Den katolske kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem [[patriark]]er, med sete i [[Jerusalem]], [[Antiokia]], [[Alexandria]], [[Konstantinopel]] og [[Roma]]. Patriarken i Roma, [[paven]], fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra [[apostelen Peter]]. Etter det vest-romerske rikets fall på [[400-tallet]] ble [[Konstantinopel]] stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. I [[1054]] oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske og [[den ortodokse kirke]]. Mot slutten av det [[15. århundre]] oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv. Dette førte til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England.  

Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det er nå ca 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, har innvandrerbakgrunn. De fleste tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer: [[Oslo]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]], med tilsammen 32 menigheter.