277 031
redigeringer
Det Gudbrandsdalske Bergverk - Sel kobberverk (vis kilde)
Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
, 8 marsRobot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Navnet Selsverket == | == Navnet Selsverket == | ||
3,5 km ord for Otta renner elva Ula ned i dalen. Tett inntil E6 ser vi den mektige fossen som ga vannkraft til blåsebelgene i [[Smeltehytte|smeltehytta]]. I dag brukes navnet Selsverket på området ved Ula, og det peker tilbake på tilbake til bergverkstida på 16- og 1700-tallet. Bergverket har hatt flere skrivemåter; ''Kvpferberg in Gvlbrandsdals'' kalles det på kartet fra 1647, ''Gudbrandsdaliches Bergwerk'' og ''Zells Kobberwærk'' er andre former som finnes i skriftlige kilder. Da [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] arvet verket etter sin far [[Fredrik III]] i 1664, ga han verket navnet ''Friederiksgabes Wærk''. Idag brukes gjerne navnet Sel kobberverk. | 3,5 km ord for Otta renner elva Ula ned i dalen. Tett inntil E6 ser vi den mektige fossen som ga [[vannkraft]] til blåsebelgene i [[Smeltehytte|smeltehytta]]. I dag brukes navnet Selsverket på området ved Ula, og det peker tilbake på tilbake til bergverkstida på 16- og 1700-tallet. Bergverket har hatt flere skrivemåter; ''Kvpferberg in Gvlbrandsdals'' kalles det på kartet fra 1647, ''Gudbrandsdaliches Bergwerk'' og ''Zells Kobberwærk'' er andre former som finnes i skriftlige kilder. Da [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] arvet verket etter sin far [[Fredrik III]] i 1664, ga han verket navnet ''Friederiksgabes Wærk''. Idag brukes gjerne navnet Sel kobberverk. | ||
== Geologi == | == Geologi == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Tidlig på 1600-tallet ble det funnet malm på Rusthøe på østsiden av dalen der Otta elv møter Lågen elv. Det var trolig Halvor Rasmussen Ulmo (f. ca 1596), også omtalt som Hallvard Ulvolden, som fant malmen. Kong [[Christian IV]] hadde beordret at alle malmfunn skulle meldes ham gjennom prest eller fut. Dette under trussel om strenge straffer om noen skjulte slike funn. Malmfunnet på Rusthøe ble meldt til presten [[Christen Mule]]. Det ble straks satt i gang skjerping og påfølgene ordinær bryting på funnplassen, og kongen ga villig privilegier på drift. På denne tiden ville gjerne kongen ha hånd om bergverkene selv, men nå utstedte han privilegiebrevet på halve verket<ref>Dag Arne Østigaard: Kongens kopperverk, «queckne | Tidlig på 1600-tallet ble det funnet malm på Rusthøe på østsiden av dalen der [[Otta (elv)|Otta elv]] møter Lågen elv. Det var trolig Halvor Rasmussen Ulmo (f. ca 1596), også omtalt som Hallvard Ulvolden, som fant malmen. Kong [[Christian IV]] hadde beordret at alle malmfunn skulle meldes ham gjennom prest eller fut. Dette under trussel om strenge straffer om noen skjulte slike funn. Malmfunnet på Rusthøe ble meldt til presten [[Christen Mule]]. Det ble straks satt i gang skjerping og påfølgene ordinær bryting på funnplassen, og kongen ga villig privilegier på drift. På denne tiden ville gjerne kongen ha hånd om bergverkene selv, men nå utstedte han privilegiebrevet på halve verket<ref>Dag Arne Østigaard: Kongens kopperverk, «queckne Kaaberwerck på 1600-tallet» 2008</ref> til tre av sine nærmeste medarbeidere. Det var myntmester [[Peter Grüner (1656–1695)|Peter Grüner]], kongens renteskriver [[Peder Nielsen]] og kammertjener [[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]]. Brevet er datert 28. mai 1642. | ||
Det ble kjent at kongen i 1643 belønnet prest Mule som finner av malmen, og belønningen var pensjon for han og hans hustru. Pensjonen besto av kirketiende fra Fron prestegjeld livet ut. Mule døde året etter. Hallvard Ulvolden og en Olav smed protesterte på dette allerede i oktober samme år, men nådde ikke fram med sine klager da de ikke kunne legge fram håndfaste bevis. | Det ble kjent at kongen i 1643 belønnet prest Mule som finner av malmen, og belønningen var pensjon for han og hans hustru. Pensjonen besto av kirketiende fra Fron prestegjeld livet ut. Mule døde året etter. Hallvard Ulvolden og en Olav smed protesterte på dette allerede i oktober samme år, men nådde ikke fram med sine klager da de ikke kunne legge fram håndfaste bevis. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Ved Øvre Rustgruva finnes en tre meter høy grunnmur etter en hjulstue. Omkring 1665 ble det bygget en pumpemaskin for lensing av gruvene, en «vannkunst». Grunnmuren til hjulstua måler innvendig 3,8 x 10,9 meter og er muret i lokal stein. Mot SSV flukter indre mur med bakkenivå mens motsatte mur ligger ut mot bekken som fører vann ut av pumpesjakta. | Ved Øvre Rustgruva finnes en tre meter høy grunnmur etter en hjulstue. Omkring 1665 ble det bygget en pumpemaskin for lensing av gruvene, en «vannkunst». Grunnmuren til hjulstua måler innvendig 3,8 x 10,9 meter og er muret i lokal stein. Mot SSV flukter indre mur med bakkenivå mens motsatte mur ligger ut mot bekken som fører vann ut av pumpesjakta. | ||
I hjulstua sto et overfalls vannhjul med diameter på ca. 9,5 meter. Hjulet ble drevet av vann fra Damtjønne, et damanlegg ca. 800 meter lengre oppe. Dammen, som er av gammel [[Sachsen|saksisk]] type, ble bygget for å demme opp to små myrtjern. Driftsvannet ble tappet fra en damluke og ført i grøft og renne ned til pumpemaskinen. Fra hjulets krumtapp gikk det et stangfelt de ca. 35 meterne opp til pumpesjakta der en serie pumper lenset unna vannet i gruvesystemet. Sjakten var drevet ned til gruvens bunnivå slik at alt vannet samlet seg i denne sjakta. Overbergmester Johannes Barth kom fra Kongsberg og ledet byggingen av maskinen, som ble den første dokumenterte pumpemaskinen utenom Kongsberg. Anlegget med dam, hjulstue, stangfelt og pumper sto ferdig i 1665. | I hjulstua sto et overfalls [[vannhjul]] med diameter på ca. 9,5 meter. Hjulet ble drevet av vann fra Damtjønne, et damanlegg ca. 800 meter lengre oppe. Dammen, som er av gammel [[Sachsen|saksisk]] type, ble bygget for å demme opp to små myrtjern. Driftsvannet ble tappet fra en damluke og ført i grøft og renne ned til pumpemaskinen. Fra hjulets krumtapp gikk det et stangfelt de ca. 35 meterne opp til pumpesjakta der en serie pumper lenset unna vannet i gruvesystemet. Sjakten var drevet ned til gruvens bunnivå slik at alt vannet samlet seg i denne sjakta. Overbergmester Johannes Barth kom fra Kongsberg og ledet byggingen av maskinen, som ble den første dokumenterte pumpemaskinen utenom Kongsberg. Anlegget med dam, hjulstue, stangfelt og pumper sto ferdig i 1665. | ||
=== Pumpemasjakt === | === Pumpemasjakt === | ||
| Linje 118: | Linje 118: | ||
==Fotnoter == | ==Fotnoter == | ||
<references /> | |||
{{Artikkelkoord|61.773163|N|9.561453|Ø}}<!-- Til Nedre Rustgruva --> | |||
[[Kategori:Bergverk]] | [[Kategori:Bergverk]] | ||
[[Kategori:Sel kommune]] | [[Kategori:Sel kommune]] | ||