322 656
redigeringer
m (→Krigen i Norge) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 15: | Linje 15: | ||
== Krigen i Norge == | == Krigen i Norge == | ||
I 1564 inntok svenskene [[ | I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564. | ||
1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den | 1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem (Tønsberg)|Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent. | ||
Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut. | Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut. | ||
Linje 24: | Linje 24: | ||
Om våren brøt Eriks til nå gryende sinnsykdom ut, noe som lammet den svenske krigføringen. Selv danskene var utmattet og igangsatte ikke noen alvorlige angrep før i oktober, da Rantzau angrep Småland og Östergötland. Han kom dit i november og brente alt han kom over. Et forsøk på å avskjære ham på tilbakeveien over Holaveden mislyktes, og i midten av februar 1568 kom han tilbake til Halland. | Om våren brøt Eriks til nå gryende sinnsykdom ut, noe som lammet den svenske krigføringen. Selv danskene var utmattet og igangsatte ikke noen alvorlige angrep før i oktober, da Rantzau angrep Småland og Östergötland. Han kom dit i november og brente alt han kom over. Et forsøk på å avskjære ham på tilbakeveien over Holaveden mislyktes, og i midten av februar 1568 kom han tilbake til Halland. | ||
I 1568 ble svenskekongen Erik avsatt av sine yngre brødre Johan og Karl, og krigen roet seg også fra dansk side. Forsøk på å få til fred mellom de stridende hadde under de foregående årene ikke manglet. Som meglere hadde blant andre den danske enkedronningen, hertugen av Pommern, det franske sendebudet i Danmark Charles Dançay og keiserne Ferdinand I og Maximilian II opptrådt. Men siden både Erik XIV og Fredrik II viste seg som dårlige fredselskere, | I 1568 ble svenskekongen Erik avsatt av sine yngre brødre Johan og Karl, og krigen roet seg også fra dansk side. Forsøk på å få til fred mellom de stridende hadde under de foregående årene ikke manglet. Som meglere hadde blant andre den danske enkedronningen, hertugen av Pommern, det franske sendebudet i Danmark Charles Dançay og keiserne Ferdinand I og Maximilian II opptrådt. Men siden både Erik XIV og Fredrik II viste seg som dårlige fredselskere, mislyktes forsøkene. | ||
I 1569 startet krigføringen på nytt. Danskene angrep Varberg, som ble gjenerobret 13. november. Dette tapet ble ikke oppveid av svenskenes herjinger i Skåne. Men utmatting på begge sider tvang snart fram nye forhandlinger. | I 1569 startet krigføringen på nytt. Danskene angrep Varberg, som ble gjenerobret 13. november. Dette tapet ble ikke oppveid av svenskenes herjinger i Skåne. Men utmatting på begge sider tvang snart fram nye forhandlinger. | ||
Linje 32: | Linje 32: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Arnheim, Fritz. «König Erich XIV. von Schweden als politiker» i ''Historische Zeitschrift'', bind 64. 1890. | |||
* Boëtius, Bertil. Collart, Claude i SBL bind 8. | |||
* Bonney, Richard. ''The European Dynastic States 1494-1660''. Oxford, 1991. | |||
* Daae, Ludvig. ''En episode af den Nordiske Syvaarskrig''. Lund, 1867. | |||
* Daae, Ludvig. ''Krigen Nordenfjelds 1564''. Christiania, 1872. | |||
* Frost, Robert I. ''The Northern Wars. War, state and society in Northeastern Europe, 1558-1721''. Harlow, 2000. | |||
* Holm, T. H. & K. Arstad (red.). ''Kriger og konger. Et streiftog i Nordens militærhistorie fra Syvårskrigen til den Skånske krig 1560-1680''. Oslo, 1997. | |||
* Jensen, Frede P. «Svensk historietolkning i Karl XII- renæssancens tegn» i ''Historisk tidsskrift'', bd. 76. 1976. | |||
* Lavery, Jason. ''Germany's Northern Challenge. The Holy Roman Empire and the Scandinavian Struggle for the Baltic, 1563-1576''. Boston, 2002. | |||
* Sandvik, Ole Kristian. [http://olekristian.sandvik.googlepages.com/BAREENJORDLAPP.pdf ''Bare en jordlapp? Kampen om Jemtland 1563-1571'']. Hovedoppgave i historie, Norges Teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) 2004. | |||
{{wikipedia}} | {{wikipedia|no}} | ||
[[Kategori:Kriger]] | |||
[[Kategori:1500-tallet]] |
redigeringer