29 014
redigeringer
formaterer bilder
Ingen redigeringsforklaring |
(formaterer bilder) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Karl XII at horse.jpg|Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft}}'''[[Det første Norgesfelttoget]]''' var et svensk felttog ledet av [[Karl XII]] i [[1716]]. Gjennom å angripe Norge ville han presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Krighandlingene foregikk i [[Oslo|Christiania]], [[Akershus stiftamt|Akershus]] og [[Smaalenene]]. Felttoget endte med svensk nederlag, og ble i [[1718]] fulgt av det mislykkede [[Det andre Norgesfelttoget|andre Norgesfelttoget]], der Karl XII falt ved [[Halden|Fredrikshald]]. | <onlyinclude>{{thumb|Karl XII at horse.jpg|Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft.}} | ||
'''[[Det første Norgesfelttoget]]''' var et svensk felttog ledet av [[Karl XII]] i [[1716]]. Gjennom å angripe Norge ville han presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Krighandlingene foregikk i [[Oslo|Christiania]], [[Akershus stiftamt|Akershus]] og [[Smaalenene]]. Felttoget endte med svensk nederlag, og ble i [[1718]] fulgt av det mislykkede [[Det andre Norgesfelttoget|andre Norgesfelttoget]], der Karl XII falt ved [[Halden|Fredrikshald]]. | |||
Angrepet startet den [[8. mars]] [[1716]]. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i Värmland inn over [[Høland]] og [[Fet]] for å rykke fram til Christiania over [[Lillestrøm]]. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant [[Carl Gustav Mörner]]. De skulle gå utenom festningene [[Fredriksten festning|Fredriksten]] og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]], og sikre [[Moss]]. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs [[Oslofjorden]], og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.</onlyinclude> | Angrepet startet den [[8. mars]] [[1716]]. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i [[Värmland]] inn over [[Høland]] og [[Fet]] for å rykke fram til Christiania over [[Lillestrøm]]. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant [[Carl Gustav Mörner]]. De skulle gå utenom festningene [[Fredriksten festning|Fredriksten]] og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]], og sikre [[Moss]]. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs [[Oslofjorden]], og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.</onlyinclude> | ||
Det norske forsvaret besto av omkring 10 000 mann fordelt på flere steder i Østlandsområdet, ledet av generalløytnant [[Heinrich Barthold Lützow]] Omkring 4500 norske soldater befant seg i Danmark. | Det norske forsvaret besto av omkring 10 000 mann fordelt på flere steder i Østlandsområdet, ledet av generalløytnant [[Heinrich Barthold Lützow]] Omkring 4500 norske soldater befant seg i Danmark. | ||
==Trefningen i Høland== | ==Trefningen i Høland== | ||
Etter å ha sikret [[Kongstorp]] møtte Karl XII forlegningen på Høland, ledet av oberst [[Ulrich Christian Kruse]]. I [[trefningen i Høland]] ble den norske motstanden knust, og det så ut til at veien lå åpen for svenskene. Men et kraftig snøvær, på toppen av den dype snøen som allerede kledde området, førte til at svenskene ble sittende fast i tre dager. Lützow sendte sine skiløpere mot Christiania, og man kunne dermed forberede seg på angrepet. Skansene på [[Gjelleråsen]] og [[Bakåsen]] ble utstyrt og bemannet, mens styrker ble trukket tilbake vest for [[Glomma]]. I Smaalenene samlet man styrker i Fredrikstad og Fredrikshald. | Etter å ha sikret [[Kongstorp]] møtte Karl XII forlegningen på Høland, ledet av oberst [[Ulrich Christian Kruse]]. I [[trefningen i Høland]] ble den norske motstanden knust, og det så ut til at veien lå åpen for svenskene. Men et kraftig snøvær, på toppen av den dype snøen som allerede kledde området, førte til at svenskene ble sittende fast i tre dager. Lützow sendte sine skiløpere mot Christiania, og man kunne dermed forberede seg på angrepet. Skansene på [[Gjelleråsen]] og [[Bakåsen]] ble utstyrt og bemannet, mens styrker ble trukket tilbake vest for [[Glomma]]. I Smaalenene samlet man styrker i Fredrikstad og Fredrikshald. | ||
==Trefningen ved Bakåsen== | ==Trefningen ved Bakåsen== | ||
{{thumb|Bakås skanse Oslo 2.jpg|Del av [[Bakås skanse (Oslo)|Bakås skanse]] ved Ellingsrud i Oslo.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Den [[12. mars]] kunne svenskene igjen rykke fram mot Christiania. Den eneste veien som var mulig å ta var gjennom passene ved Bakåsen og Gjelleråsen, og i [[Bakås skanse (Oslo)|trefningen ved Bakåsen]] ble svenskene slått tilbake. Et frontalangrep ville blitt for kostbart, og Karl XII måtte snu. Han tok med seg styrkene over [[Øyeren]] og sørover til [[Spydeberg]]. Den [[14. mars]] nådde de [[Hølen]], der de møtte Mörner. Mange av soldatene var syke eller utmattede, og måtte etterlates i [[Moss]], men det var nå en større styrke, omkring 7000 mann, som igjen marsjerte mot Christiania. | Den [[12. mars]] kunne svenskene igjen rykke fram mot Christiania. Den eneste veien som var mulig å ta var gjennom passene ved Bakåsen og Gjelleråsen, og i [[Bakås skanse (Oslo)|trefningen ved Bakåsen]] ble svenskene slått tilbake. Et frontalangrep ville blitt for kostbart, og Karl XII måtte snu. Han tok med seg styrkene over [[Øyeren]] og sørover til [[Spydeberg]]. Den [[14. mars]] nådde de [[Hølen]], der de møtte Mörner. Mange av soldatene var syke eller utmattede, og måtte etterlates i [[Moss]], men det var nå en større styrke, omkring 7000 mann, som igjen marsjerte mot Christiania. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Angrepet på Christiania== | ==Angrepet på Christiania== | ||
Den [[21. mars]] angrep svenskene Christiania. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakkholmen]]. Styrken gikk i land ved [[Bygdøy]], og ventet til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]]. Der fant de at byen hadde blitt evakuert, og Karl XII kunne dermed ta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde som en del av den norske krigsplanen; i stedet for å risikere et nederlag ble byen oppgitt slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk Lützow oppført [[Gjellebekk skanse]], som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], der man kunne ta inn styrker fra Danmark. | Den [[21. mars]] angrep svenskene Christiania. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakkholmen]]. Styrken gikk i land ved [[Bygdøy]], og ventet til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]]. Der fant de at byen hadde blitt evakuert, og Karl XII kunne dermed ta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde som en del av den norske krigsplanen; i stedet for å risikere et nederlag ble byen oppgitt slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk Lützow oppført [[Gjellebekk skanse]], som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], der man kunne ta inn styrker fra Danmark. | ||
==Beleiringen av Akershus festning== | ==Beleiringen av Akershus festning== | ||
{{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII i 1716.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Etter å ha tatt byen innledet svenskene [[beleiringen av Akershus festning]]. Festningen var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. Et forsøk på å slå seg gjennom til Drammen, [[trefningen ved Gjellebekk]], mislyktes. I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Når våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport. | Etter å ha tatt byen innledet svenskene [[beleiringen av Akershus festning]]. Festningen var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. Et forsøk på å slå seg gjennom til Drammen, [[trefningen ved Gjellebekk]], mislyktes. I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Når våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport. | ||
| Linje 26: | Linje 25: | ||
==Første slag om Moss== | ==Første slag om Moss== | ||
Etter at isen hadde brutt opp ble det enda viktigere å kontrollere forsyningsruter på land. Den [[26. mars]] sto [[første slag om Moss]], der norske styrker fra Fredrikstad angrep byen med hell. | Etter at isen hadde brutt opp ble det enda viktigere å kontrollere forsyningsruter på land. Den [[26. mars]] sto [[første slag om Moss]], der norske styrker fra Fredrikstad angrep byen med hell. | ||
| Linje 32: | Linje 30: | ||
==Andre slag om Moss== | ==Andre slag om Moss== | ||
{{thumb|Moss Andre slag i Moss minneplate.JPG|Minneplaten på torget i Moss over det andre slaget i byen.|[[Chris Nyborg]] (2006)}} | |||
Med seieren i trefningen ved Nordkleiva hadde de norske styrkene kommet på offensiven, og når man også hadde fått de etterlengtede forsterkningene fra Danmark var det mulig å ta kontroll over forsyningslinjene. Den [[23. april]] sto [[andre slag om Moss]], som avskar styrkene i Christiania fra nye forsyninger fra Sverige. | Med seieren i trefningen ved Nordkleiva hadde de norske styrkene kommet på offensiven, og når man også hadde fått de etterlengtede forsterkningene fra Danmark var det mulig å ta kontroll over forsyningslinjene. Den [[23. april]] sto [[andre slag om Moss]], som avskar styrkene i Christiania fra nye forsyninger fra Sverige. | ||
| Linje 42: | Linje 40: | ||
==Angrepet på Fredrikshald== | ==Angrepet på Fredrikshald== | ||
{{thumb|Dynekilen 2012.JPG|Fjorden Dynekilen, hvor sjøslaget fant sted 8. juli 1716.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Mens svenskene i sin opprinnelig plan hadde gått forbi Fredriksten festning, så de nå festningen og byen som en nøkkel til å vinne i Sør-Norge. [[Angrepet på Fredrikshald 1716|Angrepet på Fredrikshald]] ble innledet [[4. juli]]. Etter at det først gikk mot svensk seier satte haldenserne fyr på byen, og 500 svensker falt. | Mens svenskene i sin opprinnelig plan hadde gått forbi Fredriksten festning, så de nå festningen og byen som en nøkkel til å vinne i Sør-Norge. [[Angrepet på Fredrikshald 1716|Angrepet på Fredrikshald]] ble innledet [[4. juli]]. Etter at det først gikk mot svensk seier satte haldenserne fyr på byen, og 500 svensker falt. | ||