lokalhistoriewiki.no

Den amerikanske borgerkrigen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Den amerikanske borgerkrigen (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38

4 813 byte lagt til ,  12 mars
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(23 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Faksimile 1861 den amerikanske borgerkrigen.jpg|Faksimile fra ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' 8. mai 1861; omtale av Den amerikanske borgerkrigen like etter oppstarten. Avisen skriver blant annet: ''Borgerkrigen er nu der i fuld gang og der er liten eller ingen udsigt til, hverken at den vil blive kortvarig eller løbe af uden stor blodsudgivelse, ligesom den for Europas vedkommende er af største betydning for handelens og skibsfartens skyld''.}}
'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.
'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.


Fra et norsk ståsted er det flere ting som er av særlig interesse i denne konflikten. Omkring 6000 norske utvandrere deltok som soldater. Mange av dem hadde kommet rett av båten, mens andre var farmere eller arbeidere som lot seg verve eller ble innkalt. Krigen førte også til at innvandring fra Norge stoppa nesten helt opp. Og til sist førte den til lidelser og endringer for de norske samfunnene i USA som brått befant seg i krigsområder. Vi skal i denne artikkelen først gi et overblikk over krigen, og deretter se nærmere på konsekvensene for norsk-amerikanerne.
Fra et norsk ståsted er det flere ting som er av særlig interesse i denne konflikten. Omkring 6000 norske utvandrere deltok som soldater. Mange av dem hadde kommet rett av båten, mens andre var farmere eller arbeidere som lot seg verve eller ble innkalt. Krigen førte også til at innvandringa fra Norge gikk kraftig ned. Og til sist førte den til lidelser og endringer for de norske samfunnene i USA som brått befant seg i krigsområder. Vi skal i denne artikkelen først gi et overblikk over krigen, og deretter se nærmere på konsekvensene for norsk-amerikanerne.


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
Linje 13: Linje 14:
Striden om slaveriet utløste også andre konflikter, ikke minst spørsmålet om delstatenes rettigheter og utviklinga av en sterkere føderal stat. Det var først under borgerkrigen at man fikk en felles, føderal valuta, et føderalt skattevesen og andre sentrale myndigheter.  
Striden om slaveriet utløste også andre konflikter, ikke minst spørsmålet om delstatenes rettigheter og utviklinga av en sterkere føderal stat. Det var først under borgerkrigen at man fikk en felles, føderal valuta, et føderalt skattevesen og andre sentrale myndigheter.  


==Fordeling av statane==
==Fordeling av statene==


De sju statene som gikk inn i Konføderasjonen i første omgang, i februar 1861, var Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana og Texas. I løpet av april og mai 1861, altså rett etter krigsutbruddet, ble fire til med: Arkansas, Tennessee, Nord-Carolina og Virginia. Sistnevnte ble delt i 1862, slik at Vest-Virginia ble en ny stat, og gikk inn i Unionen. Deler av Missouri og Kentucky kjempa også på konføderasjonen sin side.
De sju statene som gikk inn i Konføderasjonen i første omgang, i februar 1861, var Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana og Texas. I løpet av april og mai 1861, altså rett etter krigsutbruddet, ble fire til med: Arkansas, Tennessee, Nord-Carolina og Virginia. Sistnevnte ble delt i 1862, slik at Vest-Virginia ble en ny stat, og gikk inn i Unionen. Deler av Missouri og Kentucky kjempa også på konføderasjonen sin side.
Linje 23: Linje 24:
==Opptrapping mot krig==
==Opptrapping mot krig==


{{thumb|638b. President Abraham Lincoln. Kopi - NB bldsa OTO0627 A.jpg|Abraham Lincoln ble president i mars 1861. Portrett avfotografert av Ole Tobias Olsen.}}
Da Konføderasjonen ble oppretta, kom Kongressen fram til at dette var i strid med Grunnloven, men at Kongressen ikke hadde fullmakt til å ta til våpen for å forsvare Unionen. Hele garnisonen i Texas, som utgjorde nær en fjerdedel av de samla styrkene, ble overlevert til Konføderasjonen. Sørstatsrepresentantene i Senatet og Representantenes hus trakk seg, og dermed fikk nordstatene kontroll over de føderale myndighetene og kunne vedta lover som tidligere hadde blitt stoppa. Både i nord og sør var det opptøyer, og begge sider reagerte med fengsling uten lov og dom. Det ble arrangert en fredskonferanse i Washington D.C. i februar 1861, men man kom ikke fram til noen løsning.  
Da Konføderasjonen ble oppretta, kom Kongressen fram til at dette var i strid med Grunnloven, men at Kongressen ikke hadde fullmakt til å ta til våpen for å forsvare Unionen. Hele garnisonen i Texas, som utgjorde nær en fjerdedel av de samla styrkene, ble overlevert til Konføderasjonen. Sørstatsrepresentantene i Senatet og Representantenes hus trakk seg, og dermed fikk nordstatene kontroll over de føderale myndighetene og kunne vedta lover som tidligere hadde blitt stoppa. Både i nord og sør var det opptøyer, og begge sider reagerte med fengsling uten lov og dom. Det ble arrangert en fredskonferanse i Washington D.C. i februar 1861, men man kom ikke fram til noen løsning.  


Linje 86: Linje 88:
==Nordmenn i krigen==
==Nordmenn i krigen==


{{thumb|Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-4 1.jpg|Oberst Hans Christian Heg, født i Lier. Fra ''Obert Heg og hans gutter'', utgitt 1916.}}
{{thumb|Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-4 1.jpg|Oberst Hans Christian Heg, født i Lier. Fra ''Oberst Heg og hans gutter'', utgitt 1916.}}
Som nevnt var det omkring 6000 norsk-amerikanere som deltok som soldater. De aller fleste slåss på Unionens side, rett og slett fordi det var i den delen av landet det bodde flest nordmenn.
Som nevnt var det omkring 6000 norsk-amerikanere som deltok som soldater. De aller fleste slåss på Unionens side, rett og slett fordi det var i den delen av landet det bodde flest nordmenn.


Det slaget hvor flest nordmenn falt var slaget ved Chickamauga i september 1863, da Konføderasjonen pressa Unionen tilbake. I 15th Wisconsin Regiment var det mange nordmenn. Regimentets kommandant var [[Hans Christian Heg]], som var født i [[Lier kommune|Lier]] og som hadde kommet til USA som elleveåring. Ser vi på kompaninavnene er det tydelig at nordmenn var godt representert i rekkene. Det mest kjente var [[Valdris Company]] (kompani F), som blant annet [[Erik Bye]] har sunget om. Men det var også [[St. Olaf's Rifles]] (kompani A), [[Wergeland's Guards]] (kompani B), [[Norway Bear Hunters]] (kompani C), [[Norway Wolf Hunters]] (kompani D) og [[Odin's Rifles]] (kompani E) og så videre. Regimentet hadde faktisk en fridag 17. mai hvert år – gjerne fulgt av et opphold i [[kakebu]] for de som hadde feira mest på [[Grunnlovsdagen]]. Regimenentsbanneret var en gave fra kvinnegruppa [[Nora (kvinnegruppe)|Nora]], og hadde påskriften «For Gud og Vort Land» med det norske og det amerikanske flagget. Denne flaggkombinasjonen var litt uheldig, så fanen ble ikke brukt etter at unionsstyrker hadde beskutt regimentet ved en feiltakelse.
Det slaget hvor flest nordmenn falt var slaget ved Chickamauga i september 1863, da Konføderasjonen pressa Unionen tilbake. I [[15th Wisconsin Regiment]] var det mange nordmenn – det var i praksis et norsk regiment. Regimentets kommandant var [[Hans Christian Heg]], som var født i [[Lier kommune|Lier]] og som hadde kommet til USA som elleveåring. Ser vi på kompaninavnene er det tydelig at nordmenn var godt representert i rekkene. Det mest kjente var Valdris Company (kompani F), som blant annet [[Erik Bye]] har sunget om. Men det var også St. Olaf's Rifles (kompani A), Wergeland's Guards (kompani B), Norway Bear Hunters (kompani C), Norway Wolf Hunters (kompani D) og Odin's Rifles (kompani E) og så videre. Regimentet hadde faktisk en fridag 17. mai hvert år – gjerne fulgt av et opphold i [[kakebu]] for de som hadde feira mest på [[Grunnlovsdagen]]. Regimenentsbanneret var en gave fra kvinnegruppa [[Nora (kvinnegruppe)|Nora]], og hadde påskriften «For Gud og Vort Land» med det norske og det amerikanske flagget. Denne flaggkombinasjonen var litt uheldig, så fanen ble ikke brukt etter at unionsstyrker hadde beskutt regimentet ved en feiltakelse.


At slike enheter ble oppretta skyldtes først og fremst språket. Mange av soldatene hadde blitt rekruttert omtrent rett fra båten, og det var også mange av de som hadde bodd i USA en stund som hadde hatt relativt lite kontakt med andre enn skandinaver. De kunne nok en del engelsk, men å forstå kommandoer i en forvirrende kampsituasjon er krevende, og derfor ble det oppretta nasjonale regimenter. I de norske avdelingene var også offiserene norske, eller de kunne være norsktalende. Det var faktisk mange som var gift med norske kvinner som valgte å lære seg norsk, ettersom dette var førstespråket mange steder i Midtvesten. Fra Wisconsin var det omkring 3000 norske soldater, fra Illinois og Minnesota omkring 800 fra hver, og fra Iowa omkring 400. I tillegg var det rundt 1800 nordmenn fra andre delstater. Det bodde omkring 50 000 nordmenn i landet i 1860, og rundt en sjettedel av de våpenføre mennene gikk i tjeneste, mot et landsgjennomsnitt på en åttendedel. En del av de som ble rekruttert straks de kom ble satt inn som erstatning for de som kjøpte seg fri, og fikk dermed en mulighet til å få en betydelig bonus om de overlevde.  
At slike enheter ble oppretta skyldtes først og fremst språket. Mange av soldatene hadde blitt rekruttert omtrent rett fra båten, og det var også mange av de som hadde bodd i USA en stund som hadde hatt relativt lite kontakt med andre enn skandinaver. De kunne nok en del engelsk, men å forstå kommandoer i en forvirrende kampsituasjon er krevende, og derfor ble det oppretta nasjonale regimenter. I de norske avdelingene var også offiserene norske, eller de kunne være norsktalende. Det var faktisk mange som var gift med norske kvinner som valgte å lære seg norsk, ettersom dette var førstespråket mange steder i Midtvesten. Fra Wisconsin var det omkring 3000 norske soldater, fra Illinois og Minnesota omkring 800 fra hver, og fra Iowa omkring 400. I tillegg var det rundt 1800 nordmenn fra andre delstater. Det bodde omkring 50 000 nordmenn i landet i 1860, og rundt en sjettedel av de våpenføre mennene gikk i tjeneste, mot et landsgjennomsnitt på en åttendedel. En del av de som ble rekruttert straks de kom ble satt inn som erstatning for de som kjøpte seg fri, og fikk dermed en mulighet til å få en betydelig bonus om de overlevde.  
Linje 105: Linje 107:
==Falne nordmenn==
==Falne nordmenn==


{{under arbeid}}
Det er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.
Det er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Navn
!Navn
!Født
!Født
Linje 130: Linje 131:
|Død på vei til sykehus.
|Død på vei til sykehus.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-278 2 B.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-278 2 B.jpg|120px]]
|-
|[[Kjell A. Andersen (d. 1863)|Kjell A. Andersen]]
|
|
|1863-08-01
|Paducah, Kentucky
|Menig
|27th Winsconsin Infantry
|USA
|Død av sykdom i felt. Fra Årdal, men usikker om det var Årdal i [[Sogn og Fjordane]] eller [[Rogaland]].
|
|-
|[[Andrew Anderson (d. 1864)|Andrew Anderson]]
|
|
|1864-07-21
|Andersonville
|Menig
|100th New York Infantry
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 3739.
|
|-
|-
|[[Ole Back (d. 1862)|Ole Back]]
|[[Ole Back (d. 1862)|Ole Back]]
|
|
|
|[[Hedmark]], [[Øvre Rendal kommune|Øvre Rendal]]
|1862-12-31
|1862-12-31
|Murfreesboro
|Murfreesboro
Linje 141: Linje 164:
|
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-161 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-161 1.jpg|120px]]
|-
|[[Nils Bjornson (d. 1864)|Nils Bjornson]]
|
|
|1864-10-14
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 10919.
|
|-
|-
|[[Louis Nelson Bolstad (d. 1864)|Louis Nelson Bolstad]]
|[[Louis Nelson Bolstad (d. 1864)|Louis Nelson Bolstad]]
Linje 152: Linje 186:
|Såra ved Stone's River og tatt til fange ved Chickamauga før han falt i et slag i Kenesawfjellene.
|Såra ved Stone's River og tatt til fange ved Chickamauga før han falt i et slag i Kenesawfjellene.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-274 2.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-274 2.jpg|120px]]
|-
|[[George O. Brandstad (d. 1864)|George O. Brandstad]]
|
|[[Telemark]], [[Brevik]]
|1864-08-06
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 4875.
|
|-
|[[Harvey E. Britton (d. 1864)|Harvey E. Britton]]
|1835
|[[Telemark]], [[Gjerpen kommune|Gjerpen]]
|1864-10-10
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 10686.
|
|-
|-
|[[John N. Brown (1840–1863)|John N. Brown]]
|[[John N. Brown (1840–1863)|John N. Brown]]
Linje 163: Linje 219:
|Hardt såra ved Chickamauga, døde kort tid etter av skadene.
|Hardt såra ved Chickamauga, døde kort tid etter av skadene.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-192 2.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-192 2.jpg|120px]]
|-
|[[Olaves Brunes (d. 1864)|Olaves Brunes]]
|
|
|1864-06-30
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 2681.
|
|-
|-
|[[William Burgeson (d. 1863)|William Burgeson]]
|[[William Burgeson (d. 1863)|William Burgeson]]
Linje 174: Linje 241:
|Hardt såra ved Murfreesboro, døde på sykehus i Nashville.
|Hardt såra ved Murfreesboro, døde på sykehus i Nashville.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-195 2.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-195 2.jpg|120px]]
|-
|[[Ole Olson Burke (d. 1864)|Ole Olson Burke]]
|
|[[Sogn og Fjordane]], [[Sogn]]
|1864-06-11
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 1838.
|
|-
|-
|[[Andrew Clement (d. 1864)|Andrew Clement]]
|[[Andrew Clement (d. 1864)|Andrew Clement]]
Linje 185: Linje 263:
|Tatt til fange ved Chattanooga, men frigitt mot æresord. Trolig død av sykdom.
|Tatt til fange ved Chattanooga, men frigitt mot æresord. Trolig død av sykdom.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-271 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-271 1.jpg|120px]]
|-
|[[Tobias Christenson (d. 1864)|Tobias Christenson]]
|
|
|1864-10-18
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 11088.
|
|-
|-
|[[Lars Olsen Dokken (1838–1863)|Lars Olsen Dokken]]
|[[Lars Olsen Dokken (1838–1863)|Lars Olsen Dokken]]
Linje 210: Linje 299:
|[[Thomas Emerson (d. 1863)|Thomas Emerson]]
|[[Thomas Emerson (d. 1863)|Thomas Emerson]]
|
|
|
|[[Telemark]], [[Skien kommune|Skien]]
|1863-10-20
|1863-10-20
|Stevenson, Alabama
|Stevenson, Alabama
Linje 218: Linje 307:
|
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-139 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-139 1.jpg|120px]]
|-
|[[John Emmonson (d. 1864)|John Emmonson]]
|
|[[Rogaland]], [[Stavanger kommune|Stavanger]]
|1864-06-12
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 4979.
|
|-
|[[Jens F. Enger (d. 1864)|Jens F. Enger]]
|
|[[Oppland]], [[Sør-Aurdal kommune|Sør-Aurdal]]
|1864-06-24
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav 2419.
|
|-
|-
|[[Andrew L. Fosse (d. 1863)|Andrew L. Fosse]]
|[[Andrew L. Fosse (d. 1863)|Andrew L. Fosse]]
Linje 252: Linje 363:
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-223 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-223 1.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Hans Hanson (1837–1863)|Hans Hanson]]
|[[Hans F. Hanson (1837–1863)|Hans F. Hanson]]
|1837
|1837
|[[Sogn og Fjordane]], [[Sogn]]
|[[Sogn og Fjordane]], [[Leikanger kommune|Leikanger]]
|1863-09-19
|1863-09-19
|Chickamauga
|Chickamauga
Linje 394: Linje 505:
|
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-277 4.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-277 4.jpg|120px]]
|-
|[[Porter C. Olsen]]
|
|
|1864-11-30
|Franklin, Tennessee
|Oberst
|36th Illinois Regiment
|USA
|
|
|-
|-
|[[Ole Peterson (d. 1864)|Ole Peterson]]
|[[Ole Peterson (d. 1864)|Ole Peterson]]
Linje 417: Linje 539:
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-283 6.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-283 6.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Gulleik Knudsen Rokne (d. 1864)|Gulleik Knudsen Rokne]]
|[[Gulleik Knutson Rokne (d. 1864)|Gulleik Knutson Rokne]]
|
|
|
|[[Hordaland]], [[Voss herad|Voss]]
|1864
|1864
|
|
Linje 460: Linje 582:
|Hardt såra ved New Hope Church, død på sykehus.
|Hardt såra ved New Hope Church, død på sykehus.
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-212 1.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-212 1.jpg|120px]]
|-
|[[Christ Sevold]]
|
|[[Rogaland]], [[Hjelmeland kommune|Hjelmeland]]
|
|
|Menig
|15th Wisconsin Regiment
|USA
|Ukjent når, hvor og hvordan han døde.
|
|-
|-
|[[Nils L. Slaatten (d. 1863)|Nils L. Slaatten]]
|[[Nils L. Slaatten (d. 1863)|Nils L. Slaatten]]
Linje 474: Linje 607:
|[[John Johnson Thoe (1837–1864)|John Johnson Thoe]]
|[[John Johnson Thoe (1837–1864)|John Johnson Thoe]]
|1837
|1837
|[[Telemark]]
|[[Telemark]], [[Hjartdal kommune|Hjartdal]]
|1864-05-27
|1864-05-27
|New Hope Church
|New Hope Church
Linje 537: Linje 670:
|
|
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-289 3.jpg|120px]]
|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-289 3.jpg|120px]]
|-
|[[Paul D. Aas (d. 1864)|Paul D. Aas]]
|
|
|1864-07-27
|Andersonville
|
|
|USA
|Død i fangeleir. Lagt i grav nr. 6974 eller 6774.
|
|-
|-
|}
|}
==Innvirkning på norsk innvandring til USA==
Migrasjonen fra Norge til USA gikk kraftig ned, og var i 1863 nede på rundt 1000 personer, fra rundt 9000 i 1861. Dette var allikevel ikke så veldig mye lavere enn det hadde vært på slutten av 1850-åra; den store bølgen av utvandrere kom etter krigen. I 1865 var det omkring 4000 nordmenn som emigrerte til USA, en betydelig andel av dem etter at krigen var over. Allerede året etter økte det til nær 15 500 personer, og det holdt seg høyt til ut i 1870-åra da en krise i jordbruket i Midtvesten kombinert med bedre forhold i Norge førte til ny nedgang.
==Andre konsekvenser for norsk-amerikanere==
Krigen fikk selvsagt andre konsekvenser enn at mange av de norske mennene i våpenfør alder gikk inn i hæren. Som alle andre ble nordmenn ramma av krigsøkonomien, som blant annet førte til betydelig inflasjon. Det var verst i sør, så de som bodde i Texas merka mest til dette, men også i nord var det svært høy inflasjon i perioder.
Nordmennene i [[Minnesota]] ble også ramma av [[Souix-krigen 1862–1863]]. Denne konflikten var en ringvirkning av borgerkrigen; souix-indianerne fikk levert våpen fra sørstatene, og utnytta det at troppene som normalt var satt inn i området hadde blitt sendt sørover. En rekke gårder ble brent, og flere nordmenn ble drept i denne konflikten.
For de som bodde i Texas ble det også konsekvenser etter at krigen var over. Vi vet at enkelte av dem var slaveeiere, og da krigen var over ble slavene frigitt.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* Ager, Waldemar: ''Oberst Heg og hans gutter''. Eau Claire. 1916. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011040706085}}.
* Ager, Waldemar: ''Oberst Heg og hans gutter''. Eau Claire. 1916. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040706085}}.
* {{WP-lenke|American Civil War|en}}.
* {{WP-lenke|American Civil War|en}}.
* {{WP-lenke|Den amerikanske borgerkrigen|nb}}.
* {{WP-lenke|Den amerikanske borgerkrigen|nb}}.
* Halvorsen, Arne: ''Gausdøler i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. [[Gausdal historielag]]. [Gausdal]. 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012110206158}}.
* Grepsland, Torbjørn: ''Nordmenn i dødsleirene : tusen norske soldater døde i den amerikanske borgerkrigen = Norwegian soldiers in the prison camps during the American Civil War''. Utg. Emigrantforlaget. Askim. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011112805000}}.
* Moen, Ole O.: ''Den amerikanske borgerkrigen : krigen mellom brødre 1861–1865''. Utg. Historie & Kultur. Oslo. 2012. ISBN 9788292870617.
* Hall, Mari Anne Næsheim: ''Rogalendinger i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. Saeculum. [Gan]. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091208025}}.
* Skarstein, Karl Jakob: ''Til våpen for det nye land : norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig''. Utg. Forsvarsmuseet. [Oslo]. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012060605115}}.
* Halvorsen, Arne: ''Gausdøler i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. [[Gausdal historielag]]. [Gausdal]. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012110206158}}.
* Moen, Ole O.: ''Den amerikanske borgerkrigen : krigen mellom brødre 1861–1865''. Utg. Historie & Kultur. Oslo. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071806088}}.
* Skarstein, Karl Jakob: ''Til våpen for det nye land : norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig''. Utg. Forsvarsmuseet. [Oslo]. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060605115}}.
* [http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/ Vesterheim Civil War Database].
* [http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/ Vesterheim Civil War Database].
{{bm}}


[[Kategori:Den amerikanske borgerkrigen|  ]]
[[Kategori:Den amerikanske borgerkrigen|  ]]
[[Kategori:Kriger|Amerikanske borgerkrigen]]
[[Kategori:Kriger|Amerikanske borgerkrigen]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:USA]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/960432...2124362»