Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Satt inn bilder) |
m (Flyttet bilde) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Kristendomsundervisning i grunnskolen == | == Kristendomsundervisning i grunnskolen == | ||
Den vedtatte normalplanen anbefalte å senke rammetimetallet for kristendomsundervisningen til 3-4 timer i uka i forhold til gjeldende plan. Flere mente at dette i verste fall ville føre til at landsens ungdom ville få langt mindre undervisning i faget, etter som byskolene hadde undervisning i inntil 40 uker hvert år. Landsfolkeskolene kunne nemlig ha bare 20 ukers undervisning per år. Derved ble landsfolkeskolene tilgodesett med bare 60 – 80 timer religion i året, mens byskolebarna fikk 120 timer. | Den vedtatte normalplanen anbefalte å senke rammetimetallet for kristendomsundervisningen til 3-4 timer i uka i forhold til gjeldende plan. Flere mente at dette i verste fall ville føre til at landsens ungdom ville få langt mindre undervisning i faget, etter som byskolene hadde undervisning i inntil 40 uker hvert år. Landsfolkeskolene kunne nemlig ha bare 20 ukers undervisning per år. Derved ble landsfolkeskolene tilgodesett med bare 60 – 80 timer religion i året, mens byskolebarna fikk 120 timer. | ||
| Linje 34: | Linje 33: | ||
== Kristenkommunisme? == | == Kristenkommunisme? == | ||
[[Bilde:Nils Bjørhovde.jpg|thumb|Skolebestyrer Nils Bjørhovde ble en av biskopens menn på Stiftsmøtet i Bodø 1923.(Ukjent fotograf)]] | |||
Skolesjef ved [[Harstad folkeskole]], [[Nils Bjørhovde]] var neste hovedinnleder. Han brukte to timer på å forklare den positive betydningen som Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme hadde hatt for hans utvikling som kristen og menneske. | Skolesjef ved [[Harstad folkeskole]], [[Nils Bjørhovde]] var neste hovedinnleder. Han brukte to timer på å forklare den positive betydningen som Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme hadde hatt for hans utvikling som kristen og menneske. | ||
I den påfølgende debatt bemerket Simensen at å undervise på et så dogmatisk grunnlag kunne lede til at barna forkastet hele kristendommen. Hvis derimot religionens historie ble lagt til grunn, der alle religioner ble tatt med etter den størrelse og betydning de hadde, ville barna få et grunnlag å danne sin livsanskuelse på, og de ville ha noe fast å holde seg til. Slik ville kristendommen, på grunn av sin større etiske verdi, komme til å innta førsteplassen, mente han. | I den påfølgende debatt bemerket Simensen at å undervise på et så dogmatisk grunnlag kunne lede til at barna forkastet hele kristendommen. Hvis derimot religionens historie ble lagt til grunn, der alle religioner ble tatt med etter den størrelse og betydning de hadde, ville barna få et grunnlag å danne sin livsanskuelse på, og de ville ha noe fast å holde seg til. Slik ville kristendommen, på grunn av sin større etiske verdi, komme til å innta førsteplassen, mente han. | ||