322 722
redigeringer
Det Kongelige Selskap for Norges Vel (vis kilde)
Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 13:47
, 16. jan. 2018ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Det Kongelige Selskap for Norges Vel''' ble grunnlagt i 1809 som ''Selskabet for Norges Vel'', og omtales også bare som ''Norges Vel''. Formålet er å arbeide for å fremme livs...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Selskabet for Norges Vel hadde en finger med i spillet i opprettelsen av flere institusjoner, hvorav flere senere ble overtatt av staten. I 1810 starta de innsamling til opprettelse av et universitet i [[Oslo|Christiania]], noe som var en viktig faktor bak opprettelsen av [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i 1811. Selskapet starta også opp Norges første bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter i 1810. Etter 1814 fungerte selskapet som norsk patentkontor, og de fortsatte med dette helt til staten tok over i 1886. | Selskabet for Norges Vel hadde en finger med i spillet i opprettelsen av flere institusjoner, hvorav flere senere ble overtatt av staten. I 1810 starta de innsamling til opprettelse av et universitet i [[Oslo|Christiania]], noe som var en viktig faktor bak opprettelsen av [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i 1811. Selskapet starta også opp Norges første bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter i 1810. Etter 1814 fungerte selskapet som norsk patentkontor, og de fortsatte med dette helt til staten tok over i 1886. | ||
Etter 1814 var det ikke lenger Norges plass i helstaten som var fokus, men i stedet Norges utviklingsmuligheter. [[Henrik Wergeland]] kom inn i selskapet, og brukte det som en kanal for [[folkeopplysning]]. Selskapet sto bak opprettelsen av flere landbruksskoler. De inviterte fjøsrøktere fra [[Sveits]] – [[sveiser (landbruk)|sveisere]] – hit for å undervise, og de ansatte landets første [[reiseagronom]]. Da [[Rausjødalen setermeieri]], det første samvirkemeieriet i Norge, ble etablert i 1856 var det ved hjelp av et lån fra Selskabet for Norges Vel. Slik aktivitet har selskapet også i dag, for eksempel gjennom prosjekter for å dyrke tare langs kysten til matproduksjon. | Etter 1814 var det ikke lenger Norges plass i helstaten som var fokus, men i stedet Norges utviklingsmuligheter. [[Henrik Wergeland]] kom inn i selskapet, og brukte det som en kanal for [[folkeopplysning]]. Selskapet sto bak opprettelsen av flere landbruksskoler. De inviterte fjøsrøktere fra [[Sveits]] – [[sveiser (landbruk)|sveisere]] – hit for å undervise, og de ansatte landets første [[reiseagronom]]. Da [[Rausjødalen setermeieri]], det første samvirkemeieriet i Norge, ble etablert i 1856 var det ved hjelp av et lån fra Selskabet for Norges Vel. Slik aktivitet har selskapet også i dag, for eksempel gjennom prosjekter for å dyrke tare langs kysten til matproduksjon. I 1880-åra var selskapet også med på å grunnlegge de første husholdnings- og husmorskolene. | ||
Norges Vel står bak utdelinga av [[Medaljen for lang og tro tjeneste]], som kan tildeles arbeidstakere med minst 30 års tjeneste hos samme arbeidsgiver. | Norges Vel står bak utdelinga av [[Medaljen for lang og tro tjeneste]], som kan tildeles arbeidstakere med minst 30 års tjeneste hos samme arbeidsgiver. | ||