Det Hvite Bånd: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Litt mer historie.)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ida Wedel Jarlsberg.jpg|Ida Wedel Jarlsberg. Det Hvite Bånds første president. Fotografert i München 1877.|Friedrich Müller }}
{{thumb|Annonse fra Det Hvite Bånd i Haalogaland 21.4. 1941.jpg|Annonse fra Det Hvite Bånd på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] i [[Harstad]], 1941.}}
{{thumb|Annonse fra Det Hvite Bånd i Haalogaland 21.4. 1941.jpg|Annonse fra Det Hvite Bånd på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] i [[Harstad]], 1941.}}
'''[[Det Hvite Bånd]]''' er en kristen avholdsorganisasjon for kvinner. Den ble grunnlagt som The Women's Christian Temperance Union i [[Ohio]] i 1874, og fikk sin norske avdeling i [[1889]]. Den ble grunnlagt av komtesse [[Ida Wedel Jarlsberg]] (1855–1929) og [[Birgitte Esmark]] (1841–1897), og fikk navnet Det Hvite Bånd - Norske kvinners totalavholdsselskap.  
'''[[Det Hvite Bånd]]''' er en kristen avholdsorganisasjon for kvinner. Den ble grunnlagt som The Women's Christian Temperance Union i [[Ohio]] i 1874, og fikk sin norske avdeling i [[1889]]. Den ble grunnlagt av komtesse [[Ida Wedel Jarlsberg]] (1855–1929) og [[Birgitte Esmark]] (1841–1897), og fikk navnet Det Hvite Bånd - Norske kvinners totalavholdsselskap.  


I [[1892]] var situasjonen at det fantes fem spredte foreninger i Norge. Det ble tatt kontakt med «Unge kvinders kristelige samfunds totalafholdsforening», som da ble tatt opp i det som den gang het «Norske Kvinders totalafholdsselskab». Til sentralstyre ble valgt comtesse Ida Wedel Jarlsberg, president, frøken Birgitte Esmark, sekretær, fru Ignate Carlsen, fru E. Arbo og fru Else Holtermann. Som supleanter ble valgt frk. I Welhaven, fru professor Nielsen og prostinne E. Sark.
I [[1892]] var situasjonen at det fantes fem spredte foreninger i Norge. Det ble tatt kontakt med «Unge kvinders kristelige samfunds totalafholdsforening», som da ble tatt opp i det som den gang het «Norske Kvinders totalafholdsselskab». Til sentralstyre ble valgt comtesse Ida Wedel Jarlsberg, president, frøken Birgitte Esmark, sekretær, fru [[Ignate Carlsen (1852-1924)|Ignate Carlsen]], fru E. Arbo og fru [[Else Holtermann]]. Som suppleanter ble valgt frk. [[Ida Welhaven]], fru professor Nielsen og prostinne E. Sark.


I dag bruker organisasjonen navnet Det Hvite Bånd - Norske kvinners kristne avholdsforbund. Tidligere har organisasjonen blant annet også arbeidet for kvinners stemmerett, sedelighet, fredssaken og dyrevern. Den norske avdelinga driver i dag, utover kjerneaktiviteten blant kvinner, også med barne- og ungdomsarbeid og internasjonale prosjekter.  
I dag bruker organisasjonen navnet Det Hvite Bånd - Norske kvinners kristne avholdsforbund. Tidligere har organisasjonen blant annet også arbeidet for kvinners stemmerett, sedelighet, fredssaken og dyrevern. Den norske avdelinga driver i dag, utover kjerneaktiviteten blant kvinner, også med barne- og ungdomsarbeid og internasjonale prosjekter.  
Linje 15: Linje 16:
av [[Edvin Gangsaas]], [[Harstad]] ved «Det Hvite Bånd»s 24. landsmøte i Harstad 7. til 11. juli 1937.
av [[Edvin Gangsaas]], [[Harstad]] ved «Det Hvite Bånd»s 24. landsmøte i Harstad 7. til 11. juli 1937.


<small>''Der går et stille tog - <br />
<small>''Der går et stille tog - <br />''
fra fjelle og til strande <br />
fra fjelle og til strande <br />
med bønn på alle sprog, <br />
med bønn på alle sprog, <br />
Linje 108: Linje 109:


A m e n.<br /> 
A m e n.<br /> 
Edv. Gangsaas''</small>
Edv. Gangsaas</small>


==Galleri==
==Galleri==
Linje 119: Linje 120:
* {{WP-lenke|Det Hvite Bånd|nb}}
* {{WP-lenke|Det Hvite Bånd|nb}}
* [[Menneskevennen]] 26. november 1892.
* [[Menneskevennen]] 26. november 1892.
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{Bm}}


[[Kategori:Det Hvite Bånd|  ]]
[[Kategori:Det Hvite Bånd|  ]]
[[Kategori:Foreninger]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Kvinneforeninger]]
[[Kategori:Kvinneforeninger]]
[[Kategori:Etableringer i 1889]]
[[Kategori:Etableringer i 1889]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}