Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
Den norske legasjonen i Stockholm (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. nov. 2014 kl. 08:51
, 10. nov. 2014om adressene og minneplakettene
(→Sivile funksjoner: koorektur) |
(om adressene og minneplakettene) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Sivile funksjoner== | ==Sivile funksjoner== | ||
Hjelp til norske flyktninger var gjennom hele krigen en viktig oppgave, noe Flyktningkontoret hadde ansvar for. I den første tida kom det mange avvisningssaker. Svenske myndigheter var lenge | Hjelp til norske flyktninger var gjennom hele krigen en viktig oppgave, noe Flyktningkontoret hadde ansvar for. I den første tida kom det mange avvisningssaker. Svenske myndigheter var lenge restriktive overfor norske flyktninger, dels ut fra behovet for å vokte nøytraliteten, men også fordi det var et betydelig antall tyskvennlige personer i ledende stillinger. Etter at krigslykken hadde snudd for Tyskland, endra dette seg betraktelig; svenske nazisympatisører ble mindre synlige, og de som hele tiden hadde sympatisert med Norges sak, frykta ikke lenger tyske reaksjoner. Det var også behov for å hjelpe flyktninger som hadde fått opphold i Sverige med sosiale saker, utdanning, bosted og arbeid. | ||
==Militære funksjoner== | ==Militære funksjoner== | ||
Militærkontoret ble oppretta i [[1941]]. Det ble i [[1943]] delt i Mi II og Mi IV, som korresponderte til [[Forsvarets Overkommando]]s avdelinger FO II og FO IV i [[London]]. Mi II hadde ansvaret for etterretning, mens Mi IV sto for kontakten med [[Milorg]]. Sistnevnte kontor sørget blant annet for å viderebefordre forespørsler om utstyr, som så kunne slippes i fallskjerm av britiske fly. | Militærkontoret ble oppretta i [[1941]]. Det ble i [[1943]] delt i Mi II og Mi IV, som korresponderte til [[Forsvarets Overkommando]]s avdelinger FO II og FO IV i [[London]]. Mi II hadde ansvaret for etterretning, mens Mi IV sto for kontakten med [[Milorg]]. Sistnevnte kontor sørget blant annet for å viderebefordre forespørsler om utstyr, som så kunne slippes i fallskjerm av britiske fly. | ||
== Adresser == | |||
Ved krigsutbruddet i april 1940 holdt legasjonen til i Strandvägen 59 på Östermalm. Det ble snart behov for større lokaler, og samme høst flytta den til Banérgatan 37, litt lenger nord på Östermalm. I løpet av krigen fortsatte den norske administrasjonen i Sverige å vokse, og bare i Stockholm var et tjuetalls adresser tilknytta legasjonen. | |||
Skeppargatan 32 ble under krigen brukt som militærkontor og tilholdssted for politistaben ved legasjonen, mens Jungfrugatan 6 ble brukt som militærkontor av Milorg. I Skeppargatan lå også hovedkvarteret til [[XU]], den største og viktigste allierte etterretningsorganisasjonen i Norge. | |||
På tre av disse adressene ble det i 2010 satt opp minneplaketter for å markere norsk virksomhet under krigen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre fra Norge og utdanningsminister Jan Björklund fra Sverige avduka 26. januar 2010 plaketten i Strandvägen 59. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/taler-og-artikler/2010/legasjon_plakett.html?id=592258 Regjeringen.no: Jonas Gahr Støres hilsen ved avduking av minneplaketten i Strandvägen 59.] | |||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s8.html#stockholmslegasjonen|Stockholmslegasjonen}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s8.html#stockholmslegasjonen|Stockholmslegasjonen}} | ||