Den gamle villreinfangsten: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 40: Linje 40:
Namna taler for seg. Ledegjerde skulle «lure» reinen til å følgje eit bestemt spor som sjølvsagt førte inn mot ei fangstgrop. Det behøvde ikkje vere spesielt høgt; reinen valde den lettaste vegen, og det er òg muleg å sjå at fangstfolka hadde rydda vekk stein og andre hindringar i den traseen langs eit ledegjerde der dei ville ha dyra til å gå.
Namna taler for seg. Ledegjerde skulle «lure» reinen til å følgje eit bestemt spor som sjølvsagt førte inn mot ei fangstgrop. Det behøvde ikkje vere spesielt høgt; reinen valde den lettaste vegen, og det er òg muleg å sjå at fangstfolka hadde rydda vekk stein og andre hindringar i den traseen langs eit ledegjerde der dei ville ha dyra til å gå.


Stengje- eller sperregjerde skulle altså stengje ein bestemt trase og tvinge dyra inn mot anlegget. Slike gjerde måtta da vere høgare, og dei var gjerne bygde av treverk eller i kombinasjon med steinmurar.
Stengje- eller sperregjerde skulle altså stengje ein bestemt trase og tvinge dyra inn mot anlegget. Slike gjerde måtte da vere høgare, og dei var gjerne bygde av treverk eller i kombinasjon med steinmurar.


Skremmegjerde skulle hindre reinen i å bevege seg inn i område der det ikkje var fangstanlegg. Dei bestod gjerne av relativt tynne, 1,4 – 2 m høge trestokkar som vart sette ned med korte mellomrom. På toppen av stokkane vart det festa ymse remediar (fletta neverkuler, grastorv, trespiler) som førte til at dei svaia sjølv i svak vind og fekk reinen til å skifte retning fordi han trudde dei var menneske. Det er gjort funn av depot av slike stokkar i samband med nedsmeltinga av snøbreane i Nord-Gudbrandsdalen dei seinare åra.
Skremmegjerde skulle hindre reinen i å bevege seg inn i område der det ikkje var fangstanlegg. Dei bestod gjerne av relativt tynne, 1,4 – 2 m høge trestokkar som vart sette ned med korte mellomrom. På toppen av stokkane vart det festa ymse remediar (fletta neverkuler, grastorv, trespiler) som førte til at dei svaia sjølv i svak vind og fekk reinen til å skifte retning fordi han trudde dei var menneske. Det er gjort funn av depot av slike stokkar i samband med nedsmeltinga av snøbreane i Nord-Gudbrandsdalen dei seinare åra.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187

redigeringer