Skribenter
95 088
redigeringer
flyttet tekst. korrigert
(flyttet tekst. korrigert) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Etter rydding i medlemsregistrene og utstrakt kontakt med de enkelte, hadde antall medlemmer pr 1. januar 2016 økt til rundt 145 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 2,8 % av befolkningen. Et år senere, ved inngangen til 2017 hadde dette antallet økt til rundt 167 000 katolikker i Norge, rundt 3,1 % av befolkningen. | Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Etter rydding i medlemsregistrene og utstrakt kontakt med de enkelte, hadde antall medlemmer pr 1. januar 2016 økt til rundt 145 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 2,8 % av befolkningen. Et år senere, ved inngangen til 2017 hadde dette antallet økt til rundt 167 000 katolikker i Norge, rundt 3,1 % av befolkningen. | ||
De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: [[Oslo katolske bispedømme]] | De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: [[Oslo katolske bispedømme]], [[Trondheim katolske stift]] og [[Tromsø katolske stift]], med tilsammen har disse 37 menigheter.</onlyinclude> | ||
== Oppbygning == | == Oppbygning == | ||
{{thumb|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}} | {{thumb|Roma, Peterplassen 1. påskedag. Peterskirken i bakgrunnen - no-nb digifoto 20150123 00024 NB MIT FNR 19893.jpg|Petersplassen i Roma første påskedag 1961. Paven skal gi sin velsignelse fra balkongen på Peterskirkens fasade.}} | ||
Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med [[paven]] som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er [[bispedømme]]ne den grunnleggende enhet, med en [[biskop]] som leder. Det laveste regulære nivået er [[sokn]]et. Dette kan også ha et eller flere [[kapelldistrikt]], som er underlagt soknepresten. | Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med [[paven]] som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er [[bispedømme]]ne den grunnleggende enhet, med en [[biskop]] som leder. Det laveste regulære nivået er [[sokn]]et. Dette kan også ha et eller flere [[kapelldistrikt]], som er underlagt soknepresten. | ||
| Linje 23: | Linje 22: | ||
===Bispedømmer/stift=== | ===Bispedømmer/stift=== | ||
I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge, mens [[Tromsø katolske stift|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]]. | I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. [[Oslo katolske bispedømme]] dekker området sør for [[Midt-Norge]]. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145 432 registrerte katolikker. De to andre områdene har en noe lavere status, ''personalprelatur''. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. [[Trondheim katolske stift|Trondheim stift]] omfatter Midt-Norge med 15 142 registrerte katolikker, mens [[Tromsø katolske stift|Tromsø stift]] omfatter [[Nord-Norge]] med 6 821 registrerte katolikker. | ||
===Menigheter og kapelldistrikter=== | ===Menigheter og kapelldistrikter=== | ||