Den gamle villreinfangsten: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 44: Linje 44:
Skremmegjerde skulle hindre reinen i å bevege seg inn i område der det ikkje var fangstanlegg. Dei bestod gjerne av relativt tynne, 1,4 – 2 m høge trestokkar som vart sette ned med korte mellomrom. På toppen av stokkane vart det festa ymse remediar (fletta neverkuler, grastorv, trespiler) som førte til at dei svaia sjølv i svak vind og fekk reinen til å skifte retning fordi han trudde dei var menneske. Det er gjort funn av depot av slike stokkar i samband med nedsmeltinga av snøbreane i Nord-Gudbrandsdalen dei seinare åra.
Skremmegjerde skulle hindre reinen i å bevege seg inn i område der det ikkje var fangstanlegg. Dei bestod gjerne av relativt tynne, 1,4 – 2 m høge trestokkar som vart sette ned med korte mellomrom. På toppen av stokkane vart det festa ymse remediar (fletta neverkuler, grastorv, trespiler) som førte til at dei svaia sjølv i svak vind og fekk reinen til å skifte retning fordi han trudde dei var menneske. Det er gjort funn av depot av slike stokkar i samband med nedsmeltinga av snøbreane i Nord-Gudbrandsdalen dei seinare åra.


==Massefangsanlegg==
==Massefangstanlegg==
kan definerast som anlegg for «fangst av fleire reinsdyr i eit samanhengane fangstanlegg på ein gong» (Hole 2013 s. 14). I slike anlegg vart ein reinsflokk drive inn mellom gjerne lange ledegjerde inn mot ei fangstruse der dei vart slakta.
kan definerast som anlegg for «fangst av fleire reinsdyr i eit samanhengane fangstanlegg på ein gong» (Hole 2013 s. 14). I slike anlegg vart ein reinsflokk drive inn mellom gjerne lange ledegjerde inn mot ei fangstruse der dei vart slakta.


Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187

redigeringer