensene for norsk-amerikanerne.


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
Linje 13: Linje 14:
Striden om slaveriet utløste også andre konflikter, ikke minst spørsmålet om delstatenes rettigheter og utviklinga av en sterkere føderal stat. Det var først under borgerkrigen at man fikk en felles, føderal valuta, et føderalt skattevesen og andre sentrale myndigheter.  
Striden om slaveriet utløste også andre konflikter, ikke minst spørsmålet om delstatenes rettigheter og utviklinga av en sterkere føderal stat. Det var først under borgerkrigen at man fikk en felles, føderal valuta, et føderalt skattevesen og andre sentrale myndigheter.  


==Fordeling av statane==
==Fordeling av statene==


De sju statene som gikk inn i Konføderasjonen i første omgang, i februar 1861, var Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana og Texas. I løpet av april og mai 1861, altså rett etter krigsutbruddet, ble fire til med: Arkansas, Tennessee, Nord-Carolina og Virginia. Sistnevnte ble delt i 1862, slik at Vest-Virginia ble en ny stat, og gikk inn i Unionen. Deler av Missouri og Kentucky kjempa også på konføderasjonen sin side.
De sju statene som gikk inn i Konføderasjonen i første omgang, i februar 1861, var Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana og Texas. I løpet av april og mai 1861, altså rett etter krigsutbruddet, ble fire til med: Arkansas, Tennessee, Nord-Carolina og Virginia. Sistnevnte ble delt i 1862, slik at Vest-Virginia ble en ny stat, og gikk inn i Unionen. Deler av Missouri og Kentucky kjempa også på konføderasjonen sin side.
Linje 23: Linje 24:
==Opptrapping mot krig==
==Opptrapping mot krig==


{{thumb|638b. President Abraham Lincoln. Kopi - NB bldsa OTO0627 A.jpg|Abraham Lincoln ble president i mars 1861. Portrett avfotografert av Ole Tobias Olsen.}}
Da Konføderasjonen ble oppretta, kom Kongressen fram til at dette var i strid med Grunnloven, men at Kongressen ikke hadde fullmakt til å ta til våpen for å forsvare Unionen. Hele garnisonen i Texas, som utgjorde nær en fjerdedel av de samla styrkene, ble overlevert til Konføderasjonen. Sørstatsrepresentantene i Senatet og Representantenes hus trakk seg, og dermed fikk nordstatene kontroll over de føderale myndighetene og kunne vedta lover som tidligere hadde blitt stoppa. Både i nord og sør var det opptøyer, og begge sider reagerte med fengsling uten lov og dom. Det ble arrangert en fredskonferanse i Washington D.C. i februar 1861, men man kom ikke fram til noen løsning.  
Da Konføderasjonen ble oppretta, kom Kongressen fram til at dette var i strid med Grunnloven, men at Kongressen ikke hadde fullmakt til å ta til våpen for å forsvare Unionen. Hele garnisonen i Texas, som utgjorde nær en fjerdedel av de samla styrkene, ble overlevert til Konføderasjonen. Sørstatsrepresentantene i Senatet og Representantenes hus trakk seg, og dermed fikk nordstatene kontroll over de føderale myndighetene og kunne vedta lover som tidligere hadde blitt stoppa. Både i nord og sør var det opptøyer, og begge sider reagerte med fengsling uten lov og dom. Det ble arrangert en fredskonferanse i Washington D.C. i februar 1861, men man kom ikke fram til noen løsning.  


Linje 53: Linje 55:
Totalt hadde sørstatene 1982 drepte, sårede og savna i første slag ved Bull Run, mens nordstatene mista 2896 mann. Av disse falt til sammen opp mot 850 mann. På dette tidspunkt ble det oppfatta som svært høye tapstall, men krigen skulle bli langt verre.  
Totalt hadde sørstatene 1982 drepte, sårede og savna i første slag ved Bull Run, mens nordstatene mista 2896 mann. Av disse falt til sammen opp mot 850 mann. På dette tidspunkt ble det oppfatta som svært høye tapstall, men krigen skulle bli langt verre.  


Etter slaget ved Bull Run ble Unionens kommandant Irwin McDowell, som hadde altfor høye tanker om egen fortreffelighet, erstatta. I øst overtok generalmajor George B. McLellans ledelsen for ''Army of the Potomac'', og han var også en tid øverstkommanderende i nord. Han viste seg å ha en veldig sterk angrepsvegring, en nesten sykelig angst for å møte en for sterk fiende som førte til at han var svært passiv og til slutt ble avsatt. Våren 1862 kom han riktig nok i gang etter sterkt press fra Lincoln, og han nådde utkanten av Richmond. Der ble han stoppa av general Joseph E. Johnston i slaget ved Seven Pines. Johnston ble såra, og general Robert E. Lee tok over for ham. Mellom 26. juni og 1. juli 1862 ble det utkjempa seks større slag ved Richmond, som sammen omtales som sjudagersslaget. Det endte med at Lee slo McLellans tilbake. I andre slag ved Bull Run seira sørstatene igjen, og pressa unionsstyrkene mot Washington D.C. En av årsakene til at nord led nederlag var at McLellan nekta å sende forsterkninger til general John Popes ''Army of Virginia''.  
Etter slaget ved Bull Run ble Unionens kommandant Irwin McDowell, som hadde altfor høye tanker om egen fortreffelighet, erstatta. I øst overtok generalmajor George B. McClellans ledelsen for ''Army of the Potomac'', og han var også en tid øverstkommanderende i nord. Han viste seg å ha en veldig sterk angrepsvegring, en nesten sykelig angst for å møte en for sterk fiende som førte til at han var svært passiv og til slutt ble avsatt. Våren 1862 kom han riktig nok i gang etter sterkt press fra Lincoln, og han nådde utkanten av Richmond. Der ble han stoppa av general Joseph E. Johnston i slaget ved Seven Pines. Johnston ble såra, og general Robert E. Lee tok over for ham. Mellom 26. juni og 1. juli 1862 ble det utkjempa seks større slag ved Richmond, som sammen omtales som sjudagersslaget. Det endte med at Lee slo McClellans tilbake. I andre slag ved Bull Run seira sørstatene igjen, og pressa unionsstyrkene mot Washington D.C. En av årsakene til at nord led nederlag var at McClellan nekta å sende forsterkninger til general John Popes ''Army of Virginia''.  


Etter andre slag ved Bull Run invaderte sørstatsstyrkene Maryland, den 5. september 1862. I slaget ved Antietam klarte McLellan å stoppe Lee, etter at Lincoln sørga for at han fikk forsterkninger fra Pope. Dette slaget, som sto den 17. september 1862, var den blodigste enkeltdagen i amerikansk militærhistorie. 22 717 ble drept, såra eller var savna, og av disse ble 3654 erklært døde. Hvor mange av de 1761 savna som falt er usikkert, for mange kan ha desertert. Både i nord og i sør deserterte omkring 10 % av soldatene i løpet av krigen. Etter Antietam hadde McLellan en mulighet til å slå tilbake, for nordstatene hadde reserver, mens sørstatene hadde måttet sette inn nesten alt de hadde. Mens igjen var han forsiktig, og seieren ble ikke utnytta. På den politiske arenaen ble slaget svært viktig, for det åpna for at Lincoln kunne annnonsere emansipasjonserklæringa, frigjøringa av slavene. Nå trengte man ikke lenger å være så forsiktig med å nevne slaveriet som årsak til krigen. Dette var også en fordel med tanke på Storbritannia og Frankrike, som begge hadde sympatier for sørstatene, men som ikke ville støtte slaveri.
Etter andre slag ved Bull Run invaderte sørstatsstyrkene Maryland, den 5. september 1862. I slaget ved Antietam klarte McClellan å stoppe Lee, etter at Lincoln sørga for at han fikk forsterkninger fra Pope. Dette slaget, som sto den 17. september 1862, var den blodigste enkeltdagen i amerikansk militærhistorie. 22 717 ble drept, såra eller var savna, og av disse ble 3654 erklært døde. Hvor mange av de 1761 savna som falt er usikkert, for mange kan ha desertert. Både i nord og i sør deserterte omkring 10 % av soldatene i løpet av krigen. Etter Antietam hadde McClellan en mulighet til å slå tilbake, for nordstatene hadde reserver, mens sørstatene hadde måttet sette inn nesten alt de hadde. Mens igjen var han forsiktig, og seieren ble ikke utnytta. På den politiske arenaen ble slaget svært viktig, for det åpna for at Lincoln kunne annnonsere emansipasjonserklæringa, frigjøringa av slavene. Nå trengte man ikke lenger å være så forsiktig med å nevne slaveriet som årsak til krigen. Dette var også en fordel med tanke på Storbritannia og Frankrike, som begge hadde sympatier for sørstatene, men som ikke ville støtte slaveri.


McLellans nøling førte til at han ble erstatta av generalmajor Ambrose Burnside. Han led nederlag i slaget ved Fredrickburg 13. desember 1862, der nordstatene hadde mer enn 12 000 drepte og såra. Dermed ble også Burnsida erstatta, og generalmajor Joseph Hooker kom inn. I mai 1863 møtte han Lee i slaget ved Chancellorsville, der han hadde nær dobbelt så mange soldater som Konføderasjonen. Allikevel tapte han slaget, og ble erstatta av generalmajor George Meade. Han skulle komme til å stå for det store vendepunktet. Lee invaderte igjen nordstatene, og fra 1. til 3. juli 1863 sto slaget ved Gettysburg. Mens Antietam var den blodigste enkeltdagen, var Gettysburg det blodigste slaget. Konføderasjonen hadde omkring 28 000 døde og såra, mens Unionen hadde omkring 23 000. Igjen klarte ikke kommandanten å følge opp seieren; Meade avskar ikke Lees retrett. Dermed ble han, til tross for at han klarte å stoppe Lee, også skifta ut. Vi skal se på den vestlige krigsskueplassen for å finne den som nå ble satt inn.  
McCellans nøling førte til at han ble erstatta av generalmajor Ambrose Burnside. Han led nederlag i slaget ved Fredrickburg 13. desember 1862, der nordstatene hadde mer enn 12 000 drepte og såra. Dermed ble også Burnsida erstatta, og generalmajor Joseph Hooker kom inn. I mai 1863 møtte han Lee i slaget ved Chancellorsville, der han hadde nær dobbelt så mange soldater som Konføderasjonen. Allikevel tapte han slaget, og ble erstatta av generalmajor George Meade. Han skulle komme til å stå for det store vendepunktet. Lee invaderte igjen nordstatene, og fra 1. til 3. juli 1863 sto slaget ved Gettysburg. Mens Antietam var den blodigste enkeltdagen, var Gettysburg det blodigste slaget. Konføderasjonen hadde omkring 28 000 døde og såra, mens Unionen hadde omkring 23 000. Igjen klarte ikke kommandanten å følge opp seieren; Meade avskar ikke Lees retrett. Dermed ble han, til tross for at han klarte å stoppe Lee, også skifta ut. Vi skal se på den vestlige krigsskueplassen for å finne den som nå ble satt inn.  


==Den vestlige krigsskueplassen 1861–1863==
==Den vestlige krigsskueplassen 1861–1863==
Linje 86: Linje 88:
==Nordmenn i krigen==
==Nordmenn i krigen==


{{thumb|Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-4 1.jpg|Oberst Hans Christian Heg, født i Lier. Fra ''Obert Heg og hans gutter'', utgitt 1916.}}
{{thumb|Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-4 1.jpg|Oberst Hans Christian Heg, født i Lier. Fra ''Oberst Heg og hans gutter'', utgitt 1916.}}
Som nevnt var det omkring 6000 norsk-amerikanere som deltok som soldater. De aller fleste slåss på Unionens side, rett og slett fordi det var i den delen av landet det bodde flest nordmenn.
Som nevnt var det omkring 6000 norsk-amerikanere som deltok som soldater. De aller fleste slåss på Unionens side, rett og slett fordi det var i den delen av landet det bodde flest nordmenn.


Det slaget hvor flest nordmenn falt var slaget ved Chickamauga i september 1863, da Konføderasjonen pressa Unionen tilbake. I 15th Wisconsin Regiment var det mange nordmenn. Regimentets kommandant var [[Hans Christian Heg]], som var født i [[Lier kommune|Lier]] og som hadde kommet til USA som elleveåring. Ser vi på kompaninavnene er det tydelig at nordmenn var godt representert i rekkene. Det mest kjente var [[Valdris Company]] (kompani F), som blant annet [[Erik Bye]] har sunget om. Men det var også [[St. Olaf's Rifles]] (kompani A), [[Wergeland's Guards]] (kompani B), [[Norway Bear Hunters]] (kompani C), [[Norway Wolf Hunters]] (kompani D) og [[Odin's Rifles]] (kompani E) og så videre. Regimentet hadde faktisk en fridag 17. mai hvert år – gjerne fulgt av et opphold i [[kakebu]] for de som hadde feira mest på [[Grunnlovsdagen]]. Regimenentsbanneret var en gave fra kvinnegruppa [[Nora (kvinnegruppe)|Nora]], og hadde påskriften «For Gud og Vort Land» med det norske og det amerikanske flagget. Denne flaggkombinasjonen var litt uheldig, så fanen ble ikke brukt etter at unionsstyrker hadde beskutt regimentet ved en feiltakelse.
Det slaget hvor flest nordmenn falt var slaget ved Chickamauga i september 1863, da Konføderasjonen pressa Unionen tilbake. I [[15th Wisconsin Regiment]] var det mange nordmenn – det var i praksis et norsk regiment. Regimentets kommandant var [[Hans Christian Heg]], som var født i [[Lier kommune|Lier]] og som hadde kommet til USA som elleveåring. Ser vi på kompaninavnene er det tydelig at nordmenn var godt representert i rekkene. Det mest kjente var Valdris Company (kompani F), som blant annet [[Erik Bye]] har sunget om. Men det var også St. Olaf's Rifles (kompani A), Wergeland's Guards (kompani B), Norway Bear Hunters (kompani C), Norway Wolf Hunters (kompani D) og Odin's Rifles (kompani E) og så videre. Regimentet hadde faktisk en fridag 17. mai hvert år – gjerne fulgt av et opphold i [[kakebu]] for de som hadde feira mest på [[Grunnlovsdagen]]. Regimenentsbanneret var en gave fra kvinnegruppa [[Nora (kvinnegruppe)|Nora]], og hadde påskriften «For Gud og Vort Land» med det norske og det amerikanske flagget. Denne flaggkombinasjonen var litt uheldig, så fanen ble ikke brukt etter at unionsstyrker hadde beskutt regimentet ved en feiltakelse.


At slike enheter ble oppretta skyldtes først og fremst språket. Mange av soldatene hadde blitt rekruttert omtrent rett fra båten, og det var også mange av de som hadde bodd i USA en stund som hadde hatt relativt lite kontakt med andre enn skandinaver. De kunne nok en del engelsk, men å forstå kommandoer i en forvirrende kampsituasjon er krevende, og derfor ble det oppretta nasjonale regimenter. I de norske avdelingene var også offiserene norske, eller de kunne være norsktalende. Det var faktisk mange som var gift med norske kvinner som valgte å lære seg norsk, ettersom dette var førstespråket mange steder i Midtvesten. Fra Wisconsin var det omkring 3000 norske soldater, fra Illinois og Minnesota omkring 800 fra hver, og fra Iowa omkring 400. I tillegg var det rundt 1800 nordmenn fra andre delstater. Det bodde omkring 50 000 nordmenn i landet i 1860, og rundt en sjettedel av de våpenføre mennene gikk i tjeneste, mot et landsgjennomsnitt på en åttendedel. En del av de som ble rekruttert straks de kom ble satt inn som erstatning for de som kjøpte seg fri, og fikk dermed en mulighet til å få en betydelig bonus om de overlevde.  
At slike enheter ble oppretta skyldtes først og fremst språket. Mange av soldatene hadde blitt rekruttert omtrent rett fra båten, og det var også mange av de som hadde bodd i USA en stund som hadde hatt relativt lite kontakt med andre enn skandinaver. De kunne nok en del engelsk, men å forstå kommandoer i en forvirrende kampsituasjon er krevende, og derfor ble det oppretta nasjonale regimenter. I de norske avdelingene var også offiserene norske, eller de kunne være norsktalende. Det var faktisk mange som var gift med norske kvinner som valgte å lære seg norsk, ettersom dette var førstespråket mange steder i Midtvesten. Fra Wisconsin var det omkring 3000 norske soldater, fra Illinois og Minnesota omkring 800 fra hver, og fra Iowa omkring 400. I tillegg var det rundt 1800 nordmenn fra andre delstater. Det bodde omkring 50 000 nordmenn i landet i 1860, og rundt en sjettedel av de våpenføre mennene gikk i tjeneste, mot et landsgjennomsnitt på en åttendedel. En del av de som ble rekruttert straks de kom ble satt inn som erstatning for de som kjøpte seg fri, og fikk dermed en mulighet til å få en betydelig bonus om de overlevde.  
Linje 105: Linje 107:
==Falne nordmenn==
==Falne nordmenn==


{{under arbeid}}
Det er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.
Det er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Navn
!Navn
!Født
!Født
Linje 119: Linje 120:
!Merknader
!Merknader
!Bilde
!Bilde
|-
|[[Erik Knudsen Alfstadengen (d. 1862)|Erik Knudsen Alfstadengen]]
|
|[[Oppland]], [[Slidre kommune|Slidre]]
|1862-08-02
|Tennessee-elva
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Død på vei til sykehus.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-278 2 B.jpg|120px]]
|-
|[[Kjell A. Andersen (d. 1863)|Kjell A. Andersen]]
|
|
|1863-08-01
|Paducah, Kentucky
|Menig
|27th Winsconsin Infantry
|USA
|Død av sykdom i felt. Fra Årdal, men usikker om det var Årdal i [[Sogn og Fjordane]] eller [[Rogaland]].
|
|-
|[[Andrew Anderson (d. 1864)|Andrew Anderson]]
|
|
|1864-07-21
|Andersonville
|Menig
|100th New York Infantry
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 3739.
|
|-
|-
|[[Ole Back (d. 1862)|Ole Back]]
|[[Ole Back (d. 1862)|Ole Back]]
|
|
|
|[[Hedmark]], [[Øvre Rendal kommune|Øvre Rendal]]
|1862-12-31
|1862-12-31
|Murfreesboro
|Murfreesboro
Linje 130: Linje 164:
|
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-161 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-161 1.jpg|120px]]
|-
|[[Nils Bjornson (d. 1864)|Nils Bjornson]]
|
|
|1864-10-14
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 10919.
|
|-
|[[Louis Nelson Bolstad (d. 1864)|Louis Nelson Bolstad]]
|
|
|1864-06-28
|Kenesawfjellene, Georgia
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Såra ved Stone's River og tatt til fange ved Chickamauga før han falt i et slag i Kenesawfjellene.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-274 2.jpg|120px]]
|-
|[[George O. Brandstad (d. 1864)|George O. Brandstad]]
|
|[[Telemark]], [[Brevik]]
|1864-08-06
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 4875.
|
|-
|[[Harvey E. Britton (d. 1864)|Harvey E. Britton]]
|1835
|[[Telemark]], [[Gjerpen kommune|Gjerpen]]
|1864-10-10
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 10686.
|
|-
|[[John N. Brown (1840–1863)|John N. Brown]]
|1840
|[[Rogaland]], [[Kopervik kommune|Kopervik]]
|1863
|
|Løytnant
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Hardt såra ved Chickamauga, døde kort tid etter av skadene.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-192 2.jpg|120px]]
|-
|[[Olaves Brunes (d. 1864)|Olaves Brunes]]
|
|
|1864-06-30
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 2681.
|
|-
|[[William Burgeson (d. 1863)|William Burgeson]]
|
|
|1863-11-09
|Nashville, Tennessee
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Hardt såra ved Murfreesboro, døde på sykehus i Nashville.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-195 2.jpg|120px]]
|-
|[[Ole Olson Burke (d. 1864)|Ole Olson Burke]]
|
|[[Sogn og Fjordane]], [[Sogn]]
|1864-06-11
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 1838.
|
|-
|[[Andrew Clement (d. 1864)|Andrew Clement]]
|
|
|1864-02-01
|Chattanooga, Tennessee
|Premierløytnant
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Tatt til fange ved Chattanooga, men frigitt mot æresord. Trolig død av sykdom.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-271 1.jpg|120px]]
|-
|[[Tobias Christenson (d. 1864)|Tobias Christenson]]
|
|
|1864-10-18
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 11088.
|
|-
|-
|[[Lars Olsen Dokken (1838–1863)|Lars Olsen Dokken]]
|[[Lars Olsen Dokken (1838–1863)|Lars Olsen Dokken]]
Linje 155: Linje 299:
|[[Thomas Emerson (d. 1863)|Thomas Emerson]]
|[[Thomas Emerson (d. 1863)|Thomas Emerson]]
|
|
|
|[[Telemark]], [[Skien kommune|Skien]]
|1863-10-20
|1863-10-20
|Stevenson, Alabama
|Stevenson, Alabama
Linje 164: Linje 308:
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-139 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-139 1.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Hans Hanson (1837–1863)|Hans Hanson]]
|[[John Emmonson (d. 1864)|John Emmonson]]
|
|[[Rogaland]], [[Stavanger kommune|Stavanger]]
|1864-06-12
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 4979.
|
|-
|[[Jens F. Enger (d. 1864)|Jens F. Enger]]
|
|[[Oppland]], [[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]]
|1864-06-24
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 2419.
|
|-
|[[Andrew L. Fosse (d. 1863)|Andrew L. Fosse]]
|
|
|1863-09-19
|Chickamauga
|Korporal
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Oppført i rullene som æreskaptein for utvist tapperhet i strid.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-187 1.jpg|120px]]
|-
|[[Knut Larson Gjermo (d. 1863)|Knut Larson Gjermo]]
|
|[[Hordaland]], [[Voss kommune|Voss]]
|1863
|Nashville, Tennessee
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Hardt såra ved Stone's River, død på sykehus i Nashville. Lagt i grav B-704 ved sykehuset.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-289 2.jpg|120px]]
|-
|[[Edwin Hadley (d. 1864)|Edwin Hadley]]
|
|
|1864-05
|New Hope Church
|Korporal
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-223 1.jpg|120px]]
|-
|[[Hans F. Hanson (1837–1863)|Hans F. Hanson]]
|1837
|1837
|[[Sogn og Fjordane]], [[Sogn]]
|[[Sogn og Fjordane]], [[Leikanger kommune|Leikanger]]
|1863-09-19
|1863-09-19
|Chickamauga
|Chickamauga
Linje 196: Linje 395:
|
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-6 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-6 1.jpg|120px]]
|-
|[[Peder O. Haarstad (d. 1864)|Peder O. Haarstad]]
|
|[[Oppland]], [[Gausdal kommune|Gausdal]]
|1864-05-21
|Resaca, Georgia
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Hardt såra ved Resaca, død på feltsykehus. Dødsdatoen er usikker, kan være 8. juni 1864. Levningene ble etter krigen flytta til den nasjonale kirkegården i Chattanooga, grav K-37.
|
|-
|[[John Ingemundsen (d. 1863)|John Ingemundsen]]
|
|[[Østfold]], [[Rygge kommune|Rygge]]
|1863-09-19
|Chickamauga
|Kaptein
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-185 1.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Johs. M. Johnson (1832–1863)|Johs. M. Johnson]]
|[[Johs. M. Johnson (1832–1863)|Johs. M. Johnson]]
Linje 207: Linje 428:
|
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-71 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-71 1.jpg|120px]]
|-
|[[Erik Larson (d. 1864)|Erik Larson]]
|
|
|1864-06-22
|
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Hardt såra ved New Hope Church, døde på sykehus.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-211 1.jpg|120px]]
|-
|[[Ole Larson (d. 1862)|Ole Larson]]
|
|
|1862-12
|Nashville, Tennessee
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Død av sykdom i felt.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-276 3.jpg|120px]]
|-
|[[Ole A. Lee (d. 1863)|Ole A. Lee]]
|
|
|1863-09-19
|Chickamauga
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-191 1.jpg|120px]]
|-
|[[Nils Lindberg]]
|
|[[Hedmark]], [[Hedmarken]]
|
|
|Menig
|
|CSA
|Døde som soldat, men dato, sted og årsak er ukjent.
|
|-
|-
|Ole Milsten
|Ole Milsten
Linje 229: Linje 494:
|Tatt til fange ved New Church Hope, død av skjørbuk i krigsfangenskap. Lagt i grav 10289 i Andersonville.
|Tatt til fange ved New Church Hope, død av skjørbuk i krigsfangenskap. Lagt i grav 10289 i Andersonville.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-178 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-178 1.jpg|120px]]
|-
|[[Kittel Olson (d. 1863)|Kittel Olson]]
|
|
|1863-10-10
|Stevenson, Alabama
|Menig
|15th Wisconson Regiment
|USA
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-277 4.jpg|120px]]
|-
|[[Porter C. Olsen]]
|
|
|1864-11-30
|Franklin, Tennessee
|Oberst
|36th Illinois Regiment
|USA
|
|
|-
|-
|[[Ole Peterson (d. 1864)|Ole Peterson]]
|[[Ole Peterson (d. 1864)|Ole Peterson]]
Linje 240: Linje 527:
|Tatt til fange ved New Church Hope, død av skjørbuk i krigsfangenskap. Lagt i grav 9461 i Andersonville.
|Tatt til fange ved New Church Hope, død av skjørbuk i krigsfangenskap. Lagt i grav 9461 i Andersonville.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-180 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-180 1.jpg|120px]]
|-
|[[Severt Peterson]]
|
|
|
|Andersonville
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Tatt til fange ved Chickamauga, død i fangenskap.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-283 6.jpg|120px]]
|-
|[[Gulleik Knutson Rokne (d. 1864)|Gulleik Knutson Rokne]]
|
|[[Hordaland]], [[Voss herad|Voss]]
|1864
|
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Død av sykdom han pådro seg i felt kort tid etter at han ble overført til veterankorpset.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-289 1.jpg|120px]]
|-
|[[Christian Ruste (d. 1862)|Christian Ruste]]
|
|
|1862-05-02
|Island Number Ten, Tennessee
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Død av nervefeber.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-277 5.jpg|120px]]
|-
|[[Jørgen Jørgensen Sanda (d. 1864)|Jørgen Jørgensen Sanda]]
|
|
|1864-10-05
|Chattanooga, Tennessee
|Sersjant
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Hardt såra ved Missionary Ridge, død på sykehus i Chattanooga.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-238 1.jpg|120px]]
|-
|[[Brown Severson (d. 1864)|Brown Severson]]
|
|
|1864-06
|
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Hardt såra ved New Hope Church, død på sykehus.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-212 1.jpg|120px]]
|-
|[[Christ Sevold]]
|
|[[Rogaland]], [[Hjelmeland kommune|Hjelmeland]]
|
|
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Ukjent når, hvor og hvordan han døde.
|
|-
|-
|[[Nils L. Slaatten (d. 1863)|Nils L. Slaatten]]
|[[Nils L. Slaatten (d. 1863)|Nils L. Slaatten]]
Linje 254: Linje 607:
|[[John Johnson Thoe (1837–1864)|John Johnson Thoe]]
|[[John Johnson Thoe (1837–1864)|John Johnson Thoe]]
|1837
|1837
|[[Telemark]]
|[[Telemark]], [[Hjartdal kommune|Hjartdal]]
|1864-05-27
|1864-05-27
|New Hope Church
|New Hope Church
Linje 285: Linje 638:
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-72 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-72 1.jpg|120px]]
|-
|-
|Anders Urness
|[[Oscar Thompson (d. 1864)|Oscar Thompson]]
|
|
|1864-05-27
|New Hope Church
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-236 1.jpg|120px]]
|-
|[[Lars Torgersen Tomaset (d. 1862)|Lars Torgersen Tomaset]]
|
|
|
|1862-09-11
|Jackson, Tennessee
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|
|
|1863-09-19
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-278 1.jpg|120px]]
|Chickamauga
|-
|[[Knut Iverson Vike (d. 1862)|Knut Iverson Vike]]
|
|
|15 Wisconsin Regiment
|[[Hordaland]], [[Voss kommune|Voss]]
|1862-12-31
|Stone's River
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|USA
|
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-289 3.jpg|120px]]
|-
|[[Paul D. Aas (d. 1864)|Paul D. Aas]]
|
|
|1864-07-27
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav nr. 6974 eller 6774.
|
|
|-
|}
|}


==Litteratur==
==Innvirkning på norsk innvandring til USA==
 
Migrasjonen fra Norge til USA gikk kraftig ned, og var i 1863 nede på rundt 1000 personer, fra rundt 9000 i 1861. Dette var allikevel ikke så veldig mye lavere enn det hadde vært på slutten av 1850-åra; den store bølgen av utvandrere kom etter krigen. I 1865 var det omkring 4000 nordmenn som emigrerte til USA, en betydelig andel av dem etter at krigen var over. Allerede året etter økte det til nær 15 500 personer, og det holdt seg høyt til ut i 1870-åra da en krise i jordbruket i Midtvesten kombinert med bedre forhold i Norge førte til ny nedgang.
 
==Andre konsekvenser for norsk-amerikanere==
 
Krigen fikk selvsagt andre konsekvenser enn at mange av de norske mennene i våpenfør alder gikk inn i hæren. Som alle andre ble nordmenn ramma av krigsøkonomien, som blant annet førte til betydelig inflasjon. Det var verst i sør, så de som bodde i Texas merka mest til dette, men også i nord var det svært høy inflasjon i perioder.
 
Nordmennene i [[Minnesota]] ble også ramma av [[Souix-krigen 1862–1863]]. Denne konflikten var en ringvirkning av borgerkrigen; souix-indianerne fikk levert våpen fra sørstatene, og utnytta det at troppene som normalt var satt inn i området hadde blitt sendt sørover. En rekke gårder ble brent, og flere nordmenn ble drept i denne konflikten.
 
For de som bodde i Texas ble det også konsekvenser etter at krigen var over. Vi vet at enkelte av dem var slaveeiere, og da krigen var over ble slavene frigitt.
 
==Litteratur og kilder==


* Ager, Waldemar: ''Oberst Heg og hans gutter''. Eau Claire. 1916. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040706085}}.
* {{WP-lenke|American Civil War|en}}.
* {{WP-lenke|Den amerikanske borgerkrigen|nb}}.
* {{WP-lenke|Den amerikanske borgerkrigen|nb}}.
* {{WP-lenke|American Civil War|en}}.
* Grepsland, Torbjørn: ''Nordmenn i dødsleirene : tusen norske soldater døde i den amerikanske borgerkrigen = Norwegian soldiers in the prison camps during the American Civil War''. Utg. Emigrantforlaget. Askim. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011112805000}}.
* Moen, Ole O.: ''Den amerikanske borgerkrigen : krigen mellom brødre 1861–1865''. Utg. Historie & Kultur. Oslo. 2012. ISBN 9788292870617.
* Hall, Mari Anne Næsheim: ''Rogalendinger i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. Saeculum. [Gan]. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091208025}}.
* Halvorsen, Arne: ''Gausdøler i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. [[Gausdal historielag]]. [Gausdal]. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012110206158}}.
* Moen, Ole O.: ''Den amerikanske borgerkrigen : krigen mellom brødre 1861–1865''. Utg. Historie & Kultur. Oslo. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071806088}}.
* Skarstein, Karl Jakob: ''Til våpen for det nye land : norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig''. Utg. Forsvarsmuseet. [Oslo]. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060605115}}.
* [http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/ Vesterheim Civil War Database].
{{bm}}


[[Kategori:Den amerikanske borgerkrigen|  ]]
[[Kategori:Den amerikanske borgerkrigen|  ]]
[[Kategori:Kriger|Amerikanske borgerkrigen]]
[[Kategori:Kriger|Amerikanske borgerkrigen]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:USA]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/959957...2124362»