Den katolske kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Den katolske kirke (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. sep. 2019 kl. 13:37

2 804 byte lagt til ,  29. sep. 2019
→‎Klostre
(31 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Helligdomsarmen.JPG|Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.}}
<onlyinclude>{{thumb|St. Olav domkirke i Oslo - Helligdomsarmen.JPG|Helligdomsarmen i St. Olav domkirke i Oslo anses å være et relikvie fra Olav den hellige. Fra innføringa av kristendommen til reformasjonen var kirken i Norge en del av Den katolske kirke.|Chris Nyborg|2013}}
'''Den katolske kirke''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som ''den romersk-katolske kirke'') er langt den største med omkring 1&nbsp;060&nbsp;000&nbsp;000 medlemmer ([[2003]]). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen ''katolske kirker av orientalske riter'', eller ''orientalske katolske kirker'' ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av [[gresk]] ''katholikos'', som betyr ''allmenn'' eller ''universell''.</onlyinclude>  
'''Den katolske kirke''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som ''den romersk-katolske kirke'') er langt den største med omkring 1&nbsp;285&nbsp;000&nbsp;000 medlemmer ([[2015]]). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen ''katolske kirker av orientalske riter'', eller ''orientalske katolske kirker'' ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av [[gresk]] ''katholikos'', som betyr ''allmenn'' eller ''universell''.</onlyinclude>  


== Historisk bakgrunn ==
== Historisk bakgrunn ==
Linje 8: Linje 8:
==Historie==
==Historie==


{{utdypende artikkel|Katolsk kirkehistorie}}
{{utdypende artikkel|Katolsk kirkehistorie|Kloster}}


<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27&nbsp;000, hadde innvandrerbakgrunn.  
<onlyinclude>Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det var per 2008 ca 46&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27&nbsp;000, hadde innvandrerbakgrunn.  
{{thumb|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}}
Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108&nbsp;000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Etter rydding i medlemsregistrene og utstrakt kontakt med de enkelte, hadde antall medlemmer pr 1. januar 2016 økt til rundt 145&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 2,8&nbsp;% av befolkningen. Et år senere, ved inngangen til 2017 hadde dette antallet økt til rundt 167&nbsp;000 katolikker i Norge, rundt 3,1&nbsp;% av befolkningen. Årlig blir rundt 1&nbsp;000 barn døpt katolsk.


Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108&nbsp;000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Etter rydding i medlemsregistrene og utstrakt kontakt med de enkelte, hadde antall medlemmer pr 1. januar 2016 økt til rundt 145&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 2,8&nbsp;% av befolkningen. Et år senere, ved inngangen til 2017 hadde dette antallet økt til rundt 167&nbsp;000 katolikker i Norge, rundt 3,1&nbsp;% av befolkningen.
De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: [[Oslo katolske bispedømme]], [[Trondheim katolske stift]] og [[Tromsø katolske stift]], med tilsammen har disse 37 menigheter.</onlyinclude>
 
De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: [[Oslo katolske bispedømme]] med 145&nbsp;432 registrerte katolikker, [[Trondheim katolske stift]] med 15&nbsp;142 registrerte katolikker og [[Tromsø katolske stift]] med 6&nbsp; registrerte katolikker pr 1. januar 2017. Tilsammen har disse 32 menigheter.</onlyinclude>


== Oppbygning ==
== Oppbygning ==
{{thumb|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}}
Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med [[paven]] som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er [[bispedømme]]ne den grunnleggende enhet, med en [[biskop]] som leder. Det laveste regulære nivået er [[sokn]]et. Dette kan også ha et eller flere [[kapelldistrikt]], som er underlagt soknepresten.
Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med [[paven]] som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er [[bispedømme]]ne den grunnleggende enhet, med en [[biskop]] som leder. Det laveste regulære nivået er [[sokn]]et. Dette kan også ha et eller flere [[kapelldistrikt]], som er underlagt soknepresten.


===Bispedømmer/stift===
===Bispedømmer/stift===


I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge, mens [[Tromsø katolske stift|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]].
I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145&nbsp;432 registrerte katolikker. De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med 15&nbsp;142 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6&nbsp;821 registrerte katolikker.


===Menigheter og kapelldistrikter===
===Menigheter og kapelldistrikter===
Den katolske kirke i Norge besto pr oktober 2015 av 36 menigheter eller sogn, og ett kapelldistrikt. Menighetene dekker flere kommuner enn den sognekirken ligger i.
Den katolske kirke i Norge vil pr mars 2018 bestå av 37 menigheter eller sogn, og ett kapelldistrikt. Menighetene dekker flere kommuner enn den sognekirken ligger i.


{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
Linje 41: Linje 39:
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|Oslo
|Oslo
|[[Bilde:Oslo StOlavDomkirke01.JPG|100px]]
|[[Fil:Oslo StOlavDomkirke01.JPG|100px]]
|-
|-
|[[1858]]
|[[1858]]
Linje 48: Linje 46:
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Oslo
|Oslo
|[[Bilde:Den katolske kirken , Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0598.jpg|100px]]
|[[Fil:Den katolske kirken , Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0598.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1859]]
|[[1859]]
Linje 62: Linje 60:
|[[Halden]]
|[[Halden]]
|Oslo
|Oslo
|[[Bilde:Halden, St Peter kirke 01.jpg|100px]]
|[[Fil:Halden, St Peter kirke 01.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1874]]
|[[1874]]
Linje 76: Linje 74:
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]
|Oslo
|Oslo
|
|[[Fil:Fredrikstad, St Birgitta kirke IMG 1195.JPG|100px]]
|-
|-
|[[1889]]
|[[1889]]
Linje 108: Linje 106:
|[[1898]]
|[[1898]]
|[[St. Svithun menighet|St. Svithun]]
|[[St. Svithun menighet|St. Svithun]]
|[[St. Svithun kirke|St. Svithun]]
|[[St. Svithun kirke (1983)|St. Svithun]]
|[[Stavanger]]
|[[Stavanger]]
|Oslo
|Oslo
Linje 128: Linje 126:
|-
|-
|[[1911]]
|[[1911]]
|[[St. Franciskus Xavierus menighet|St. Franciskus Xavierus]]
|[[St. Franciskus Xaverius menighet|St. Franciskus Xaverius]]
|[[St. Franciskus Xavierus kirke|St. Franciskus Xavierus]]
|[[St. Franciskus Xaverius kirke|St. Franciskus Xaverius]]
|[[Arendal]]
|[[Arendal]]
|Oslo
|Oslo
Linje 160: Linje 158:
|[[Haugesund]]
|[[Haugesund]]
|Oslo
|Oslo
|
|[[Fil:St Josef Haugesund.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1929]]
|[[1929]]
|[[St. Olav menighet (Tønsberg)|St. Olav menighet]]
|[[St. Olav menighet (Tønsberg)|St. Olav menighet]]
|[[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav menighet]]
|[[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav]]
|[[Tønsberg]]
|[[Tønsberg]]
|Oslo
|Oslo
Linje 181: Linje 179:
|[[Stamsund]]
|[[Stamsund]]
|Tromsø
|Tromsø
|
|[[Fil:Hellige Familie kirke Storfjord.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1935]]
|[[1935]]
Linje 192: Linje 190:
|[[1951]]
|[[1951]]
|[[St. Eystein menighet (Bodø)|St. Eystein]]
|[[St. Eystein menighet (Bodø)|St. Eystein]]
|[[St. Eystein kirke (Bodø)|St. Eystein]]
|[[St. Eysteins kirke (Bodø)|St. Eystein]]
|[[Bodø]]
|[[Bodø]]
|Tromsø
|Tromsø
|
|[[Fil:St Eystein kirke i Bodø.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1956]]
|[[1956]]
|[[Mariakirken menighet (Lillehammer)|Mariakirken]]
|[[St. Maria menighet (Lillehammer)|St. Maria menighet]]
|[[Mariakirken (Lillehammer)|Mariakirken]]
|[[Mariakirken (Lillehammer)|Mariakirken]]
|[[Lillehammer]]
|[[Lillehammer]]
Linje 209: Linje 207:
|[[Lillestrøm]]
|[[Lillestrøm]]
|Oslo
|Oslo
|
|[[Fil:St Magnus kirke Lillestrøm.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1959]]
|[[1959]]
Linje 216: Linje 214:
|[[Ålesund]]
|[[Ålesund]]
|Trondheim
|Trondheim
|
|[[Fil:Vår Frue kirke Ålesund.png|100px]]
|-
|-
|[[1964]]
|[[1965]]
|[[St. Torfinn menighet (Levanger)|St. Torfinn]]
|[[St. Torfinn menighet (Levanger)|St. Torfinn]]
|[[St. Torfinn kirke (Levanger)|St. Torfinn]]
|[[St. Torfinn kirke (Levanger)|St. Torfinn]]
|[[Levanger]]
|[[Levanger]]
|Trondheim
|Trondheim
|
|[[Fil:St Torfinn Levanger.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1988]]
|[[1988]]
Linje 230: Linje 228:
|[[Narvik]]
|[[Narvik]]
|Tromsø
|Tromsø
|
|[[Fil:Narvik katolsk.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1989]]
|[[1989]]
Linje 240: Linje 238:
|-
|-
|[[1992]]
|[[1992]]
|[[Mariakirken menighet (Askim)|Mariakirken]]
|[[St. Maria menighet (Askim)|St. Maria menighet]]
|[[Mariakirken (Askim)|Mariakirken]]
|[[Mariakirken (Askim)|Mariakirken]]
|[[Askim kommune|Askim]]
|[[Askim kommune|Askim]]
|Oslo
|Oslo
|
|[[Fil:Mariakirken Askim.jpg|100px]]
|-
|-
|[[1993]]
|[[1993]]
Linje 289: Linje 287:
|-
|-
|[[2013]]
|[[2013]]
|[[St. Johannes menighet]]
|[[St. Johannes menighet|St. Johannes]]
|[[St. Johannes kirke|St. Johannes]]
|[[St. Johannes kirke|St. Johannes]]
|[[Groruddalen]]
|[[Groruddalen]]
|Oslo
|Oslo
|[[Fil:Bredtvet kirke Oslo 2013.jpg|100px]]
|[[Fil:Bredtvet kirke Oslo 2013.jpg|100px]]
|-
|[[2018]]
|[[St. Elisabeth menighet|St. Elisabeth]]
|[[St. Elisabeth kirke|St. Elisabeth]]
|[[Eikeli (Bærum)|Eikeli]]
|Oslo
|[[Fil:Kristi fred kirke Eikeli.jpeg|100px]]
|}
=== Klostre ===
Utenom regulære klostre finnes det enkelte kommuniteter, der ordensmedlemmer lever sammen. Disse har ikke klostrenes struktur og varighet, men er mer som praktiske bofellesskap, og nevnes ikke i listen her.
{|class="wikitable"
!Grunnlagt
!Navn
!Viet til
!Sted
!Orden
!Kjønn
!Bilde
|-
|[[1901]]
|[[Marias Minde]]
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Nylandsveien (Bergen)|Nylandsveien]] i [[Bergen]]
|[[St. Franciskus Xaveriussøstrene]]
|Kvinner
|
|-
|[[1921]]
|[[St. Dominikus kloster]]
|St. Dominikus
|[[Neuberggata]] i [[Oslo]]
|[[Dominikanerne]]
|Menn
|
|-
|[[1928]]
|[[Katarinahjemmet (Oslo)|Sta. Katarinahjemmet]]
|Sta. Katarina av Siena
|[[Gjørstads gate]] i [[Oslo]]
|[[Dominikanerinner]]
|Kvinner
|[[Fil:Katarinahjemmet1.jpg|100px]]
|-
|[[1951]]
|[[Lunden kloster]]
|[[Jomfru Maria|Maria Bebudelse]]
|[[Øvre Lunden (Oslo)|Øvre Lunden]] i [[Oslo]]
|[[Dominikanerinner]]
|Kvinner
|[[Fil:Lunden kloster Oslo.JPG|100px]]
|-
|[[1953]]
|[[Mariaklosteret]]
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Alkeveien (Bodø)|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]
|[[Dominikanerinner]]
|Kvinner
|
|-
|[[1990]]
|[[Karmel 'Totus Tuus']]
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Holtvegen (Tromsø)|Holtvegen]] 38 i [[Tromsø]]
|[[Karmelittene]]
|Kvinner
|[[Fil:Karmelittklosteret.jpg|100px]]
|-
|[[1995]]
|[[Høysteinane kloster]]
|
|[[Ulfsbakveien]] i [[Larvik]]
|[[Klarisser]]
|Kvinner
|[[Fil:Larvik, St Frans kirke-1.jpg|100px]]
|-
|[[1998]]
|[[Birgittaklosteret]]
|[[Birgitta av Vadstena|Sta. Birgitta]] og den hellige Elisabeth Hesselblad
|[[Tiller]] ved [[Trondheim]]
|[[Birgittinerne]]
|Kvinner
|[[Fil:Birgittaklosteret Tiller.jpg|100px]]
|-
|[[1999]]
|[[Tautra Mariakloster]]
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Tautra]] i [[Frosta kommune]]<br>ved ruinen av [[Tautra kloster]]
|[[Cistercienserne]] (O.C.S.O.)
|Kvinner
|[[Fil:Tautra Mariakloster kirkebygget.jpg|100px]]
|-
|[[2004]]
|[[Fjordenes Dronning]]*
|[[Jomfru Maria|Sta. Maria]]
|[[Stamsund]]
|[[Cistercienserne]] (O.Cist.)
|Menn
|
|-
|}
|}
<nowiki>*</nowiki> Fjordenes Dronning lagt ned 1. oktober 2019, beboerne fyttet til Polen.


== Troslære ==
== Troslære ==
Linje 311: Linje 411:
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
94 684

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/868491...1315996»

Navigasjonsmeny