Den norske legasjonen i Stockholm
Den norske legasjonen i Stockholm, ofte omtalt som bare Stockholmslegasjonen, var den norske stats utenriksstasjon i Stockholm i Sverige. Fram til 9. april 1940 var legasjonen som en hvilken som helst annen norsk diplomatisk stasjon, og ved krigsutbruddet hadde den fire ansatte inkludert minister J.H. Wollebæk. Under krigen ble legasjonen et av de viktigste bindeleddene mellom Londonregjeringen og Hjemmefronten, og ved frigjøringa var omkring 1100 mennesker tilknytta den. I realiteten forandra legasjonen seg i løpet av krigen fra en vanlig utenriksstasjon til et norsk administrasjonskontor med både sivile og militære funksjoner. Den diplomatiske statusen forhindra innsyn, og den gjorde det mulig for svenskene å tillate virksomheten selv om landet var nøytralt.
Sivile funksjoner
Hjelp til norske flyktninger var gjennom hele krigen en viktig oppgave, noe Flyktningkontoret hadde ansvar for. I den første tida kom det mange avvisningssaker. Svenske myndigheter var lenge restriktive overfor norske flyktninger, dels ut fra behovet for å vokte nøytraliteten, men også fordi det var et betydelig antall tyskvennlige personer i ledende stillinger. Etter at krigslykken hadde snudd for Tyskland, endra dette seg betraktelig; svenske nazisympatisører ble mindre synlige, og de som hele tiden hadde sympatisert med Norges sak, frykta ikke lenger tyske reaksjoner. Det var også behov for å hjelpe flyktninger som hadde fått opphold i Sverige med sosiale saker, utdanning, bosted og arbeid.
Militære funksjoner
Militærkontoret ble oppretta i 1941. Det ble i 1943 delt i Mi II og Mi IV, som korresponderte til Forsvarets Overkommandos avdelinger FO II og FO IV i London. Mi II hadde ansvaret for etterretning, mens Mi IV sto for kontakten med Milorg. Sistnevnte kontor sørget blant annet for å viderebefordre forespørsler om utstyr, som så kunne slippes i fallskjerm av britiske fly.
Adresser
Ved krigsutbruddet i april 1940 holdt legasjonen til i Strandvägen 59 på Östermalm. Det ble snart behov for større lokaler, og samme høst flytta den til Banérgatan 37, litt lenger nord på Östermalm. I løpet av krigen fortsatte den norske administrasjonen i Sverige å vokse, og bare i Stockholm var et tjuetalls adresser tilknytta legasjonen.
Skeppargatan 32 ble under krigen brukt som militærkontor og tilholdssted for politistaben ved legasjonen, mens Jungfrugatan 6 ble brukt som militærkontor av Milorg. I Jungfrugatan 6 lå også hovedkvarteret til XU, den største og viktigste allierte etterretningsorganisasjonen i Norge.
På tre av disse adressene ble det i 2010 satt opp minneplaketter for å markere norsk virksomhet under krigen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre fra Norge og utdanningsminister Jan Björklund fra Sverige avduka 26. januar 2010 plaketten i Strandvägen 59.
Personer tilknytta legasjonen
- Ole Berg (1890-1968), sjef for militærkontoret.
- Jens Steenerg Bull (1886–1956), charge d'affair 1940–1942, minister 1942–1945.
- Ørnulf Dahl (1900-1971), ved militærattacheens kontor 1940-44.
- Paal Frisvold (1908-1997), kaptein 1940-41.
- Alfhild Hovdan (1904-1982), ansatt 1942-44.
- Unni Lund (f. 1922), arkivar en periode.
- Finn Lønnå (1909-1993), ansatt 1943-45.
- Wilhelm Piro (1909-2003), fotograf.
Litteratur
- Regjeringen.no: Jonas Gahr Støres hilsen ved avduking av minneplaketten i Strandvägen 59.
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
Videre lesing
- Aas, Oddvar: Norske penneknekter i eksil : en beretning om Stockholms-legasjonens pressekontor under krigen. Digital versjon på Nettbiblioteket