Skribenter
95 703
redigeringer
Det Gudbrandsdalske Bergverk - Sel kobberverk (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:59
, 30. nov. 2023ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Navnet Selsverket == | == Navnet Selsverket == | ||
3,5 km ord for Otta renner elva Ula ned i dalen. Tett inntil E6 ser vi den mektige fossen som ga vannkraft til blåsebelgene i [[Smeltehytte|smeltehytta]]. I dag brukes navnet Selsverket på området ved Ula, og det peker tilbake på tilbake til bergverkstida på 16- og 1700-tallet. Bergverket har hatt flere skrivemåter; ''Kvpferberg in Gvlbrandsdals'' kalles det på kartet fra 1647, ''Gudbrandsdaliches Bergwerk'' og ''Zells Kobberwærk'' er andre former som finnes i skriftlige kilder. Da [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] arvet verket etter sin far [[Fredrik III]] i 1664, ga han verket navnet ''Friederiksgabes Wærk''. Idag brukes gjerne navnet Sel kobberverk. | 3,5 km ord for Otta renner elva Ula ned i dalen. Tett inntil E6 ser vi den mektige fossen som ga [[vannkraft]] til blåsebelgene i [[Smeltehytte|smeltehytta]]. I dag brukes navnet Selsverket på området ved Ula, og det peker tilbake på tilbake til bergverkstida på 16- og 1700-tallet. Bergverket har hatt flere skrivemåter; ''Kvpferberg in Gvlbrandsdals'' kalles det på kartet fra 1647, ''Gudbrandsdaliches Bergwerk'' og ''Zells Kobberwærk'' er andre former som finnes i skriftlige kilder. Da [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] arvet verket etter sin far [[Fredrik III]] i 1664, ga han verket navnet ''Friederiksgabes Wærk''. Idag brukes gjerne navnet Sel kobberverk. | ||
== Geologi == | == Geologi == | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Ved Øvre Rustgruva finnes en tre meter høy grunnmur etter en hjulstue. Omkring 1665 ble det bygget en pumpemaskin for lensing av gruvene, en «vannkunst». Grunnmuren til hjulstua måler innvendig 3,8 x 10,9 meter og er muret i lokal stein. Mot SSV flukter indre mur med bakkenivå mens motsatte mur ligger ut mot bekken som fører vann ut av pumpesjakta. | Ved Øvre Rustgruva finnes en tre meter høy grunnmur etter en hjulstue. Omkring 1665 ble det bygget en pumpemaskin for lensing av gruvene, en «vannkunst». Grunnmuren til hjulstua måler innvendig 3,8 x 10,9 meter og er muret i lokal stein. Mot SSV flukter indre mur med bakkenivå mens motsatte mur ligger ut mot bekken som fører vann ut av pumpesjakta. | ||
I hjulstua sto et overfalls vannhjul med diameter på ca. 9,5 meter. Hjulet ble drevet av vann fra Damtjønne, et damanlegg ca. 800 meter lengre oppe. Dammen, som er av gammel [[Sachsen|saksisk]] type, ble bygget for å demme opp to små myrtjern. Driftsvannet ble tappet fra en damluke og ført i grøft og renne ned til pumpemaskinen. Fra hjulets krumtapp gikk det et stangfelt de ca. 35 meterne opp til pumpesjakta der en serie pumper lenset unna vannet i gruvesystemet. Sjakten var drevet ned til gruvens bunnivå slik at alt vannet samlet seg i denne sjakta. Overbergmester Johannes Barth kom fra Kongsberg og ledet byggingen av maskinen, som ble den første dokumenterte pumpemaskinen utenom Kongsberg. Anlegget med dam, hjulstue, stangfelt og pumper sto ferdig i 1665. | I hjulstua sto et overfalls [[vannhjul]] med diameter på ca. 9,5 meter. Hjulet ble drevet av vann fra Damtjønne, et damanlegg ca. 800 meter lengre oppe. Dammen, som er av gammel [[Sachsen|saksisk]] type, ble bygget for å demme opp to små myrtjern. Driftsvannet ble tappet fra en damluke og ført i grøft og renne ned til pumpemaskinen. Fra hjulets krumtapp gikk det et stangfelt de ca. 35 meterne opp til pumpesjakta der en serie pumper lenset unna vannet i gruvesystemet. Sjakten var drevet ned til gruvens bunnivå slik at alt vannet samlet seg i denne sjakta. Overbergmester Johannes Barth kom fra Kongsberg og ledet byggingen av maskinen, som ble den første dokumenterte pumpemaskinen utenom Kongsberg. Anlegget med dam, hjulstue, stangfelt og pumper sto ferdig i 1665. | ||
=== Pumpemasjakt === | === Pumpemasjakt === | ||