323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Ledere) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Forfatterforeningen fungerer til dels som en fagforening for forfattere, ved at den ivaretar deres faglige og økonomiske interesser. Den har for eksempel forhandlet på vegne av medlemmene overfor staten om bibliotekvederlag, stipendordninger og annet. En ting som skiller den fra vanlige fagforeninger er at opptak skjer etter vurdering i foreningens litterære råd, som har ni medlemmer. For å kunne bli medlem må dette rådet komme fra til at man har utgitt litterære verker av verdi. Dette fører blant annet til at forfattere med høye salgstall, men som skriver såkalt serielitteratur eller kiosklitteratur, ikke har fått bli medlemmer. | Forfatterforeningen fungerer til dels som en fagforening for forfattere, ved at den ivaretar deres faglige og økonomiske interesser. Den har for eksempel forhandlet på vegne av medlemmene overfor staten om bibliotekvederlag, stipendordninger og annet. En ting som skiller den fra vanlige fagforeninger er at opptak skjer etter vurdering i foreningens litterære råd, som har ni medlemmer. For å kunne bli medlem må dette rådet komme fra til at man har utgitt litterære verker av verdi. Dette fører blant annet til at forfattere med høye salgstall, men som skriver såkalt serielitteratur eller kiosklitteratur, ikke har fått bli medlemmer. | ||
I 1952 førte striden om [[samnorsk]] til at | I 1952 førte striden om [[samnorsk]] til at omkring 30 medlemmer brøt ut og stiftet [[Forfatterforeningen av 1952]]. Den konkrete bakgrunnen for bruddet var at Den norske Forfatterforening sendte en representant til den nyopprettede [[Norsk språknemnd]], en forløper for [[Språkrådet]], som gikk inn for samnorsk. [[Arnulf Øverland]], som tidligere hadde vært leder i DnF, ble leder i den nye organisasjonen. I 1966 la de striden bak seg etter at [[Vogt-komiteen]] hadde kommet med sin innstilling i språkspørsmålet, og de to foreningene ble slått sammen. | ||
==Ledere== | ==Ledere== | ||