Skribenter
95 108
redigeringer
Den nordiske syvårskrig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Freden
(→Kongeskifte i Sverige: korr.) |
(→Freden) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Forløp == | == Forløp == | ||
Den dansk-norske konge [[Frederik II]] erobrer Älvsborg i 1563. Krigen startet i Østersjøen 30. mai 1563, ved at en dansk flåteavdeling utenfor Bornholm skjøt varselsskudd for å få en svensk flåteenhet til å ta ned toppseilet som tegn på aksept av dansk overherredømme i Østersjøen. Det svenske admiralskipet ble truffet og det utløste en kamp mellom de danske og svenske skipene. | Den dansk-norske konge [[Frederik II]] erobrer Älvsborg i 1563. Krigen startet i [[Østersjøen]] 30. mai 1563, ved at en dansk flåteavdeling utenfor Bornholm skjøt varselsskudd for å få en svensk flåteenhet til å ta ned toppseilet som tegn på aksept av dansk overherredømme i Østersjøen. Det svenske admiralskipet ble truffet og det utløste en kamp mellom de danske og svenske skipene. | ||
I juni inngikk Danmark en allianse med hansastaden Lübeck, og i oktober sluttet de forbund med Polen. Allerede 31. juli ble danske og lübeckske krigserklæringer leveret i Stockholm. | I juni inngikk Danmark en allianse med hansastaden Lübeck, og i oktober sluttet de forbund med Polen. Allerede 31. juli ble danske og lübeckske krigserklæringer leveret i Stockholm. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
4. september 1563 kapitulerede den svenske festning Älvsborg, som lå ved Sveriges eneste tilgang til havet i vest (Kattegat), klemt inne mellom det norske Bohuslen i nord og det danske Halland i syd, men Älvsborg kontrollerte også landforbindelsen mellom de danske og norske landsdelene. Svenskekongen, [[Erik XIV]], sendte en hær inn i Halland; men svenskene måtte trekke seg tilbake da den danske hæren rykket fram og beseiret dem ved Marekjær (Mared) nær Halmstad. Den dansk-lübeckske flåte var sterk, men greide ikke å blokkere seilas til og fra Sverige. | 4. september 1563 kapitulerede den svenske festning Älvsborg, som lå ved Sveriges eneste tilgang til havet i vest (Kattegat), klemt inne mellom det norske Bohuslen i nord og det danske Halland i syd, men Älvsborg kontrollerte også landforbindelsen mellom de danske og norske landsdelene. Svenskekongen, [[Erik XIV]], sendte en hær inn i Halland; men svenskene måtte trekke seg tilbake da den danske hæren rykket fram og beseiret dem ved Marekjær (Mared) nær Halmstad. Den dansk-lübeckske flåte var sterk, men greide ikke å blokkere seilas til og fra Sverige. | ||
Kong Eriks tropper begynte på høsten i 1563 systematisk å ødelegge Blekinge, for å skape en forsvarssone mot deres eget land. Dette førte bl.a. til en massakre på Rønnebys innbyggere 3. september 1564. Alle byens innbyggere, 2 | Kong Eriks tropper begynte på høsten i 1563 systematisk å ødelegge Blekinge, for å skape en forsvarssone mot deres eget land. Dette førte bl.a. til en massakre på Rønnebys innbyggere 3. september 1564. Alle byens innbyggere, 2 000 barn, kvinner og menn, ble hugget ned. | ||
20. oktober 1565 beseiret danske tropper under Daniel Rantzau en overlegen svensk styrke i Slaget ved Axtorne i nærheten av den danske festningen Varbjerghus. Men svenskene hadde allerede inntatt festningen og byen Varbjerg og foranstaltet et blodbad blant forsvarerne. Hele besetningen, med unntak av kommandanten Hans Holk og noen andre adelsmenn, ble likvideret. | 20. oktober 1565 beseiret danske tropper under Daniel Rantzau en overlegen svensk styrke i Slaget ved Axtorne i nærheten av den danske festningen Varbjerghus. Men svenskene hadde allerede inntatt festningen og byen Varbjerg og foranstaltet et blodbad blant forsvarerne. Hele besetningen, med unntak av kommandanten Hans Holk og noen andre adelsmenn, ble likvideret. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564. | I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564. | ||
1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent. | 1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem (Tønsberg)|Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent. | ||
Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut. | Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Freden == | == Freden == | ||
Det ble holdt fredsmøte på den tyske keiserens initiativ 15. juli 1570 i Stettin. Møtet resulterte i | Det ble holdt fredsmøte på den tyske keiserens initiativ 15. juli 1570 i Stettin. Møtet resulterte i [[freden i Stettin]] 13. desember samme år. [[Fredrik II]] godkjente fredsavtalen 25. januar 1571. Alle gjensidige fordringer ble oppgitt og alle erobringer skulle gis tilbake. Som pant for en krigsskadeserstatning fra Sverige, beholdt Danmark likevel festningen Älvsborg. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||