Den gamle villreinfangsten: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 23: Linje 23:


==Fangstgropene==
==Fangstgropene==
{{thumb|GravdalenVågå grop1anlegg4.JPG|Mura fangstgrop i anlegg 4 i [[Fangstanlegga i Gravdalen, Vågå|Gravdalen i Vågå]].|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2014)}}
Omgrepa fangstgrop og -grav (dyregrav) er ofte nytta om ein annan i faglitteraturen. Verdsarvprosjektet (sjå nedafor) nyttar grop om alle, for å unngå samanblanding med menneskegraver.<ref>Hole 2013 s. 77 definerer ei fangstgrav som ei steinmura fangstgrop.</ref>
Omgrepa fangstgrop og -grav (dyregrav) er ofte nytta om ein annan i faglitteraturen. Verdsarvprosjektet (sjå nedafor) nyttar grop om alle, for å unngå samanblanding med menneskegraver.<ref>Hole 2013 s. 77 definerer ei fangstgrav som ei steinmura fangstgrop.</ref>


Gropene kan grovt sett delast i to typar etter om dei er gravne eller mura. Dei som er gravne har oftast hatt veggar av treverk, som er forsvunne slik at gropene har sige saman. Groper som er mura av stein kan stå seg betre. Det er likevel viktig å merke seg at det har vore stor variasjon i dei teknikkane som vart brukte, og mange kombinasjonsløysingar ser ut til å ha vore brukt. Lokale tilhøve ser ut til å ha vore avgjerande: ei mura grop kan t.d. vere bygd i eit utgrave hol djupt nok til heile grava, eller mura heilt oppå grunnen slik at det laut til mykje massen innåt murane for å «lure» reinen til å gå opp og i falle ned i gripa. Eller ho kan vere ei blandingsform av desse.
Gropene kan grovt sett delast i to typar etter om dei er gravne eller mura. Dei som er gravne har oftast hatt veggar av treverk, som er forsvunne slik at gropene har sige saman. Groper som er mura av stein kan stå seg betre. Det er likevel viktig å merke seg at det har vore stor variasjon i dei teknikkane som vart brukte, og mange kombinasjonsløysingar ser ut til å ha vore nytta. Lokale tilhøve ser ut til å ha vore avgjerande: ei mura grop kan t.d. vere bygd i eit utgrave hol djupt nok til heile grava, eller mura heilt oppå grunnen slik at det laut til mykje massen innåt murane for å «lure» reinen til å gå opp og i falle ned i gripa. Eller ho kan vere ei blandingsform av desse.


Fangstgropene ser ut til å ha vore om lag 2 meter lange, 60–80 cm breie og om lag 2 m djupe. Før bruk vart dei kamuflerte ved at tynne greiner, gjerne av furu, dekt med mose og lav (den naturlege vegetasjonen på staden) og gjerne nokre tynne, flate steinar vart lagt over. (Steinane skulle hindre dekket frå å blåse bort.)
Fangstgropene ser ut til å ha vore om lag 2 meter lange, 60–80 cm breie og om lag 2 m djupe. Før bruk vart dei kamuflerte ved at tynne greiner, gjerne av furu, dekt med mose og lav (den naturlege vegetasjonen på staden) og gjerne nokre tynne, flate steinar vart lagt over. (Steinane skulle hindre dekket frå å blåse bort.)
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 184

redigeringer