Skribenter
95 108
redigeringer
Den skånske krigen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Den skånske | <onlyinclude>{{thumb høyre|BorggardenBohus.jpg|Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2010)}}'''[[Den skånske krigen]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige i perioden [[1675]] til [[1679]], og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med [[Frankrike]] mot [[Nederland]]. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot [[Brandenburg]]. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av [[Schleswig]]-[[Holstein]], og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over [[Østersjøen]], etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. </onlyinclude> | ||
[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som | <onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen. | ||
Selv om Danmark-Norge vant krigen, måtte de under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt. Sveriges allierte, Frankrike, dikterte vilkårene, og Danmark-Norge fikk bare en symbolsk erstatning.</onlyinclude> | 29. juni 1676 gikk danskene inn i Skåne, og etter et halvt år okkuperte de hele området (bortsett fra Malmø), samt Blekinge og det sydlige Halland. I slaget ved Lund 4. desember tapte danskene, og 8 000 soldater mistet livet. Svenskene rykket inn i Skåne igjen. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Selv om Danmark-Norge vant krigen, måtte de under fredsoppgjøret i Lund i 1679 levere tilbake områdene som ble besatt. Sveriges allierte, Frankrike, dikterte vilkårene, og Danmark-Norge fikk bare en symbolsk erstatning.</onlyinclude> | |||
== Gyldenløvefeiden - krigen i Norge == | == Gyldenløvefeiden - krigen i Norge == | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
Fra Bohuslen bega Gyldenløve seg til Løvenhjelm, som hadde samlet 1 500 mann ved Vinger, og befalte ham å innta Eda skanse. Angrepet ble slått tilbake, og Løvenhjelm måtte vende tilbake med uforrettet sak. Et tredje tog ble foretatt i november med galeiflotiljen langs Bohuslens kyster, for å ødelegge magasinene der. Etter å ha gjort landgang flere steder vendte flotiljen tilbake med en del bytte i slutten av måneden, uten å ha lidt noen tap. | Fra Bohuslen bega Gyldenløve seg til Løvenhjelm, som hadde samlet 1 500 mann ved Vinger, og befalte ham å innta Eda skanse. Angrepet ble slått tilbake, og Løvenhjelm måtte vende tilbake med uforrettet sak. Et tredje tog ble foretatt i november med galeiflotiljen langs Bohuslens kyster, for å ødelegge magasinene der. Etter å ha gjort landgang flere steder vendte flotiljen tilbake med en del bytte i slutten av måneden, uten å ha lidt noen tap. | ||
I desember tvang mangel på levnedsmidler Gyldenløve til å trekke sine tropper innenfor Norges grenser og fordele dem i spredte kvarterer hos bøndene. Dette skjedde på samme tid som [[Karl XI]] foreløpig oppga sin landgangsplan og dro sine tropper fra Skåne til Bohuslen og Västergötland, for å foreta et innfall i Norge. Deres samlede styrke beløp seg til 10 000 mann med 14 kanoner. Kong Karl bodde i Vänersborg. I januar 1676 lot han Dalberg foreta et streiftog gjennom Värmland og Eda skanse til [[Kongsvinger]] ved [[Glomma]], for å tvinge Gyldenløve til å trekke sine tropper vekk fra det sydøstlige Norge; men forsøket mislyktes. Gyldenløve gjentok besøket og lot sitt rytteri streife omkring i Bohuslen og Dalsland. | I desember tvang mangel på levnedsmidler Gyldenløve til å trekke sine tropper innenfor Norges grenser og fordele dem i spredte kvarterer hos bøndene. Dette skjedde på samme tid som [[Karl XI]] foreløpig oppga sin landgangsplan og dro sine tropper fra Skåne til Bohuslen og Västergötland, for å foreta et innfall i Norge. Deres samlede styrke beløp seg til 10 000 mann med 14 kanoner. Kong Karl bodde i Vänersborg. I januar 1676 lot han Dalberg foreta et streiftog gjennom Värmland og Eda skanse til [[Kongsvinger]] ved [[Glomma]], for å tvinge Gyldenløve til å trekke sine tropper vekk fra det sydøstlige Norge; men forsøket mislyktes. Gyldenløve gjentok besøket og lot sitt rytteri streife omkring i [[Bohuslen]] og [[Dalsland]]. | ||
Da den svenske hærens forråd slapp opp, ble den nødt til å følge motstanderens eksempel og spredte seg over de områder som ennå ikke var utpinte. Da våren kom, opptok Karl XI sine planer mot Sjælland og dro med en stor del av sin hær bort fra Norges grenser. | Da den svenske hærens forråd slapp opp, ble den nødt til å følge motstanderens eksempel og spredte seg over de områder som ennå ikke var utpinte. Da våren kom, opptok Karl XI sine planer mot Sjælland og dro med en stor del av sin hær bort fra Norges grenser. | ||
== 1676 == | == 1676 == | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
=== Innfall i Sverige === | === Innfall i Sverige === | ||
I februar 1679 ble svenske tropper samlet ved Vänersborg og Göteborg for å gjenerobre [[Bohuslen]]. Så snart Gyldenløve fikk melding om dette, førte han noen tusen mann til østgrensen av Bohuslen og besluttet å komme fienden i forkjøpet ved selv å gjøre innfall i de svenske provinsene Dalsland, Värmland, [[Herjedalen]] og [[Jemtland]]. Et hardt frostvær hadde gjort svenskene trygge, slik at grensevaktene var trukket langt inn i landet. 11. februar brøt Gyldenløve inn i Dalsland med 2 000 fotfolk, 800 ryttere og 10 kanoner. Samtidig gikk oberst Vibe med 1 000 mann og 6 kanoner mot Eda skanse. En del av rytteriet under Duncan gikk mot Åmål, hvor 100 svenske ryttere ble tatt til fange. To andre kolonner, den ene under Gyldenløve, den andre under [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]], dro gjennom Värmland og Dalsland og ødela 23 sogn. Svenskene samlet imidlertid et korps under oberst Sängershausen på 11 kompanier ryttere, 8 bataljoner samt en del bønder og gikk frem til Högsäter bro. Her slo Gyldenløve dem på flukt. Han ble nødt til å stanse tre dager ved Stegsfjell ble han nødt til å vente i tre dager, inntil han hadde fått brød fra Uddevalla, før han fortsatte forfølgelsen gjennom Dalsland. Etter å ha herjet i hele landet vendte han tilbake til Bohuslen 4. mars og lot folkene gå i sine kvarterer. | I februar 1679 ble svenske tropper samlet ved Vänersborg og Göteborg for å gjenerobre [[Bohuslen]]. Så snart Gyldenløve fikk melding om dette, førte han noen tusen mann til østgrensen av Bohuslen og besluttet å komme fienden i forkjøpet ved selv å gjøre innfall i de svenske provinsene Dalsland, Värmland, [[Herjedalen]] og [[Jemtland]]. Et hardt frostvær hadde gjort svenskene trygge, slik at grensevaktene var trukket langt inn i landet. 11. februar brøt Gyldenløve inn i Dalsland med 2 000 fotfolk, 800 ryttere og 10 kanoner. Samtidig gikk oberst Vibe med 1 000 mann og 6 kanoner mot Eda skanse. En del av rytteriet under general [[Jakob Duncan]] gikk mot Åmål, hvor 100 svenske ryttere ble tatt til fange. To andre kolonner, den ene under Gyldenløve, den andre under [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignon]], dro gjennom Värmland og Dalsland og ødela 23 sogn. Svenskene samlet imidlertid et korps under oberst Sängershausen på 11 kompanier ryttere, 8 bataljoner samt en del bønder og gikk frem til Högsäter bro. Her slo Gyldenløve dem på flukt. Han ble nødt til å stanse tre dager ved Stegsfjell ble han nødt til å vente i tre dager, inntil han hadde fått brød fra Uddevalla, før han fortsatte forfølgelsen gjennom Dalsland. Etter å ha herjet i hele landet vendte han tilbake til Bohuslen 4. mars og lot folkene gå i sine kvarterer. Dette felttoget, som ødela byen Åmål, minnes i ettertiden som ''Duncan-Kriget'' av värmlendingene. | ||
Vibe forsøkte forgjeves å innta Eda skanse, som ble forsvart av 300 mann med 18 kanoner, men til gjengjeld inntok han Mora skanse i nærheten. Deretter trakk han seg tilbake til [[Vinger]]. Innfallet i Jemtland ble oppgitt av general Schulz på grunn av dyp snø. | Vibe forsøkte forgjeves å innta Eda skanse, som ble forsvart av 300 mann med 18 kanoner, men til gjengjeld inntok han Mora skanse i nærheten. Deretter trakk han seg tilbake til [[Vinger]]. Innfallet i Jemtland ble oppgitt av general Schulz på grunn av dyp snø. | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
Stenbock dannet en ny hær i Göteborg, og gikk mot Uddevalla med 5 000 mann. Skansen her var besatt med 300 mann og 8 kanoner under kaptein Skov, som forsvarte seg en hel måned. I slutten av juli kom Gyldenløve til unnsetning med størstedelen av den norske hær. Ved å avskjære svenskenes tilgang til levnedsmidler tvang han dem til å oppheve beleiringen av Uddevalla og trekke seg tilbake til Göteborg. | Stenbock dannet en ny hær i Göteborg, og gikk mot Uddevalla med 5 000 mann. Skansen her var besatt med 300 mann og 8 kanoner under kaptein Skov, som forsvarte seg en hel måned. I slutten av juli kom Gyldenløve til unnsetning med størstedelen av den norske hær. Ved å avskjære svenskenes tilgang til levnedsmidler tvang han dem til å oppheve beleiringen av Uddevalla og trekke seg tilbake til Göteborg. | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
Otto Frederik Vaupell: ''Den danske hærs historie til nutiden og den norske hærs historie, indtil 1814'', 1872. Hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_sk%C3%A5nske_krig] | * Otto Frederik Vaupell: ''Den danske hærs historie til nutiden og den norske hærs historie, indtil 1814'', 1872. Hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_sk%C3%A5nske_krig «Den skånske krig» på bokmåls-wikipedia.] | ||
* [http://nl.wikipedia.org/wiki/Hollandse_Oorlog «Hollandse Oorlog» på nederlandsk wikipedia.] | |||
* [http://da.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A5nske_Krig «Skånske Krig» på dansk wikipedia.] | |||
{{wikipedia}} | {{wikipedia}} | ||
{{F1}} | |||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:1600-tallet]] | ||