Skribenter
95 088
redigeringer
Den skånske krigen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(justerer luft) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|BorggardenBohus.jpg|Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2010)}}'''[[Den skånske | <onlyinclude>{{thumb høyre|BorggardenBohus.jpg|Borggården på Bohus festning, som ble beleiret under krigen.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2010)}}'''[[Den skånske krigen]]''' var en krig mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige i perioden [[1675]] til [[1679]], og sprang ut av den fransk-nederlandske krigen, der Sverige var alliert med [[Frankrike]] mot [[Nederland]]. Brandenburg var derimot alliert med Nederland, og Sverige gikk i desember 1674 til angrep mot [[Brandenburg]]. Imidlertid tapte svenskene slaget ved Fehrbellin den 28. juni 1675, hvorpå danskene så sitt snitt til å angripe. Danskene gikk til angrep på den gottorpske delen av [[Schleswig]]-[[Holstein]], og inntok sammen med Brandenburg Pommern. Med støtte fra Nederlandene fikk danskene herredømmet over [[Østersjøen]], etter slaget ved Öland 1. juni 1676. Året etter vant danskene ett nytt sjøslag, slaget ved Køge bukt. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen. | <onlyinclude>[[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ledet en norsk hær inn i [[Bohuslen]], og okkuperte store deler av området. Denne delen av krigen har blitt kjent som ''Gyldenløvefeiden''. Nordmennene gjorde også utfall mot [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Både Bohuslen og Jemtland/Herjedalen var gamle norske territorier, men områdene ble avstått til svenskene etter tidligere kriger på 1600-tallet. Ved [[Freden i Brömsebro]] i 1645 overtok Sverige Jemtland og Herjedalen, og ved [[Freden i Roskilde]] i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Bohuslen. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Fra Bohuslen bega Gyldenløve seg til Løvenhjelm, som hadde samlet 1 500 mann ved Vinger, og befalte ham å innta Eda skanse. Angrepet ble slått tilbake, og Løvenhjelm måtte vende tilbake med uforrettet sak. Et tredje tog ble foretatt i november med galeiflotiljen langs Bohuslens kyster, for å ødelegge magasinene der. Etter å ha gjort landgang flere steder vendte flotiljen tilbake med en del bytte i slutten av måneden, uten å ha lidt noen tap. | Fra Bohuslen bega Gyldenløve seg til Løvenhjelm, som hadde samlet 1 500 mann ved Vinger, og befalte ham å innta Eda skanse. Angrepet ble slått tilbake, og Løvenhjelm måtte vende tilbake med uforrettet sak. Et tredje tog ble foretatt i november med galeiflotiljen langs Bohuslens kyster, for å ødelegge magasinene der. Etter å ha gjort landgang flere steder vendte flotiljen tilbake med en del bytte i slutten av måneden, uten å ha lidt noen tap. | ||
I desember tvang mangel på levnedsmidler Gyldenløve til å trekke sine tropper innenfor Norges grenser og fordele dem i spredte kvarterer hos bøndene. Dette skjedde på samme tid som [[Karl XI]] foreløpig oppga sin landgangsplan og dro sine tropper fra Skåne til Bohuslen og Västergötland, for å foreta et innfall i Norge. Deres samlede styrke beløp seg til 10 000 mann med 14 kanoner. Kong Karl bodde i Vänersborg. I januar 1676 lot han Dalberg foreta et streiftog gjennom Värmland og Eda skanse til [[Kongsvinger]] ved [[Glomma]], for å tvinge Gyldenløve til å trekke sine tropper vekk fra det sydøstlige Norge; men forsøket mislyktes. Gyldenløve gjentok besøket og lot sitt rytteri streife omkring i Bohuslen og Dalsland. | I desember tvang mangel på levnedsmidler Gyldenløve til å trekke sine tropper innenfor Norges grenser og fordele dem i spredte kvarterer hos bøndene. Dette skjedde på samme tid som [[Karl XI]] foreløpig oppga sin landgangsplan og dro sine tropper fra Skåne til Bohuslen og Västergötland, for å foreta et innfall i Norge. Deres samlede styrke beløp seg til 10 000 mann med 14 kanoner. Kong Karl bodde i Vänersborg. I januar 1676 lot han Dalberg foreta et streiftog gjennom Värmland og Eda skanse til [[Kongsvinger]] ved [[Glomma]], for å tvinge Gyldenløve til å trekke sine tropper vekk fra det sydøstlige Norge; men forsøket mislyktes. Gyldenløve gjentok besøket og lot sitt rytteri streife omkring i [[Bohuslen]] og [[Dalsland]]. | ||
Da den svenske hærens forråd slapp opp, ble den nødt til å følge motstanderens eksempel og spredte seg over de områder som ennå ikke var utpinte. Da våren kom, opptok Karl XI sine planer mot Sjælland og dro med en stor del av sin hær bort fra Norges grenser. | Da den svenske hærens forråd slapp opp, ble den nødt til å følge motstanderens eksempel og spredte seg over de områder som ennå ikke var utpinte. Da våren kom, opptok Karl XI sine planer mot Sjælland og dro med en stor del av sin hær bort fra Norges grenser. | ||
| Linje 81: | Linje 81: | ||
{{wikipedia}} | {{wikipedia}} | ||
{{ | {{F1}} | ||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||
[[Kategori:1600-tallet]] | [[Kategori:1600-tallet]] | ||