322 339
redigeringer
(småplukk, ordner kildeliste) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 17: | Linje 17: | ||
I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564. | I 1564 inntok svenskene [[Jemtland]]. [[Herjedalen]] og [[Trondheims len]] i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av [[Erik Munk]], og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564. | ||
1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent. | 1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der [[Hamar]] ble tatt og [[Akershus festning]] beleiret. Bl.a ble [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, fordi svenskene ikke hadde tunge nok kanoner til å knuse de tykke veggene. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom til unsetning fra [[Bergen]] og fjernet den svenske beleiringen. Resten av [[Oslo]] satt byens egne borgere i brann. [[Sarpsborg]] ble brent, flyttet og fikk navnet [[Fredrikstad]]. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. [[Vestfold]] ble også herjet, blant annet ble ladegården Auli i [[Sem (Tønsberg)|Sem]], Skjærsnes i [[Stokke]] og Istre kapell i [[Tjølling]] brent. | ||
Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut. | Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut. | ||
Linje 24: | Linje 24: | ||
Om våren brøt Eriks til nå gryende sinnsykdom ut, noe som lammet den svenske krigføringen. Selv danskene var utmattet og igangsatte ikke noen alvorlige angrep før i oktober, da Rantzau angrep Småland og Östergötland. Han kom dit i november og brente alt han kom over. Et forsøk på å avskjære ham på tilbakeveien over Holaveden mislyktes, og i midten av februar 1568 kom han tilbake til Halland. | Om våren brøt Eriks til nå gryende sinnsykdom ut, noe som lammet den svenske krigføringen. Selv danskene var utmattet og igangsatte ikke noen alvorlige angrep før i oktober, da Rantzau angrep Småland og Östergötland. Han kom dit i november og brente alt han kom over. Et forsøk på å avskjære ham på tilbakeveien over Holaveden mislyktes, og i midten av februar 1568 kom han tilbake til Halland. | ||
I 1568 ble svenskekongen Erik avsatt av sine yngre brødre Johan og Karl, og krigen roet seg også fra dansk side. Forsøk på å få til fred mellom de stridende hadde under de foregående årene ikke manglet. Som meglere hadde blant andre den danske enkedronningen, hertugen av Pommern, det franske sendebudet i Danmark Charles Dançay og keiserne Ferdinand I og Maximilian II opptrådt. Men siden både Erik XIV og Fredrik II viste seg som dårlige fredselskere, | I 1568 ble svenskekongen Erik avsatt av sine yngre brødre Johan og Karl, og krigen roet seg også fra dansk side. Forsøk på å få til fred mellom de stridende hadde under de foregående årene ikke manglet. Som meglere hadde blant andre den danske enkedronningen, hertugen av Pommern, det franske sendebudet i Danmark Charles Dançay og keiserne Ferdinand I og Maximilian II opptrådt. Men siden både Erik XIV og Fredrik II viste seg som dårlige fredselskere, mislyktes forsøkene. | ||
I 1569 startet krigføringen på nytt. Danskene angrep Varberg, som ble gjenerobret 13. november. Dette tapet ble ikke oppveid av svenskenes herjinger i Skåne. Men utmatting på begge sider tvang snart fram nye forhandlinger. | I 1569 startet krigføringen på nytt. Danskene angrep Varberg, som ble gjenerobret 13. november. Dette tapet ble ikke oppveid av svenskenes herjinger i Skåne. Men utmatting på begge sider tvang snart fram nye forhandlinger. |
redigeringer