Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923: Forskjell mellom sideversjoner

m
Mellomlagring
(Mellomlagring)
 
m (Mellomlagring)
Linje 35: Linje 35:
Biskop Støren sa etter dette at det var særs viktig å beholde en grundig kristendomskunnskap i skolen. Det gjaldt å få en samlet framstilling av hva kristendom er, mente bispen.
Biskop Støren sa etter dette at det var særs viktig å beholde en grundig kristendomskunnskap i skolen. Det gjaldt å få en samlet framstilling av hva kristendom er, mente bispen.
Simensens resolusjonsforslag fikk det høyeste stemmetall normalplanen hadde fått ved noe menighetsmøte. Skoledirektør i [[Nordland]] og [[Troms]], [[Tøger Hagemann]] kom på kveldsbesøk til Harstad-kommunistenes hotell og takket Simensen for innsatsen, og før denne æresbevisning hadde en gruppe yngre prester uttrykt stor glede over at de kunne gi sin egentlige mening til kjenne gjennom Simensens forslag.
Simensens resolusjonsforslag fikk det høyeste stemmetall normalplanen hadde fått ved noe menighetsmøte. Skoledirektør i [[Nordland]] og [[Troms]], [[Tøger Hagemann]] kom på kveldsbesøk til Harstad-kommunistenes hotell og takket Simensen for innsatsen, og før denne æresbevisning hadde en gruppe yngre prester uttrykt stor glede over at de kunne gi sin egentlige mening til kjenne gjennom Simensens forslag.
I de påfølgende pressereferater og debatter omkring møtet var det rimeligvis en del aviser som ga til kjenne at de syntes at «Kommunistrepresentanten Simensen hadde fått for fritt spillerom". Ja, det var til og med de som mente at på et møte i Nord-Norge burde det kun være menn av nordnorsk herkomst som skulle uttale seg! Da tenkte man muligvis lenger enn til Simensen som var født i Buskerud. Prost Devold som ble oppfattet som en liberal forkynner var nemlig fra Ålesund. Sistnevnte hadde blant annet uttalt seg både mot legmannsvirksomheten og indremisjonen, og han mente at vekkelser var en uting.
I de påfølgende pressereferater og debatter omkring møtet var det rimeligvis en del aviser som ga til kjenne at de syntes at «Kommunistrepresentanten Simensen hadde fått for fritt spillerom". Ja, det var til og med de som mente at på et møte i [[Nord-Norge]] burde det kun være menn av nordnorsk herkomst som skulle uttale seg! Da tenkte man muligvis lenger enn til Simensen som var født i [[Buskerud]]. Prost Devold som ble oppfattet som en liberal forkynner var nemlig fra [[Ålesund]]. Sistnevnte hadde blant annet uttalt seg både mot legmannsvirksomheten og indremisjonen, og han mente at vekkelser var en uting.
Avisa Nordlandsnytt på Melbu som var organ for det nye sosialdemokratiske parti var meget fornøyd med at møtet behandlet «så viktige saker som den kirkelige situation og de kirkelige enhetsbestræbelser, vor daapspraksis m.v.». Høyre-avisa Harstad Tidende hadde også fokus på de genuint religiøse forhold; biskop Størens åpning etterfulgt av trosbekjennelsen fikk en nær hel spaltehøyde. Men i forhold til skismaet som oppsto mellom Devold og emissær Rydningen fikk referenten ikke med seg annet enn at Rydningen uttalte seg mot kirkelige reformer. Skolebestyrer Bjørhovdes innledning om Kristendomsundervisningen i skolen var ellers detaljert referert, med vekt på det horrible i å senke timetallet i kristendomsundervisningen. Redaktør Simensens forsvar av normalplanen fikk et par linjer før møtets vedtak i saken ble presentert. Seinere refererte Harstad Tidende mer fra Det kirkelige stiftsmøte. Da var det igjen høykirkelige saker som var i fokus, men nå fikk man vite at «ungdomsprest pastor Rollnes (Ibestad) hadde uttalt at «kommunistrepresentanten Simensen var urettferdig behandlet». Dette var er total misoppfatning, etter som Rollnes var en av de som argumenterte sterkest mot Simensens under konferansen.  
Avisa Nordlandsnytt på [[Melbu]] som var organ for det nye sosialdemokratiske parti var meget fornøyd med at møtet behandlet «så viktige saker som den kirkelige situation og de kirkelige enhetsbestræbelser, vor daapspraksis m.v.». Høyre-avisa Harstad Tidende hadde også fokus på de genuint religiøse forhold; biskop Størens åpning etterfulgt av trosbekjennelsen fikk en nær hel spaltehøyde. Men i forhold til skismaet som oppsto mellom Devold og emissær Rydningen fikk referenten ikke med seg annet enn at Rydningen uttalte seg mot kirkelige reformer. Skolebestyrer Bjørhovdes innledning om Kristendomsundervisningen i skolen var ellers detaljert referert, med vekt på det horrible i å senke timetallet i kristendomsundervisningen. Redaktør Simensens forsvar av normalplanen fikk et par linjer før møtets vedtak i saken ble presentert. Seinere refererte Harstad Tidende mer fra Det kirkelige stiftsmøte. Da var det igjen høykirkelige saker som var i fokus, men nå fikk man vite at «ungdomsprest pastor Rollnes (Ibestad) hadde uttalt at «kommunistrepresentanten Simensen var urettferdig behandlet». Dette var er total misoppfatning, etter som Rollnes var en av de som argumenterte sterkest mot Simensens under konferansen.  
Alliansen mellom kommunistredaktøren og prost Devold manifesterte seg ved at innlegget som Devold holdt på Stiftsmøtet ble trykt i Folkeviljen. Det startet mandag 7. mai og fortsatte så 9., 14., 18., 24. og ble avsluttet mandag 28. mai 1923. Slik kan man gå ut fra at redaktøren brukte Devold som forsvar mot kreftene som så ham som en utsending fra «en annen verden».
Alliansen mellom kommunistredaktøren og prost Devold manifesterte seg ved at innlegget som Devold holdt på Stiftsmøtet ble trykt i Folkeviljen. Det startet mandag 7. mai og fortsatte så 9., 14., 18., 24. og ble avsluttet mandag 28. mai 1923. Slik kan man gå ut fra at redaktøren brukte Devold som forsvar mot kreftene som så ham som en utsending fra «en annen verden».
Lokal skolepolitikk
Lokal skolepolitikk
Skribenter
53 254

redigeringer