Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923: Forskjell mellom sideversjoner

Avisa Nordlandsnytt på [[Melbu]] som var organ for det nye [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti|sosialdemokratiske parti]] var meget fornøyd med at møtet behandlet «så viktige saker som den kirkelige situation og de kirkelige enhetsbestræbelser, vor daapspraksis m.v.». Høyre-avisa Harstad Tidende hadde også fokus på de genuint religiøse forhold; biskop Størens åpning etterfulgt av trosbekjennelsen fikk en nær hel spaltehøyde. Men i forhold til skismaet som oppsto mellom Devold og emissær Rydningen fikk referenten ikke med seg annet enn at Rydningen uttalte seg mot kirkelige reformer. Skolebestyrer Bjørhovdes innledning om Kristendomsundervisningen i skolen var ellers detaljert referert, med vekt på det horrible i å senke timetallet i kristendomsundervisningen. Redaktør Simensens forsvar av normalplanen fikk et par linjer før møtets vedtak i saken ble presentert. Seinere refererte Harstad Tidende mer fra Det kirkelige stiftsmøte. Da var det igjen høykirkelige saker som var i fokus, men nå fikk man vite at «ungdomsprest pastor [[Peder Ragnvald Berg Rolnes]] (Ibestad) hadde uttalt at «kommunistrepresentanten Simensen var urettferdig behandlet». Dette må ha vært en total misoppfatning, etter som Rolnes var en av de som argumenterte sterkest mot Simensens under konferansen.  

Alliansen mellom kommunistredaktøren og prost Devold manifesterte seg ved at innlegget som Devold holdt på Stiftsmøtet ble trykt i Folkeviljen. Det startet mandag 7. mai og fortsatte så 9., 14., 18., 24. og ble avsluttet mandag 28. mai [[1923]]. Slik kan man gå ut fra at redaktøren brukte Devold som forsvar mot kreftene som så ham som en utsending fra «en annen verden».

== Lokal skolepolitikk ==