Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923: Forskjell mellom sideversjoner

I de påfølgende pressereferater og debatter omkring møtet var det rimeligvis en del aviser som ga til kjenne at de syntes at «Kommunistrepresentanten Simensen hadde fått for fritt spillerom". Ja, det var til og med de som mente at på et møte i [[Nord-Norge]] burde det kun være menn av nordnorsk herkomst som skulle uttale seg! Da tenkte man muligvis lenger enn til Simensen som var født i [[Buskerud]]. Prost Devold som ble oppfattet som en liberal forkynner var nemlig fra [[Ålesund]]. Sistnevnte hadde blant annet uttalt seg både mot legmannsvirksomheten og indremisjonen, og han mente at vekkelser var en uting.

Avisa Nordlandsnytt på [[Melbu]] som var organ for det nye sosialdemokratiske parti var meget fornøyd med at møtet behandlet «så viktige saker som den kirkelige situation og de kirkelige enhetsbestræbelser, vor daapspraksis m.v.». Høyre-avisa Harstad Tidende hadde også fokus på de genuint religiøse forhold; biskop Størens åpning etterfulgt av trosbekjennelsen fikk en nær hel spaltehøyde. Men i forhold til skismaet som oppsto mellom Devold og emissær Rydningen fikk referenten ikke med seg annet enn at Rydningen uttalte seg mot kirkelige reformer. Skolebestyrer Bjørhovdes innledning om Kristendomsundervisningen i skolen var ellers detaljert referert, med vekt på det horrible i å senke timetallet i kristendomsundervisningen. Redaktør Simensens forsvar av normalplanen fikk et par linjer før møtets vedtak i saken ble presentert. Seinere refererte Harstad Tidende mer fra Det kirkelige stiftsmøte. Da var det igjen høykirkelige saker som var i fokus, men nå fikk man vite at «ungdomsprest pastor Rollnes (Ibestad) hadde uttalt at «kommunistrepresentanten Simensen var urettferdig behandlet». Dette var er total misoppfatning, etter som Rollnes var en av de som argumenterte sterkest mot Simensens under konferansen.  

Alliansen mellom kommunistredaktøren og prost Devold manifesterte seg ved at innlegget som Devold holdt på Stiftsmøtet ble trykt i Folkeviljen. Det startet mandag 7. mai og fortsatte så 9., 14., 18., 24. og ble avsluttet mandag 28. mai 1923. Slik kan man gå ut fra at redaktøren brukte Devold som forsvar mot kreftene som så ham som en utsending fra «en annen verden».

Lokal skolepolitikk

Det er påtagelig hvor ofte skolespørsmålet relatert til religionsundervisningen kom opp i arbeideravisa Folkeviljen. Slik hadde det vært i en lengre periode nå, ja helt fra da redaktør Simensen tiltrådte i januar 1922, etter skismaet i Hammerfest der han var redaktør av Vest-Finmarken Socialdemokrat, og hvor han ledet de fagorganiserte og politisk aktive i det som seinere er gått inn i historien som Revolusjonen i Hammerfest. Men etter stiftsmøtet fikk nok saken enda større aktualitet. Rett ofte fikk leserne seg forelagt lederartikler som mante foreldre, foresatte og samfunnsengasjerte medmennesker til å ha oppmerksomheten festet mot skolen. Like etter at Devolds siste artikkel fra Bodø-møtet hadde stått på trykk kom en ny leder der redaktøren viser til at i Sverige skulle nå religionsundervisningen være to timer i uka på hvert klassetrinn. Der hadde de gått bort fra den «dogmatiske undervisning» og endret den til historisk religionsundervisning. Katekismen med forklaringer var avskaffet som lærebok, nå skulle den kunne brukes som historisk dokumentasjon på reformasjonen – på linje med annen kirkehistorisk litteratur.  

Argumentasjonene Simensen la for dagen i Bodø, og de han kolporterte på lederplass i Folkeviljen, på agitatoriske folkemøter enten de var i regi av Arbeiderpartiet eller Harstad Arbeidersamfund, var til forveksling lik de Andreas Hanssen hadde presentert i sin brosjyre Arbeiderpartiet og Religionsundervisningen. Mye tyder altså på at redaktør Simensen hadde studert Hanssens brosjyre godt før han dro til Bodø. Blant annet brukes begrep som «dogmatisk undervisning» og «religionsundervisningen i fare» sammen med henvisninger til den svenske erkebiskop.

Mange kommuner innførte normalplanen omtrent som den var, andre brukte den som norm for ei mer sjølstendig planutforming. I Nord-Norge meldte for eksempel avisa Folkeviljen den 23. april 1923 at Ibestad skolestyre hadde satt ned en komité på sju medlemmer som skulle utarbeide ny undervisningsplan på basis av den nye normalplanen. Den 7. mai 1923 hadde avisa ei ny skolemelding: Redaktør Simensen som og var formann i Harstad Arbeiderparti hadde holdt et foredrag på Fauskevåg skole der møtet fattet en resolusjon til Trondenes skolestyre om å innføre den nye normalplanen i skolene i Trondenes herred – uten endring av planens religionsundervisningsanbefalinger. Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922 satte som mål at elevene skulle utvikle stemme og øre og lære å synge sanger og salmer «riktig, rent og vakkert». Kan dette ha vært et av de punkt der kirka og arbeiderbevegelsen møttes? Ut fra den felles interesse som Andreas Hanssen kalte «å møtes – om end fra motsatte kanter – i kamp for en reform». Salmer skulle altså ikke bare læres, men også framføres rent og vakkert. Innenfor den bevisste del av arbeiderklassen var dette også om å gjøre, som ledd i den reint allmenne dannelsesprosess rett mange av bevegelsens talsmenn sto i bresjen for.

Mye tyder på at Hanssen ”kunne mer enn sitt Fadervår”. I tidsrommet 1924 – 1927 var han «reisende taler» for I. O. G. T. Til Sør-Troms kom han i oktober 1924. Det nylig etablerte NKP-organ i Harstad, Dagens Nyheter meldte i den forbindelse at «[N]aar nu stortingsmand Andreas Hansen onsdag aften kl halv 7 skal holde foredrag om den avholdspolitiske situationen i Metodistkirken, saa er han en saa dygtig foredragsholder at alle bør gaa og høre ham. Vi henleder ogsaa Kvæfjordingernes opmerksomhet paa hans foredrag dersteds”.  

*Arbeidernes leksikon bind I, II, III; IV, V og VI. Oslo 1933-36

*Dokka, Hans-Jørgen: Fra allmueskole til folkeskole. Oslo 1967

*Eftestøl, O. A.: Kristendomsundervisningen i landsfolkeskolen etter den nye normalplanen. Kristiania 1923

*Eriksen, Alfred (red): Norges kirke og presteskap ved 900-årsjubileet. Oslo 1930

*Forarbeid til Normalplan for grunnskolen, Innstilling I fra Normalplanutvalget av 1967, Oslo 1970

*Hansen, Arvid G.: Skolen, kirken og dogmerne. Kristiania (u.å.) 1915

*Hansen, Arvid G.: Skole og kristendom. Kristiania 1918

*Hanssen, Andreas: Arbeiderpartiet og Religionsundervisningen. Kristiania 1918

*Mediås, Odd Asbjørn: Skoledirektørembetet i Norge 1860-1992. Oslo 1996

*Kokkvoll, Arne: Av og for det arbeidende folk. Oslo 1981

*Kristiansen, Gunnar E.: Sigurd Simensen Kommunist og pressemann. Masteroppgave i historie, Universitetet i Tromsø, våren 2006  

*Kristensen, Arnolf: Rød mai, da verdensrevolusjonen banket på i Hammerfest. Oslo 1977

*Midtsundstad, Arvid: Bakgrunn og forarbeid til normalplanen for landsfolkeskolen av 1922. Utarbeidelse av planen og den betydning planen fikk. Hovedoppgave i pedagogikk, Universitetet i Oslo 1974

*Normalplan for landsfolkeskolen, Utarbeidet av skoledirektørene og representanter for lærerstanden. Utgitt av Kirke og undervisningsdepartementet. Kristiania 1922

* Simensen, Sigurd: I stille og storm, upubliserte memoarer i Edv. Bulls arkiv ved NTNU 1963  

*Statsarkivet i Tromsø:  Biskopen, eske 247 : «Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923».

*Nordlands bondeblad, Sandnessjøen 18.april 1923

*Nordlandsnytt, Melbu 17. april 1923