Den katolske kirke: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 285: Linje 285:
== Troslære ==
== Troslære ==


Den katolske kirke bekjenner seg til den kristne tro slik den er uttrykt i [[den nikenske trosbekjennelse]]. I likhet med andre kristne kirker regner den [[Bibelen]] som det viktigste opphav til kjennskap om Gud. I tillegg legger katolsk lære vekt på tradisjon, det vil si tradisjonsbundne tolkninger av Bibelen eller skikk og bruk fra oldkirkelig tid.  
Den katolske kirke bekjenner seg til den kristne tro slik den er uttrykt i den nikenske trosbekjennelse. I likhet med andre kristne kirker regner den [[Bibelen]] som det viktigste opphav til kjennskap om Gud. I tillegg legger katolsk lære vekt på tradisjon, det vil si tradisjonsbundne tolkninger av Bibelen eller skikk og bruk fra oldkirkelig tid.  


Sentralt i troslæren er de syv [[sakrament]]ene, med [[dåp]] og [[nattverd]] som de aller viktigste. De andre sakramentene er [[konfirmasjon]] (i katolsk sammenheng ofte kalt ''ferming''), [[skriftemål]], [[ektevigsel]], [[ordinasjon]] og [[sykesalving]]. Katolsk lære skiller seg fra [[protestantisme|protestantisk]] både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.
Sentralt i troslæren er de syv [[sakrament]]ene, med [[dåp]] og [[nattverd]] som de aller viktigste. De andre sakramentene er [[konfirmasjon]] (i katolsk sammenheng ofte kalt ''ferming''), [[skriftemål]], [[ektevigsel]], [[ordinasjon]] og [[sykesalving]]. Katolsk lære skiller seg fra [[protestantisme|protestantisk]] både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.


Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til [[Jomfru Maria]]. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i [[forbønn]] for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under [[Reformasjonen]] var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. ''venerare'') som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. ''adorare'').
Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til [[Jomfru Maria]]. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under [[Reformasjonen]] var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. ''venerare'') som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. ''adorare'').


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==