Den katolske kirke: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''Den katolske kirke''' er en samlebetegnelse på de [[kristendom|kristne]] kirker som har [[paven]] som sitt overhode. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som [[den romersk-katolske kirke]]) er langt den største med omkring 1&nbsp;060&nbsp;000&nbsp;000 medlemmer ([[2003]]). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen ''katolske kirker av orientalske riter'', eller ''[[orientalske katolske kirker]]'' ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av [[gresk]] ''katholikos'', som betyr ''allmenn'' eller ''universell''.</onlyinclude>  

Kirken ble etablert i Norge i det [[10. århundre]], og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra [[de britiske øyer]]. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I [[1153]] ble [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det er nå ca 46&nbsp;000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27&nbsp;000, har innvandrerbakgrunn. De fleste tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer: [[Oslo]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]], med tilsammen 32 menigheter.